De norske værmodellene henger ikke med på endringer i atmosfæren, ifølge værekspert Henrik Espedal.
Du vil helst ikke bli truffet av lyn og derfor få en klar beskjed i forkant dersom det er fare for slikt.
Eller hvis du skal på sjøen: En vindrose kan oppstå i forbindelse med kraftige byger.
Hva om båten kastes rundt midtfjords? Det kan bli fatalt. Men du får beskjed om byger i forkant fra værvarslene, ikke sant? I hvert fall de kraftige?
Henrik Espedal har mastergrad i økologi og vegetasjonshistorie med
geomatikk og jordobservasjon som støttefag. Han er særlig opptatt av
hvordan skadebranner påvirker økosystemene, vær og klima.
Noe har skjedd med presisjonen til værmeldingene og sesongvarslene de siste årene.
Klimaforsker Erik Kolstad sa nylig til avisen BT at det nå virker som om værmodellene ikke alltid henger med. Det viser seg også i sesongvarslene fra klimavarsling.no som har slått feil de siste to somrene. Men Kolstad sier noe annet som jeg tenker er et clue: Værmodellene er basert på fortidens vær.
De fleste har sikkert fått med seg at varmere luft kan holde på mer vann. Men det har hendt noe annet de siste årene som kan være med å forklare det «nye været» som ikke oppfører seg slik været gjorde før.
Særlig i 2023 med regnstormen «Hans» som nok var kraftigere enn det som kan forklares med varmere luft alene. I tiden etter Hans fikk både Oslo, Bergen og Kristiansand uanmeldte tordenbyger. Bergen fikk en he uventet timesrekord for nedbør og oversvømmelser etter styrtregn. Og så er det disse utallige, bagatellmessige små- og mellomstore bygene som ikke får en eneste avisoverskrift, men ofte et «søren og, skulle det ikke være opphold i dag?»
NASA har fra 2011 av skutt opp flere satellitter som bærer instrumentet VIIRS, Visible Infrared Imaging Radiometer Suite. Sammen med NOAA (National Oceanic and Atmospheric Administration) sine sensorer og overvåkningsfly følger de nøye med på et bestemt fenomen som de sier endrer værmønstre. De følger rett og slett med på røyk og andre partikler fra villbranner, krigshandlinger, kullkraftverk, vulkaner også videre.
Det har blitt mye mer røyk de siste årene på grunn av enorme branner på alle kontinenter, unntatt iskontinentet Antarktis. Og det har blitt store endringer i værmønstrene.
Brannrøyk fra skogbranner henger sammen med været. Mikroskopiske partikler fra branner og andre prosesser og fenomener har nemlig en livsviktig oppgave på vår lille planet: Å sørge for at det er skyer som kan regulere jordens energibalanse mot solens kraftige stråler, og å sørge for at det regner og snør slik at vi har nedbør over land til mat- og kraftproduksjon, rafting og skikjøring.
Partiklene gir nemlig fuktigheten i atmosfæren noe å feste seg på, slik at det kan dannes skyer. Skyer er egentlig samlinger av større eller mindre vanndråper eller ispartikler, derfor kaller vi slike partikler bare dråpekjerner.
Når det ganske brått blir ekstremt mye mer av én type dråpekjerne enn det har vært så lenge vi har samlet atmosfæredata, så burde vi ikke bli så overrasket over at atmosfærens fysikk og kjemi – og dermed været – endres.
Røykpartikler er nemlig spesielt gode til å redusere stabiliteten til atmosfæren slik at det kan dannes kraftige byger. Det kan du lese mer om her.
Men de store organisasjonene NOAA i USA og værsenteret i Reading, England som lager globale værvarsler med modellene GFS og ECMWF, ligger ganske langt fremme i å forstå hva endringene i atmosfæren betyr.
De har i lengre tid regnet på og med alder, type og fordeling av partikler i atmosfæren og hvordan dette virker inn på værutviklingen.
