Gir mye rognebær mer puddersnø?

Det var mye rognebær i fjor høst også, og mye snø mange steder. Men sa ikke en av mytene at rogna aldri skulle bære tung bør to ganger – så hvis det var mye bær i fjor høst, vil det bli en snøfattig vinter i år? 

La oss gå ett år tilbake og se hva ekspertene mente om den kommende vinteren.  

Da var forskerne i villrede etter at været snudde sesongvarselet for sommeren 2023 på hodet.

Kunne det være sommerfugleffekten, at en mindre påvirkning på systemet langt unna hadde fått det hele til å bikke?

Meteorologene: – Vi kan ikke si noe sikkert

Nettstedet klimavarsling.no sendte i september 2023 ut en melding om at de ikke kom til å lage sesongvarsel for høsten i Norge fordi de måtte få oversikt over modellenes treffsikkerhet.

Måneden etter uttalte Meteorologisk institutt til TV2 at 2023 sine siste måneder trolig ville bli milde.  

Hvordan vinterværet skulle bli på nyåret 2024 ble betegnet som vanskelig å beregne.  Det kunne bli enten varmt eller kaldt.

For fjorårets sterke El Niño i Stillehavet – som betyr at det frigis mye varme til atmosfæren som påvirker store deler av jorden – gir egentlig ikke klare føringer for den norske vinteren i noen retning. Den nøkterne vurderingen for fortsettelsen av vinteren var altså: Vi kan ikke si noe sikkert. 

Feil spørsmål

Rognebærene gav meg en slags «moralsk støtte» da jeg med  et helt annet utgangspunkt i starten av september i fjor hevdet at det kunne bli en kald vinter.

Jeg merket meg også at det var store mengder frukt i fjor og det ble skrevet mye om det.

Men som botaniker visste jeg også godt at meteorologene avviste at det kunne si noe om snømengdene påfølgende vinter. 

Det var imidlertid noe som gjorde at jeg begynte å tenke på om det var selve spørsmålet som var feil.  

Jeg fikk etter hvert nyss om hva koblingen til rogna kunne være. Men uavhengig av den rike fruktsettingen, hadde jeg allerede falt ned på at det kunne bli kaldt i Norge.  

Det var etterdønningene av hendelsene i Australia sommeren 2019/2020 som satte meg på sporet.  

De påfølgende tre årene ble det nemlig kaldere enn forventet på den sørlige halvkule. La Niña, som er den kalde fasen av sirkulasjonen i Stillehavet, ble av en eller annen grunn forsterket.  

Forskerne som greiet ut årsaken til dette landet på en forbløffende konklusjon:  

Røykpartikler fra de voldsomme brannene i 2019/20-sesongen hadde ført til blokkering av sollyset.

Effekten av dette var så stor  at temperaturen sank både i atmosfæren og i havet. Til og med sirkulasjonsmønstrene ble endret begge steder. 

Mens brannene stod på, var det liten tvil om at det var en voldsom hendelse.

På satellittbilder og med NASAs røyk og varmesensorer ombord i blant annet NOAA-satellittene, kunne man tydelig se brannene og hvordan røyken spredte seg jorden rundt. Det var aldri tidligere registrert så mange branner med varme nok til å løfte røykpartikler helt opp i stratosfæren. 

Australia-hendelsen åpnet forskernes øyne for at villbranner kunne ha samme avkjølende virkning som store vulkanutbrudd.

Og det var dette som gjorde at jeg stusset på tampen av sommeren i fjor. For det var rekordstore branner i Canada og mange tilfeller av stratosfærisk spredning av røyken. 

Brannene raste ennå i starten av september 2023. Den røde hane hadde herjet siden våren og allerede i juni skjønte man at brannrekorden ville bli slått.

Virkningen av megabrannene begrenset seg ikke til Canada, for røyken kom til Norge og Europa i så høye konsentrasjoner at EUs luftforensningsorgan CAMS slo full alarm.

Også folk i Norge gjorde forbløffet sine observasjoner. En juni-morgen i Haugesund  var det tydelige, skittenbrune striper på himmelen over havet. Det har jeg som brannøkolog bare sett etter større, lokale branner.

Røyken hadde innhyllet New York noen dager i forveien og så drevet tvers over Atlanterhavet med jetstrømmen. Det var både fascinerende og skremmende. 

