Paul Aunaas reagerer på uttalelsen til skireparatør Bjørn Jarle Kleppen, som tidligere hevdet at bygling, altså bruk av smørejern til å varme opp og smelte voksen på skiens såle, er bortkastet arbeid.
– Belegget er en tett plast uten porer, det kan rett og slett ikke trekke til seg voks. Du kan ikke «mette» en såle, sa Kleppen til Fri Flyt.
I stedet anbefalte skireperatøren å bruke tørrvoks og rotorbørste.
Paul Aunaas sukker litt oppgitt over påstanden om at belegget under skien ikke kan mettes.
Han begynte som alpinkonsulent i Swix på deltid i 1988 og de siste 25 årene har vært selger i selskapet. I løpet av denne perioden har han deltatt i produktutvikling, vært tekstforfatter av smøremanualer, fungert som support under en rekke NM og Worldcup og vært servicemann for hopplandslanget, og jobbet som smører for snowboardere under fire OL, Artic Challenge, og X Games.
Aunaas forklarer at det finnes to typer skisålebelegg: Ekstruderte belegg som brukes på ski og brett i lavere prisklasser, og sintrede belegg som er dyrere. Det er på sintrede belegg varmvoksing er relevant, ifølge Aunaas.
Høye krav til snøaktiviteten
– Det ekstruderte belegget tar ikke til seg voks, men det sintrete gjør det. På det sistnevnte har varmvoksing absolutt noe for seg. Når Kleppen anbefaler tørrvoks og rotorbørste, så er vi jo på racingnivå. Da snakker han til folk som som stiller høye krav til snøaktiviteten sin og investerer i ski med sintrede belegg, sier Aunaas.
Han legger til at sintrede belegg siden 70/80-tallet har vært omtalt som belegget som tar til seg voks.
– Etter så mange år så er det en grunn til at man fremdeles bruker smørejern i grunnprepareringen, understreker Swix-selgeren.
De to beleggene
– Før vi går videre, kan du forklare forskjellen på sintret og ekstrudert belegg?
– Det ekstruderte belegget kaller jeg akebrettbelegg. Det er et dønn hardt og slitesterkt plastprodukt, som hovedsakelig brukes på rimeligere ski og snowboard. Dette belegget produseres under ganske høy varme, og får dermed det vi kaller krystallinske egenskaper. Det betyr at molekylene i stoffet er veldig strukturerte, omtrent som en kortstokk. Når molekylene i plasten er tilordnet slik så får du ikke plass til smøring mellom molekylene. Voksen blir liggende oppå og flyte, forklarer Aunaas.
Når det gjelder denne typen belegg er han enig i at det er lite poeng i å bruke smørejern og varme. Men Aunaas mener det blir noe ganske annet med sintrede belegg.
– Denne beleggtypen brukes på alt av dyrere ski og snowboard, og har helt andre egenskaper når det gjelder voksopptak. Også sintrede belegg er laget av poletylen, men er i tillegg tilsatt 10-12 prosent karbon black. I stedet for å bruke høy varme brukes høyt trykk under produksjonen, noe som har gitt belegget navnet sitt. Å sintre betyr nemlig å presse. Det sintrede belegget har også et krystalinsk område, men i tillegg har det et område vi kaller amorft. Det interessante er at når du tilsetter varmeenergi i belegget med et smørejern, så skaper det bevegelse i det amorfe området. Når molekylene rører på seg så kan voksene legge seg mellom dem. Det blir som når fuktighetskrem absorberes av huden.
På denne typen ski og brett mener han absolutt smørejernet og varmvoksingen kommer til sin rett.
Produsentenes posisjonering
Aunaas mener det har oppstått en kamp om historien etter at fluor forsvant fra skismøringen.
– Det er sikkert 40 produsenter som forsøker å posisjonere seg med sin historie om hvordan ting fungerer. Og så trekker ryktene ned i lokalmiljøene og blir etablerte sannheter. Men jeg er opptatt av å ha et faglig perspektiv på hva som fungerer best når det gjelder prepping av ski, sier Aunaas.
Han har forståelse for at mange turalpinister synes det blir for mye styr å holde på med bygling. Da går det an å ta noen snarveier.
– Når du for eksempel er på topptur om våren, og vet at det blir slush og våte forhold utpå dagen, kan du legge på et tynt lag eller coating med flytende universalvoks, la den tørke et et par minutter og polere.
Men han understreker at all tørr eller flytende pålegging har en begrenset varighet.
– Voksen legger seg som en hinne eller «coating» på toppen. Det er verken en mekanisk eller en kjemisk binding til belegget. En indikator på dette er at belegget blir fort grått, og det grå belegget glir dårligere, forklarer smøreveteranen.
Han understreker at for å skape trygghet og støtte mot isete underlag i fjellet, så er bruk av enkle filprodukter og metoder på stålkantene viktig for snøopplevelsen.