Jeg fulgte med på GFS mot ECMWF da Østlandet nylig fikk svært mye regn på tampen av september-hetebølgen. Begge varslet ekstreme nedbørsmengder.
Nedbør-radarene avslørte imidlertid, så vidt jeg kunne se, at GFS traff mest presist på det som faktisk skjedde da Innlandet fikk tyngst nedbør og de største flomproblemene.
Selv om disse er globale, grovkornede værmodeller, så treffer de godt på store, regionale værsystemer. På grunn av koblingen mot aerosolprognosene kan de forutse nedbør som regionale værmodeller ikke nødvendigvis fanger opp.
Disse værmodellene tør også å spå været langt frem i tid. Her leder GFS med sitt 14 dagers varsel.
Når du sjekker Yr, er det egentlig en av tre forskjellige værmodeller du får prognoser ifra. Tredagersvarselet i Norge og Norden kommer enten fra MEPS eller AROME Arctic. YR sitt timevarsel etter det, eller utenfor Norden, kommer alltid fra ECMWF.
MEPS og AROME Arctic er beregnet i et fint rutenett på 2,5 x 2,5 km. Det gir i utgangspunktet god presisjon. Finmasket rutenett er faktisk en av grunnene til at du som regel kan stole mer på innenlands værtjenester hjemme eller i det landet du er på tur i.
Men disse regionale modellene som Yr bruker har en stor svakhet. De er ikke sensitive for svingningene i aerosolnivået (røykpartikler, sulfat etc.). I stedet brukes en «tabellverdi» for aerosolnivåer etter sesong.
Det betyr at hvis den virkelige aerosolverdien er høyere eller mye høyere enn verdien som legges til grunn for prognosen, får vi rett og slett bomvarsler.
Særlig, vil jeg tro, når luftfuktigheten er høy. Husk at det er dråpekjerner sammen med vanndamp som gir skyer og nedbør. Hvis luften har lite partikler kan det altså være høy luftfuktighet, men nesten ikke dannes skyer.
Er det derimot mye av begge deler kan vi få kraftige byger og ekstremhendelser hvis forholdene ellers ligger til rette for det.
Siden atmosfæren over Norge de siste årene har blitt truffet av mye røyk i mange episoder hvert år, er det ikke noe rart at vi også har fått mange bomvarsler.
Jeg skulle gjerne vært flue på veggen hos den tyske værtjenesten, Deutsche Wetter Dienst. For mens jeg selv har målt flere værmodeller opp mot hverandre, amerikanske GFS mot europeiske ECMWF – og de norske – Storm mot Yr – og i mitt stille sinn forbannet dem alle fordi de ikke har klart å forutse kraftige byger og tordenvær som har gitt selv erfarne fjellfolk problemer – har jeg oppdaget at denne ICON-DWD har overdrevet hvor mye tordenvær som skulle komme.
For all del, det er ikke bra å overdrive heller. Men så var det den toppturen vi planlegger.
Kanskje er det en lang og strabasiøs tur hvor det ikke er så lett å komme seg i ly hvis uværet treffer, når skyene plutselig mørkner over deg. I disse tilfellene kan du få en indikasjon på forhånd om tordenvær fra ICON-DWD – og som du ikke får så mye som et hint av fra de andre. En indikasjon som sier. Utsett, utsett!
Har den tyske værmodellen, som du blant annet kan se med appene Windy eller Ventusky et mer sofistikert sett med ligninger for «dynamikk» eller «fysikk» som beskriver prosessene i atmosfæren bedre enn konkurrentene?
Er det røyken de forstår bedre, eller er modellen mer finmasket og tar hensyn til terrengvariasjoner i mer detalj?
Det finnes et vell av informasjon om de ulike modellene online. Trolig finnes forklaringen på ICONs nyttige overdrivelse der.
Selv om vår nasjonale værmodell henger etter på et viktig punkt for å gi en presis værmelding, har den så mange andre gode kvaliteter at jeg selv bruker den.