De store mengdene med røykpartikler og den voldsomme spredningen fikk meg altså til å tenke: Vil det samme skje på den nordlige halvkule som på den sørlige halvkule etter megabrannene der?

Ville solen blokkeres og dermed forrykke jordens energibalanse slik at atmosfære, land og hav kunne bli kaldere? 

Så klart!

For brann er brann og atmosfære er atmosfære og naturlovene er allmenngyldige var mitt resonnement. 

Vi vet alle hva som skjedde.  

Det ble svært kaldt og blant annet Oslo satte kulderekord med 31 minusgrader. Videre  ble det mange store snøfall. Vestlandet slapp heller ikke unna, og det ble flere kuldeperioder der til tross for at Atlanterhavet var rekordvarmt. 

Les også

Pudderalarm i Oslo

Med ujevne mellomrom slår Oslo til med fantastiske vinterdager.

Det bringer oss tilbake til rogna og greinene som var tunge av frukt i fjor høst. Var myten nå bekreftet? Mye frukt er lik mye snø? 

For å svare, må vi gå til Australia en siste gang.  

For det var flere merkelige ting som skjedde i 2020. I Stillehavet ble det en voldsom algeoppblomstring. Men mangel på plantenæring i form av jern burde gjøre en slik megablomstring umulig. 

Hvor kunne jernet ha komme fra? Algene var synlige fra verdensrommet og dekket et område like stort som landet down under.

Det var gjerne et hint i seg selv. I hvert fall oppdaget forskerne at røyken fra de voldsomme brannene i Australia var kilden til jern og annen plantenæring som kunne forklare en «megabloom».

Røyken spredte seg jorden rundt og gjødslet alger langt unna. Igjen er atmosfære atmosfære, brann er brann og plante er plante, enten den er i havet eller på land. Rogna har rett og slett mye frukt fordi den har fått påfyll med gjødsel! Sånn må det være, tenkte jeg. 

Derfor: God fruktsetting har dermed samme årsak som avkjølingen av atmosfæren som kan gi mer vinterlige forhold, nemlig røykpartiklene.

Vi vet nemlig at de faller ned med nedbør eller som tørt nedfall over både land og hav. 

Faktisk er partikler fra branner viktige som en av mange typer dråpe- og iskjerner.

Uten slike vil det verken dannes skyer eller nedbør, ifølge NASA.

Mangel på skyer kan gi tørke og varmebølger. De er helt vesentlige for jordens energibalanse.

Det riktige spørsmålet blir dermed:

Varsler mye rognebær en kald vinter? 

Jeg tolker i hvert fall dette slik: Rogna varsler ikke mye eller lite snø. Men mye bær kan varsle om kulde – eller om én type påvirkning i en kompleks atmosfære som kan trekke i kjøligere retning. 

Blir det kjøligere og kaldt nok,  blir det mye eller lite snø avhengig av om luften har med seg mye eller lite fuktighet. Det igjen avhenger av andre faktorer, for eksempel hvilken retning det blåser mest fra. Kommer luften fra fra hav eller land? 

Hypotesen som en masterstudent bør undersøke nærmere er denne:

Vintre som følger på år der det er mye frukt på rogna, er gjennomgående kaldere enn vintre som følger på år med lite frukt.

Samtidig kan en undersøke om vintre som følger på år der atmosfæren har blitt eksponert for mye brannrøyk er  gjennomgående kaldere enn vintre som følger på år med lite røyk. 

Noe interessant jeg oppdaget i fjor høst, var at snø begynte å legge seg i Sibir tidlig i oktober. 

Ved slutten av måneden var det hvitt. Dette er interessant, for slike år med Sibir-oktobersnø gir ofte kalde år i Norge.

Jeg tenker at tidlig kulde i Sibir godt kan være korrelert med mye partikler fra villbranner, som igjen kan være korrelert med fruktmengdene på rogn. 

Kalde vintre uten rognebær

Masterstudenten kan også notere seg at vinteren 2021 ble kald. Men da hadde Indre Akershus blad begynt vinterspekulasjonen høsten 2020 ved å slå fast at det var ekstremt lite rognebær.

Det ble altså kald vinter til tross for lite bær. Men her kan årsaken være røyk likevel: Husk brannene i Australia det samme året. Røyken vandret jorden rundt der i sør, og har ikke tilført noe særlig med plantenæring i nord, Men den forsterket La Niña.

