Klokka 0700 plukket jeg opp Martin og Kristian i Tromsø og vi satt fart mot Lyngen. Ingen av dem hadde fått ytterlig beskjed om hva vi skulle kjøre på ski. Da det var noe vanskelig å planlegge tur etter mye vind i området de siste dagene hadde jeg gjort meg flere tanker om hva som kunne fungere, men jeg hadde særlig en linje i bakhodet.
Over Tromsøbrua ble vi stuck i trafikken ettersom en trailer hadde kjørt seg fast. Da vi ankom Breivikeidet fergakai kunne vi akkurat se ferga kjøre fra kai (ikke første gang det skjer), noe som resulterte i at vi måtte vente 50 minutter til neste ferge går.
Første gang jeg var i Lyngen, for om lag fire år siden, så jeg ut denne linja. Fra fergakaia ser man rett på Isskardtindane, og linja jeg hadde planlagt på forhånd så mer forlokkende ut enn noen gang. "Vi går for det" fortalte jeg de andre.
Etter en fergetur på tjue minutter, en biltur på ti minutter, og en innmarsj på halvannen time var vi i bunn av linja. Vi sjekket snøen mange ganger på vei opp og den virka like stabil hver gang.
Enkelte steder 20cm kald puddersnø og et godt og fast underlag. I de tynnere delene var det samlet seg mer snø, noen plasser opp til 60cm. Rundt tre timer fra vi startet å gå fra bilen var vi på toppen og klar for å kjøre ski. Det skulle vise seg til å være en av sesongens råeste dag på ski, så langt! Etter alle tre var kommet helskinnet ned de ca 1000 høydemeterne med skikjøring ventet en times utmarsj i et fint scooterspor, før vi kunne sette oss på ferga tilbake til Tromsø og gafle i oss alle de kaloriene vi hadde glemt å ta med i matpakka.