Men på grunn av den ene store svakheten som blant annet gjorde at fjellet Storen plutselig fikk en uanmeldt vinterstorm natten til 26. juli 2024, anbefaler jeg en «kvalitativ» tilnærming før du planlegger tur:
Sjekk YR eller en annen norsk værtjeneste
Bruker du appene Windy eller Ventusky, finner du YR sine modeller for Skandinavia under navnet MEPS eller AROME Arctic, avhengig av hvilket område du ser på. Husk at den fjerde dagen er det ECMWF du ser varsel fra i YR sitt timevarsel.
Sjekk NASA worldview
Har kan du se dagens røykdata og prøv å visualisere hvor eventuell røyk vil bevege seg i de avgjørende timene på din tur.
Merk at røykdata samles kun én gang om dagen av hver av satellittene i 13-14 tiden og er tilgjengelig online i 15-tiden.
I denne saken finner du video med en oppskrift i bruk av NASA Worldview.
Sjekk CAMS-data
NASAs rådata brukes av EUs luftforurensingsorgan CAMS til å lage aerosolprognoser. Disse kan du se med Windy. Velg aerosol og/eller PM 2.5, som er gruppen hvor de minste minste røykpartiklene vil befinne seg. Sjekk også SO2 fra blant annet branner og vulkaner, som også omdannes til dråpekjerner (sulfat).
AI-vær?
AI-baserte værvarsler er data-drevet i stedet for å være basert på komplekse ligninger og regnestykker som må løses på enorme superdatamaskiner. De hviler derfor tungt på oppførselen til fortidens vær.
Der finner de mønstre og relasjoner i værutviklingen og bruker dette til å forutse hvordan været vil utvikle seg videre. Disse spør: Hva pleier å skje videre med været med dette utgangspunktet?
Man skulle tro disse ville bli «stuck» når atmosfærekjemien endrer seg. Men slike algoritmer kan i prinsippet fôres med nye værdata og vil trolig raskt lære seg å forstå værutviklingen når det er mye partikler i atmosfæren.
AI er visstnok best på korttidsvarsling, men avisen Washington Post skamroste i fjor Google sin værtjeneste Graphcast som da hadde skåret bra også på et 10 dagers varsel og på å varsle ekstremvær og hvilket spor orkaner ville følge.
Mens for meg så det ut Graphcast sin presisjonen ble markant dårligere etter at utbrudd-serien på Island startet i 18. desember 2023.
Hvis min observasjon er riktig, er det ikke underlig, for utbruddene starter alltid med et stort SO2-utslipp. Hele 32 000 tonn ble sluppet ut hver dag i det første utbruddet. Det kan tenkes at Google sin AI-modell hadde lite trening på værutviklingen slike tilfeller. Det er ikke så rart for det er hele 800 år siden forrige serie med sprekkutbrudd i dette området tok slutt.
Merk også: Etter det femte utbruddet, som startet 29. mai 2024, ble sommermåneden juni kaldere enn vårmåneden mai på flere målestasjoner i Sør-Norge. Det var første gang siden målingene startet for 80 år siden at noe slikt hadde inntruffet.
Nå skal det sies at mai ble varm i Sør-Norge. Men også det kan knyttes til røyk. Den kom fra øst og sørøst og har vandret mest over land mot oss. Med lite fuktighet og mye aerosol i luften, så vil dråper – hvis de dannes i det hele tatt – bli for små til å falle. Nedbør blir da undertrykket og vi går glipp av avkjølingen nedbør gir. Slik leser i hvert fall jeg situasjonen med mine brannøkolog-briller.
Det er verdt å følge nøye med på utviklingen på Island, for det kan komme enda ett og kanskje to utbrudd til på denne siden av nyttår.
Hva om beregningene av værprognosen starter med ruskende gal input?
Det å kjenne detaljene i værmodellene kan gjøre det lettere for deg å vurdere hvor godt hold det kan være i varselet. Husk at det ligger enormt mange observasjoner til grunn, for eksempel skydekke målt med satellitter og lufttrykk og temperatur målt med værballonger, værbøyer på havet og så videre.
