– Hovedproblemet slik vi ser det er at mesteparten av midlene går til noen få ressurssterke og tradisjonelle idretter. De egenorganiserte idrettene og bredden av befolkningen er i liten grad involvert når lokale aktivitets- og anleggsmidler prioriteres og fordeles, sier daglig leder i Tverga, Lisa Mari Watson til Fri Flyt.
Den tidligere generalsekretæren i Snowboardforbundet (nå Brettforbundet) har gjennom den nyopprettede organisasjonen Tverga sendt inn sine innspill til regjeringen. De behandler en ny idrettsmelding – og der mener Watson det er på høy tid at egenorganisert idrett før større plass – og en større del av kaka.
– Grepene som må gjøres er ganske enkle. For det første må de bevilge mer penger til utradisjonelle aktivitetsflater og aktivitetstilbud. For det andre må det bli en større satsing på nærmiljøanlegg som treffer bredt. For det tredje må vi få mer medvirkning og behovskartlegging i lokale prioriteringsprosesser. Og til sist trenger vi flere ordninger som støtter opp under de gode initiativene utenfor rammen av den organiserte idretten, sier Watson, som understreker at dette ikke er et angrep på andre idretter.
– Vi mener at vi sammen dekker et større behov og at vi utfyller hverandre for å sikre at alle skal mulighet til å drive med idrett og fysisk aktivitet.
Les også denne saken om da det ble invitert til møte om egenorganisert idrett. Even Sigstad har også engasjert seg om egenorganisert idrett.
– Men hva er egentlig egenorganisert idrett?
– Det finnes ikke en klokkeklar definisjon på hva egenorganisert idrett er. Det vi vet er at begrepet egenorganisert idrett og fysisk aktivitet dekker en stor bredde av aktiviteter. Begrepet kan favne om alle aktiviteter og idretter som gjøres i fjell, skog, mark, byer, tettsteder, i spesialanlegg og i lufta! Disse aktivitetene skiller seg fra organisert idrett ved at personene som er i aktivitet velger å ta regien på og kontrollen over sin egen aktivitet, sier Watson, som også samarbeider med forskningsmiljøer for å finne en god definisjon på begrepet.
Watson nevner skate, klatring, randonee, topptur, parkour, tricking, nyere sykkelaktiviteter, streetdans, elvepadling, kiting og calisthenic som eksempler på denne typen aktiviteter.
I sine innspill kommer Tverga og Watson med fire konkrete tiltak. Innspillet ble sendt inn rett før nyttår, og regjeringen jobber nå med den nye idrettsmeldingen.
– Den forrige idrettsmeldingen fra 2012 anerkjente egenorganisert aktivitet som et viktig tema, men gjorde ikke noe med det. Det må endres på! Tverga mener derfor myndighetene må satse mer på nærmiljøanlegg, aktivitetshus og aktivitetsparker og samtidig legge til rette for at alle de gode initiativene rundt om i landet får bedre rammevilkår.
Hele innspillet til Tverga kan du forøvrig lese her.
