Ikke lenge etter jeg hadde konstatert at sommerens første skikkelige lavtrykk nærmet seg kysten, ringer telefonen og Klaas sier han vil opp hit for å prøve bølgene på jærkysten.
To dager senere møtes vi på Brusand, og moroa begynner. Selv om vinden er neste påland, får vi en super økt med mye hopping. Tweaka pushlooper og høye baklengser er ikke noe vi er vant til å se her borte, så det blir veldig inspirerende å seile når slike ting blir gjort. Senere på kvelden seilte vi i sørenden av Brusand, der det var relativt drøye forhold. To meter shorebreak og noe syke ramper på utsiden gjorde at man kunne hoppe så høyt man ville -eller torde. Også påfølgende noen heftige svømmeturer etter utstyret.
Dagen etter fant vi en ny plass enda lenger sør som viste seg å være en liten men morsom bølge som rullet innover på baksiden av en øy. Veldig kastete vind, men vinden var derimot skrått fra land så det var prefekt for bølgeritt.
Etter et par timer her, begynnte det å hølje ned og vi bestemte derfor å vente til kvelden med å seile igjen, da jeg hadde en følelse av at «Spot y» ville virke. Det var en hel gjeng som seilte på Refsnes på dagen, og vi ble nesten lurt uti der, men tok sjansen på å vente i tilfelle «y» begynnte å fungere, og det gjorde det heldigvis. Det som var greit for oss, var at alle var slitne etter å ha seilt Refsnes hele dagen, så de få som fikk det med seg, fikk en uforglemmelig økt i solnedgangen i supre forhold!
Vindretningen var perfekt, og det var bare å plukke bølge etter bølge helt til solen gikk ned i havet og det var på tide å gi seg. Alt i alt noen inspirerende og herlige dager på sjøen, og forhåpentligvis en forsmak på høsten som er like rundt hjørnet.