Men hva ser du selv på himmelen eller på bakken? Kanskje legger Yr til grunn at det er barmark der hvor du er, men så ser du selv at det ikke stemmer.
Da kan du gjøre din egen kvalitative vurdering av varselet i timene fremover. Temperaturen må ha vært hakket lavere enn YR spådde for at nedbøren ble hvit og la seg, i stedet for å renne vekk og etterlate en mørkere overflate.
Da er forskjellen i albedo, altså hvor mye solenergi som reflekteres tilbake til rommet, stor og statusen for beregning av den videre værutviklingen kan bli basert på et falskt premiss dersom det ikke korrigeres.
En slik «svikt» i forståelsen av nå-været kan nok lettere skje på et sted hvor det ikke finnes en offisiell målestasjon, som i min hjemkommune. Da blir heller ikke slike avvik oppdaget og korrigert.
Et siste tips når det gjelder å velge værmodell for din tur, er derfor å sjekke om det er en målestasjon på stedet du skal til. Er det ingen, bør du tenke at varselet er litt mer usikkert.
Vi må nok vente en stund for at røyk, Sahara-støv, og sulfat fra den gjenoppståtte vulkanismen ved Grindavik på Island skal bli forstått bedre og skikkelig inkorporert i YR sine værmodeller. Men i denne saken kan du lese at meteorologene er i gang.
Enn så lenge, god tur med en kvalitativ tilnærming til været.
Og husk: Skulle nettet falle ut, eller mobilen gå i svart, finnes det råd for å forutse værutviklingen selv om du teknologisk er havnet i steinalderen. Det får blir tema en annen gang.
Alle abonnement gir full tilgang til hele vårt digitale univers. Det inkluderer Fri Flyt,
Terrengsykkel, UTE, Klatring, Landevei og Jeger sine nettsider og e-magasin.
Abonnementet fornyes automatisk etter bindingstiden. Si opp når du vil, men senest før perioden utløper.
Friflyt.no har daglig dekning av det som skjer i skianlegg og toppturområder, og vi dekker debatter og dilemmaer om alt fra snøskred til klimaendringer. Om sommeren skriver vi om aktiviteter skifolk er opptatt av når det ikke er snø på bakken, som vannsport og sykkel.
På friflyt.no finner du også Fri Flyt sine skitester og mer enn 750 guider til toppturer.
Har du spørsmål?
Fri Flyt gir deg reportasjer, nyheter og forbrukerstoff om ski og andre bratte aktiviteter, hovedsaklig med norsk natur som arena.
Magasinet Fri Flyt kommer 8 ganger i året, med sykkel, friluftsliv og klatring på sommerstid, og ski og topptur om vinteren.
Redaksjonen arbeider etter Redaktørplakaten. Holdninger og meninger i Fri Flyts reportasjer er ikke nødvendigvis i tråd med redaksjonens syn.
Fri Flyt har ikke ansvar for innhold på eksterne nettsider som det lenkes til. Kopiering av materiale fra Fri Flyt for bruk annet sted, crawling, skraping, indeksering (for eksempel tekst og datamining) er ikke tillatt uten avtale.
Org.nr: 979754582
Fri Flyt AS
Postboks 1185 Sentrum
0107 Oslo
Tlf: 21 04 77 45 (8-16 man-fre)
kundeservice@friflyt.no
Vi svarer raskt på mail.
Tlf: 21 95 14 20 (9-10 tirsdag og torsdag)
Fri Flyt utgis av Fri Flyt AS | Postboks 1185 Sentrum, 0107 Oslo
Ansvarlig redaktør og daglig leder: Anne Julie Saue | Redaktør: David Andresen | Journalister: Tore Meirik | Christian Nerdrum | Henning Reinton (magasinansvarlig)
Salgssjef Fri Flyt AS: Robert Robertsen
