Toppturer i Tromsø for førstegangsreisende

For øvrig mange i samme bransje som har klart seg ganske bra i disse tider virker det som, så er på ingen som helst måte synd på meg. Snarere tvert imot. Jeg har fått stått mer på ski enn på lenge og lukkerknappen på kameraet har også hatt en økt frekvens, så jeg har til tider absolutt hatt det som plommen i egget. 

Jeg bare forstod litt utover vinteren at det ikke kommer til å være bærekraftig i lengden og at når våren kommer, så har jeg få unnskyldninger igjen til å henge i fjellet uten bekymringer. 

Så når det dukket opp en mulighet til å jobbe for en mediebedrift i Tromsø, da takket jeg faktisk pent ja. For jeg mener hvorfor ikke?

For en som har omfavnet begrepet earn your turns de siste årene, så måtte dette være et av de bedre stedene å være. Her har vi faktisk en by og ikke langt utenfor denne byen har vi noen av de villeste fjellene Norge har å by på. 

Eneste som gjensto da var å finne et sted å bo. Problemet var bare at leieprisene i Tromsø er på høyde med Oslo og her så jeg mitt snitt med å spare inn litt spenn ved å flytte inn i bilen. Hadde tross alt bodd i bilen store deler i vinter så hvorfor ikke gjøre det mer permanent?

Skal sies at jeg gikk for en upgrade til en bil med fungerende dusj og toalett, så det sparingsargumentet falt fort på steingrunn, men du vet, semantikk. 

Uansett, da har vi kommet oss gjennom introduksjonen, fått en slags løsning på et i-landsproblem og vi kan begynne på det som faktisk betyr noe: Hvordan er det med den skikjøringen?

Det interessante her er at du er omringet av så mye fjell at det blir litt sånn valgets paradox: Det er så mye å ta av at man får litt angst av å velge. Hva er riktig og hva er feil?  I Hvilken himmelretning er snøen best? Skal vi ta det fjellet, det fjellet eller det fjellet?

Dette er kanskje muligens litt overdrevet fordi har jeg er prisgitt personer som har kjennskap til området og som vil ta meg med på tur. 

Så følgende kommer beskrivelser fra turer jeg har vært å så heldig å få oppleve her i fjellene rundt Tromsø så langt:

Kattfjordeidet

Kattfjordeidet er det jeg har fått inntrykk av det mest populære området å gå topptur på.

Antageligvis fordi det er kun en snau halvtime fra Tromsø sentrum over på Kvaløya og det er mye enkle fine fjell å ta av. Dermed passer det perfekt å dra hit etter jobb om man bare ønsker en kort ettermiddags tur.

Eksempler på fine enkle turer her er Steinskarstinden og Straumsaksla. De ligger klint inntil veien og med rundt 600 høydemeter til toppen så er du oppe og nede her på rundt et par timer. Det at de er så populære gjør også at det blir fort mye spor, men om man beveger seg litt utpå sidene så kan man få utrolig fin urørt puddercruising i relativt slakt terreng.

De ligger for øvrig nordvendt til så snøen kan nok bli kokt tidlig her, men snøen holdt seg bra når jeg tok turen her på en sen ettermiddag for ikke lenge siden.

Om man derimot ønsker litt mer spenstige alternativ, så finnes det muligheter for det også.

På motsatt side og mellom de to nevnte fjellene over, så finner man et fjell som bare blir kalt 884. Rett og slett pågrunn av høyden sin. Enklere blir det ikke. Den vanlige nedkjøringen herifra er i seg selv ikke så spennende, men det finnes alternativer på baksiden som er det.

Her er det en del renneformasjoner som man bryne seg på. En av de mer kjente er en renne som blir kalt Ramborenna. Om man holder ryggen bak 884 et stykke i nordvestlig retning, så kommer man til inngangen. En fin renne i rundt 35 graders helning som ligger i sørvestvendt til.

Oskar Hjelbakk og Ola Winsnes introduserte meg for denne renna tidlig i oppholdet og vi hadde en fin nedkjøring derifra, men med varierende snøforhold. 

Dersom man vil bryne seg på enda brattere opplegg så kan man bevege seg litt lenger nedover i dalen og speide opp mot Durmålstinden. Her ligger to nordvendte renneformasjoner innlemmet i fjellveggen. Den ene rennen på venstre side ender i et fossefall, så her må man være nøye med finne en utgang før man kjører den.

Til høyre for den har man et brattere alternativ og her ble jeg tatt med opp av Lars Berglund og Andreas Lundbø i kveldssola med lovnader om at dette skulle være rosinen i pølsa. En fin og smal renne på 45 grader høres jo absolutt ut som rosinen i pølsa det, men var nok ikke tilfelle denne dagen.

Dessverre var det litt vindblåst inni der og det var ganske isete til tider. Men en kul renne og absolutt rosinen i pølsa når snøforholdene tillater det.

Fastlandet

Det er som sagt nok av fjell å ta av uansett hvilken side av Tromsø du velger å dra på. Jeg har kun fått gått på et lite fjell her på denne siden av øya som også passer veldig fint som en lavterskel ettermiddagstur. Man kjører litt sydover fra Tromsø og parkerer langs solstrandvegen.

Litt bushwacking til å begynne med før man kommer over tregrensen og man går videre opp mot Sollidalsaksla. Det er generelt lite skredfarlig terreng, men det finnes bratte alternativer om man ønsker det.

Så da kan man jo spørre seg om det var verdt å pakke sakene sine for å flytte nordover?

Svaret på det er vel ganske enkelt og når skiene egentlig blir lagt bort for sesongen er ikke godt å si, men det blir ikke med det første. Snøen ligger lenge og det er fortsatt mye å utforske. Blant annet et sånt lite kjent sted som heter Lyngen. Men det kommer jeg tilbake til senere.