Statistikken viser til samlivsbrudd og problemer på hjemmebane. Mannen skal avsted på kort varsel igjen og arbeidsgiver får melding om sykdomsfravær. Det skjer hver gang. Melding om nordvestlig stiv kuling på kysten av Lista skaper ringvirkninger i samfunnet.
For tredje helg på rad slo den beryktede nordvesten inn på Lista sør i Norge. Høstens lavtrykk har kommet i en god bane, og denne gang var det meldt opp mot fem meter bølger. Det var hyggelig å se de igjen. Ikke bare bølgene, men de samme menneskene som tydeligvis alltid dukker opp. De som var der i fjor på samme værmelding. Tidligere verdenscupseiler Frithjof Opsal regnes som fast inventar. Det samme gjør Terje Tuft. Ivan Christoffersen og Endre Espeland fra Tønsberg luktet lavtrykket lang vei. Pekka og Jørgen var på plass. Robert Torkildsen har kort vei fra Kristiansand og Per Christian Brodschöll bor jo på spotten. Den rutinerte kiteren Rune Karlsrud fikk seg fri fra hjemmet kl 03.15 lørdag og tok med seg det beste. Glenn Aspen og Fri Flyts representant hadde planlagt dette lenge, selv om overmakten nok ikke var like oppdatert.
Big Friday er og blir et begrep innen vår verden, og denne fredagen er nok ikke et unntak fra regelen. Vi hadde et par turer hit ned i fjor som nok blir stående i surfernes historiebok i mange år, men det var visse elementer som også gjorde dette til kandidat for en stor fredag. Nemlig vinden. Været var ikke helt stabilt, og etter å ha seilt en stund fullstendig overrigget, Terje Tuft og jeg, smalt det inn en vindkule fra helvete. Min ellers lille 5 kvm kite var på vei inn i en jetmotor. Aldri før har jeg vært i nærheten av for mye vind med denne kiten. Det røsket og dro så vilt at jeg var i tvil om duken ville holde. Terje lå i vannet og tviholdt på utstyret så det ikke skulle blåse vekk. Vi var i trøbbel. Vinden brysket seg mot orkan styrke og blåste inn skrekkelige grimaser i ansiktene våre.
Så roet det seg og vi fikk tilbake kontrollen. Været vekslet hele tiden og plutselig slo regnet inn sammen med en ny vindkule. Det pisket og slo, mens et lag av hvitt vann føyket over havet. Plutselig var vi på fjellvidda i full storm og en regnbue spente seg opp rett foran oss. Var vi i himmel eller helvete? ”Hjelp”!
Denne dagen ble nok ikke av de mest episke, men det er noe spesielt ved å kjenne naturen i kroppen. Bølgene dro seg opp i mastehøyde og windsurferne ble overrigget med mikroskopiske 3,7 kvadratsmeter seil.
Så var det bare å vente på lørdagen. Da skulle det visst blåse litt mindre og løye utover dagen. Det passet bra. Sola skinte, men det var klart at høsten var på vei. Vinden hadde stått på til det søvnløse hele natten og morgenen etter ble det forsatt rigget til de minste seilene. 10-12 windsurfere opplevde dager man har lengtet etter gjennom hele sommeren. Fine sett med bølger opp mot 4-5 meter er førsteklasses næring for dette folket.
Senere ble det kollektiv forflytning opp til Pisserenna, som i en god periode skiltet med et rent swell og minkende sideshore vind. Noen surfere fikk også fatt i gode bølger på renna. En oppløftende avslutning for de som fortsatt hadde krefter igjen.