La Niña-år har en tendens til å være år med kaldere vintre i Norge. 

Det kan sikkert også skje at megabranner som gir røyk i stratosfæren også kan bryte ut så sent i sesongen at de ikke rekker å påvirke fruktmengdene på rogn, men likevel fører til blokkering av solstårling og kan øke skydannelsen. Da vil det også  kunne være lite rogn før en kald vinter. 

Det vi må forstå er dynamikken i det hele. Men la oss ikke slippe snømengde helt likevel. For: 

Hvis det er generelt lite røykpartikler om vinteren, vil det trolig bli generelt mindre nedbør på grunn av mangel på dråpekjerner/iskjerner.

Derfor kan det være en kobling mellom mye bær og mye snø/nedbør likevel. 

Norges mange ulike klimasoner

For å slå det fast, trengs det nok mye lengre og mer stedsspesifikk registrering av fruktmengder på rogn  enn vi har tilgjengelig nå. Så må vi også huske at vi har et langstrakt land med ulike klimaregioner. 

Sørvestlandet er vintermildt, mens andre regioner kan regne med vinter. I Rogaland har mye rognebær betydd lite snø.

Hvis det er veldig mildt blir det selvsagt lite snø. Men det kan fortsatt bli mye nedbør i form av regn, men det sier ikke mytene noe om, så vidt jeg vet. 

På Østlandet har mye rognebær betydd mye snø. Der er det til gjengjeld også mye kaldere enn i Rogaland. Så kaldt at kulden  aldri uteblir helt. Da kan mye nedbør bety mye snø.  

Med litt grundigere og geografisk differensiert sammenstilling av data for nedbør, temperatur, og bær kan «de gamle» i ulike deler av landet med tiden muligens få litt oppreisning. 

Les også

Guide til offpiste i Røldal

OFFPISTEGUIDE: Hver vår pågår frikjøring i verdensklasse i de bratte fjellsidene i Røldal, og ingen steder i landet får mer snø. Tidlig på vinteren gjelder det å treffe med været, for å nyte godbitene trenger du god sikt.

Værtegn som viktige verktøy 

Det som er helt sikkert er at bøndenes overlevelse i tidligere tider ble styrket av deres kunnskap om værtegn. 

De vurderte når det var trygt å  slå og hesje bare ved  å se på himmelens farge og skyer eller mangel på dem og å «kjenne på været».

De kunne vurdere om det ville bli  væromslag, storm eller stille hvis de hadde tenkt seg  på havet. 

Hadde de hatt øyne på jorden fra høyt der oppe, slik vi har med SUOMI NPP, NOAA21 og andre satellitter, ville de nok også ha «koblet» fenomenene etter hvert, også. 

Hvordan blir vinteren 2024? 

Hvis vi velger kuldehypotesen som beslutningsgrunnlag kan vi slå fast at det er bare å sørge for mye ved til vinteren. 

Rogna ser nemlig ut til å bære enda mer frukt enn i fjor.

Det rimer jo, bokstavelig talt, for 2024 er et heftig brannår, ikke bare i Nord- og Mellom-Amerika, men også i Sibir, Europa og i Afrika. 

Vi drar også med oss en del av partiklene fra fjorårets branner. Disse kan som sagt gjøre seg gjeldende i mange år og siden vi får stadige påfyll kan vi anta at vi er inne i en serie med kalde vintre. 

Ja, så mye brann er det at jeg bare kaller det en branndemi, altså en verdensomspennende brannepidemi og vi har bare så vidt begynt å forstå hvilken betydning det har for vær og klima. 

At det også egentlig brenner for lite og på feil måte får bli et tema en annen gang.

Henrik Espedal er økolog, brannrisikoanalytiker og daglig leder i Ecoservices.

LES OGSÅ

Derfor går snøværet i loop

Hvorfor kommer ofte snøværet uke etter uke, igjen og igjen til akkurat samme kant av landet? Bli kjent med fenomenet 'fastlåste værmønster'.

Branner i Canada endrer norsk vær

Store branner langt unna påvirker været hos oss og kan gi uvær i fjellet, på sjøen – og alle steder imellom.   

Bruk NASA til å sjekke været

Ingen værmeldingstjeneste er perfekt. Men med disse triksene kan du få et enda mer nøyaktig værvarsel dit du har tenkt deg.