Under X Games i Hafjell i helga ble det nye X Games-formatet for alvor kjent for publikum og TV-seere (selv om det først ble innført i Aspen i år). Istedenfor den tradisjonelle dømmingen, hvor du blir dømt for hvert element i det beste av et eller to runs, er det nå et helhetsinntrykk over hele jammet, 25 minutter, som teller.
Det gis ikke scores underveis, og dommerne står fritt til å endre rekkefølgen helt til det kåres en pall. Det skjønner vi, seerne, utøverne, publikum og trenerne lite av. Gi oss det gode gamle systemet med poeng tilbake. Med spenning og konkurranse i fokus.
Les også denne saken: Øystein Bråten: – Blir fint med en pause fra konkurranser nå
Vi får fortsatt gåsehud av å tenke på øyeblikket der Andreas Håtveit ventet på scoren for sitt siste run. Etter å ha vunnet kvalifiseringen stod han alene igjen på toppen som sistemann. I reneste Hollywood-dramaturgi landet han et tilnærmet perfekt run som uten tvil var verdig en pallplass, men var det nok til seier?
Under X Games i helga klødde landslagstrenerne seg i hodet, journalister fra nasjonal media sod som store spørsmålstegn, utøverne slet med å forstå, speaker på arenaen forstod heller ikke hva som egentlig skjedde. Hvordan i alle dager skal da publikum forstå hva som foregår?
Hvor mye påvirker en kræsj helheten? Kan du vinne konkurransen med to gode runs? Det er kjedelig å ikke vite om den siste kjøreren har en reell sjanse til å vinne eller ikke. Freeski kan absolutt trenge et nytt format som verdsetter kreativitet, rails og variasjon. Men å fjerne poengesummer er ikke retning å gå.
Å gjøre konkurranseaspektet av freeski mer subjektivt og mindre transparent høres for oss ut som en skivebom. Når over femtens års erfaring fra sporten ikke er nok til å forstå hva som foregår i konkurransen, hvem skal da forstå?
– Jeg liker scores best, og det tror jeg også publikum gjør, konstaterte Birk Ruud til Fri Flyt etter sølvet lørdag kveld.
X Games er den største eksportøren av freeski ut mot folket. Det var også de i sin tid som innførte dømmingsystemet hvor utøverne ble bedømt for hvert enkelt element, og som etter hvert run ga en samlet score. Den høyeste vant til slutt – og det var stort sett spenning til døra. Utøverne måtte spent vente på scoren nederst, og konkurransen ble sjeldent avgjort før siste utøver hadde kjørt. Nå er spenningen borte. vi forstår at kreativitet og variasjon skal verdsettes, men det må gjøres forståelig.
Når den gjennomsnittlige TV-seer endelig var i ferd med å få et forhold til formatet og konkurransen, må de på nytt lære seg en relativt uforståelig sport. Det hjelper neppe på interessen.
Så vær så snill X Games. Gi oss poengsummene tilbake. Ta oss med inn i dommerbua, forklar oss hva som foregår. Bygg opp under spenningen av en idrettskonkurranse, la publikum forstå. Ikke la utøverne være statister i et show der alt handler om å få mest mulig snurr per minutt TV-tid.
