Derfor går snøværet i loop

Det er jetstrømmen styrer lavtrykksbaner og høytrykkdannelser.

Jetstrømmen – en svær elv av luft 10 000 meter over oss– skiller den kalde lufta i nord fra den varme lufta i sør på kloden. 

– Den slynger seg som en slange gjennom rommet. Jeg ser for meg jetstrømmen som den Mario Kart-banen der de er i verdensrommet, sier Maria Sand, som har doktorgrad i meteorologi og jobber i Cicero.

Dette styrer vinterværet

Jetstrømmen kan flytte på seg og innta litt ulike former– rettere eller mer bølgete.

– Hvor man er i forhold til jetbølgene styrer hva slags vinter du får. Kanskje er du et sted i verden der det er et veldig nedbørsrikt mønster med mye snø, eller du kan være et annet sted på jetstrømmen som er preget av varmluft og lite snø, sier Jennifer Francis til Fri Flyt.

Les også

Snør det hos deg? Les vår test av pudderski

Pudderdagene er skisesongens høydepunkt, og når snøen ligger dyp og myk, er et par brede løssnøplanker det beste verktøyet. Fri Flyt har testet pudderski for topptur og heisbasert skikjøring.

Hun er professor på Rutgers University og en av verdens fremste forskere på 'fastlåste værmønstre'.

En vinter for noen år tilbake var hagen utenfor vinduet hennes på Cape Cod full av snø.

Så fortsatte det å snø.

Så fortsatte det å snø enda mer.

– Vi hadde så mye snø at det smadret alle rekorder. Venner og familie var ikke fornøyd med meg, for de vet hva slags forskning jeg gjør. Det var helt klart et fastlåst værmønster vi hadde da. Og de ga meg skylda, sier Jennifer Francis på Skype.

– Passer den vinteren inn i forskningen din?

– Jeg tror det. Vi hadde et jetstrømmønster den vinteren som ga tørke i California og vedvarende vintervær med snø hos oss. Jeg tror at klimaendringene gjorde værmønsteret den vinteren mer fastlåst enn det ville ha vært uten.

Les også

Slik påvirker La Niña vinteren

Væreksperter melder om at vi går inn i en ny La Niña-vinter. For store deler av verden har dette stor betydning for temperaturer og nedbør, men hvordan blir det i Norge?

Hva driver jetstrømmen?

Det som driver jetstrømmen er i hovedsak forskjellen i temperatur mellom nord og sør.

Mange av de varmeste årene noensinne målt er fra de de ti siste årene. Men planeten varmes ikke jevnt. Longyearbyen har i gjennomsnitt blitt over 3 grader varmere i gjennomsnitt over de siste 50 årene.

Og med et varmt Arktis blir temperaturforskjellen nord-sør mindre. Dermed blir jetstrømmen blir svakere og følger en enda mer bølgete vei.

– Den går som en full mann gjennom gatene, forklarer Sand.

Når jetstrømmen blir svakere, er det lettere for et høytrykk å bite seg fast.

Og været blir låst i et mønster over lengre tid.

Finnes det eksempler vintere som har blitt preget av dette i Norge?

Ifølge Francis er svaret: Ja.

Den rare vinteren

Vinteren 2013/14. Vanligvis drar østlendinger til vestlandet for å finne løssnø. Denne vinteren var det motsatt. Plutslig måtte løssnøekspressen kjøre motsatt vei – ikke fra Hemsedal til Myrkdalen, men fra Myrk til Hemsedal.

– Vinteren 14 var helt sprø, sier Sand.

Det lå et høytrykk over Norge og Sverige som ga østavind og tørt, fint vær på Vestlandet. Dermed var det gressbrannfare midtvinters langs store deler av kysten.

Samtidig, andre steder på den nordlige halvkule:
England opplever nedbørsrekord i januar.
Nordøst-USA er rekordkaldt.

– Teorien til Francis sier at det vil bli flere slik vintere, sier Sand.

Det vil si: Ikke akkurat lik den i 2014 – men at det vil bli flere vintere der været blir låst i et mønster.

– Alle typer vær som varer lenge nok kan føre til ekstreme utslag: Tørke, flom. Det er OK å ha noen uker med tørke eller regn – men når det begynner å bli måneder med samme vær kan det få ekstreme utslag, sier Francis.

– Er vinteren i 2014 et eksempel på teorien din?

– Ja, den passer inn i mønsteret.

– Hvor sikker kan du være?

– Det er snakk om sannsynligheter. Det beste vi kan gjøre er å snakke om sannsynligheter for at været går inn i langvarige mønstre. Vi kan ikke forutse hvor for eksempel et langvarig høytrykk kommer til å forme seg, men sjansen øker for at været vedvarer i et mønster av et slag, sier Francis.

Sand synes teoriene til Francis er spennende, men sier det er for tidlig å konkludere.

Hun forklarer at man det bare er de siste 20 årene der man har data den raske varmingen av Arktis og jetstrømmen. Og i klimaforskning er 20 år lite tid.

– Og så er det mye støy i modellene: Det er så mye som styrer jetstrømmene. For eksempel er havtemperatur viktig, sier Sand.

En ting er sikkert: Det blir mer nedbør

Mens forskningen rundt langvarige værmønstere som følge av klimaendringene ennå er ganske fersk, sier Sand at en ting er sikkert:

– Alle klimamodellene viser mer nedbør i framtida.

– Hvorfor?

– Fordi ved varmere temperaturer blir det mer damp i atmosfæren. Du kan allerede se en økning i nedbøren i Norge. Spørsmålet er bare om det kommer som regn eller snø, sier Sand.