– Det var helt rått på toppen! Rosa, blått, gult, rødt og alle mulige farger. Det burde kalles fargetiden og ikke mørketiden, melder filmfotograf Andreas Persson, som tok med seg drone på 1 580 meter høye Guhkkesgaisi – eller Langdalstindane – i Troms 16. desember.
– Turen ble valgt på grunn av snø- og lysforhold. Det hadde regnet siste dager i lavlandet så vi trengte et høyt fjell der nedbøren hadde kommet som snø. Turene på denne tiden av året i Troms gjøres også best i sørvendte fjellsider med best lysforhold. I tillegg hadde vinden blåst fra sør, som gjorde at skredfaren kunne være et problem i nordvendte sider, skriver Persson.
Han beskriver turen slik – se den råflotte filmen under teksten:
– Vi startet fra parkeringen klokka 07.15 med hodelykt, tolv minusgrader og mer is- enn snødekke. Første del er en forholdvis lang marsj inn Rypdalen, og videre opp i Langdalen. Fra tregrensa omtrent 400 moh krysses ei elv, før det går brattere opp med cirka 30 grader stigning, til et platå 1000 meter over havet. Snøen ble gradvis mykere og fra ca. 500-600 var det fin løssnø (der filmen begynner). Stemningen i gruppa steg i takt med at føret ble bedre, selv om det var noen steiner, men også stedvis god såle. Ellers hadde vi gode indikasjoner på stabil snø uten faretegn, samt gode erfaringer fra tidligere turer og innsikt i snøpakken generelt. Selv om vi forventet stabil snø hele turen var eventuelle skredproblemer sannsynligvis høyere opp, der det er brattere terreng og andre snøforhold. Fra 1000 meter fikk vi utsikt mot Balsfjord i sør, og fjellmassivene rundt Rasmustind (1 224 moh) lå i vakkert, rosa Nord-Norge-lys. Etter hvert som vi kom inn i gryta og opp på breen ble snøen mer vindpåvirket og lyset litt dempet. Cirka 1 300 moh kom cruxet på dagens tur; et heng på omtrent 35 grader og cirka 200 høydemeter. Vi gravde flere snøprofiler, og fant kun en som var noe tvilsom, og det var en liten lomme som ikke betydde noe for helheten. Vi fortsatte oppover, men tok stikkprøver på lagdelingen med jevne mellomrom. Den var veldig god hele tiden, og gleden steg! Klokka halv ett nådde vi på toppen og et helt fantastisk fargespill!
Sjekk ut Fri Flyts svære testarkiv med masse stæsj!
Da var det bare å nyte utsikt og matpakke, og rigge seg for nedkjøring en og en ned det første henget. Jeg filmet de andre guttene med drona så godt jeg kunne, men mistet en joystick i snøen og kalde hender gjorde at resultatet av filmingen fra skikjøringen ble diskutabelt. Vi fant den beste snøen og fikk fine, store super-G svinger ned gryta de første 500-600 høydemetrene. Fra platået fant vi en renne der det samlet seg en del snø og her var det råbra skikjøring! Fra tregrensen var nytelsen over og skaren og isen tilbake. Men vi fikk kjenne på melkesyra etter omtrent 1000 høydemeter nesten uten stopp - smilet var nok det største jeg hatt på lenge!
Se filmen: