GOD UTSIKT: Sølen ligger litt for seg selv i Rendalen, noe som gir god utsikt fra toppen. Du kan ane renna mellom fjellveggene til høyre i bildet.
Lesetid: 6 minutter
– Rendalen? I Hedmark!?
Vebjørn Enersen virker ikke helt overbevist når jeg spør han om han er gira på å være med på tur til Sølen. Vi er tross alt i slutten av mai og det ligger knapt snø igjen i fjellet, og Hedmark fylke er heller ikke viden kjent for fjell som Vebjørn normalt tiltrekkes av. Jeg hadde i utgangspunktet planer om å få kjørt mye på ski sammen med Vebjørn i år, men når han presterte å knekke kragebeinet allerede i januar ble mye av planene lagt på is. Nå var kragebeinet grodd og hedmarksfjella hadde fått 40mm nedbør de siste to dagene.
Sølen (ofte kalt Rendalssølen), som turen var planlagt til, er et bortgjemt fjellmassiv nordøst i Hedmark. (Red. anm. Ja, vi vet det heter Innalndet nå, men denne turen gikk da det var Hedmark). Fjellrekken består av toppene Søre, Midtre og Nordre Sølen og kan minne litt om Sylan i både høyde og størrelse (for de som har hørt om Sylan da). Midtre Sølen er det høyeste punktet med sine 1755 m.o.h. og er et populært fotturmål for mange på østlandet. På tross av dette har jeg en følelse av at fjellene ikke er så veldig kjent for folk flest ellers i Norge. Personlig ble jeg obs på området ved en tilfeldighet da jeg skulle kjøpe meg et turkart over Trollheimen og oppdaget kartet “Rendalen” som hadde et bilde av noen fete fjell på forsiden. Jeg googlet “Rendalen” da jeg kom hjem og fant ut at fjella på bildet måtte være Sølen. Etter en del research kom jeg over et bilde av en svær snørenne som innbydde til fin skikjøring. Det er over ni år siden jeg kjøpte kartet over Trollheimen og jeg har helt siden da vært ivrig på å få til en vintertur til Sølenmassivet.
På sommerstid kan man komme seg langt inn i fjellet ved å kjøre innover en bomvei mot Fiskevollen eller Mistdalen. Veien blir ikke brøytet på vinteren, noe som gjør fjella lite tilgjengelig for topptur. Man kan nå fjellmassivet fra flere sider – men alle krever lang innmarsj vinterstid. Det tar lang tid før veien tørker opp på våren, og selv om vi nå var i slutten av mai var veien enda ikke tørr nok til å åpnes for biltrafikk. Dette oppdaget jeg selvfølgelig først etter at jeg hadde sjekket den svært så lovende værmeldingen. Planene om å kjøre bil innover måtte derfor avlyses og jeg sjekket med Henning Røset, en barndomskompis fra Leksvika og ivrig skientusiast som aldri sier nei takk til tur, om han var ivrig på mission og eventuelt fikse noen el-sykler. Henning fiksa biffen samme kvelden og Vebjørn Enersen var heldig å få låne el-sykkel av morra si.
«Nå var kragebeinet grodd og hedmarks ella hadde fått 40mm nedbør i de siste to dagene.»
Kvelden etter møttes vi alle tre på Berset i Rendalen, Vebjørn fra Oslo og Henning sammen med undertegnede fra Trondheim. Etter en velfortjent fremkomstpils krøyp vi til køys i våre biler like ved Veslesætra. Batteriene på syklene var fulladet og vi drømte søtt om at de 20 kilometerne inn til Sølenhytta ville gå som en lek.
– Der er de, helt fra intet, liksom!
Vebjørns skepsis rundt fjell i Hedmark forsvinner i det vi suser innover fjellet og får øye på det rugende Sølenmassivet. Henning smiler bredt og bekrefter stemninga med sin trønderdialekt.
– Steiki ta! Det her bli fettj ja!
Fjellområdet innover mot Sølen er usedvanlig trivelig med setergrender og små tjern. El- syklene gjør sitt til at vi så vidt passerer svettegrensa i det vi passerer veiens høyeste punkt like ved Tannvola. Herfra er det nedoverbakke helt ned til den idylliske Sølenhytta, som for oss er turens mentale utgangspunkt.
Videre fra Sølenhytta venter ca. 5km innmarsj med ski på sekken. Etter at man krysser elva Mistra (bro ved Sølenhytta) kan man følge sti i ca 1 kilometer før man tar av i retning Nordre Sølenholet. I det vi nærmer oss enden av dalen skimter vi så vidt utgangen av den svære renna som ligger som et dypt hogg i vestveggen på Midtre Sølen. Det finnes flere renner som er kjørbare i samme område, men det er ingen tvil om hvilken renne som er den mest majestetiske. Vi vet ikke om renna har et offisielt navn, men synes Sølenrenna er et ryddig navn for fremtiden.
I fra bunnen av Nordre Sølenholet tar vi på stegjern og booter de 500 høydemeterene til toppen av renna. Herfra er det knappe 100 høydemeter igjen til Midtre Sølen og utsikten gjør at det er verdt å legge inn en visit her også. Herfra har man en utsikt som kan sammenlignes med Gaustatoppen. Med andre ord: Man ser langt! Toppen var vindstille denne dagen og vi valgte å vente til lysforholda i renna ble bedre. Aspektet på nedkjøringa er dønn nord, med store loddrette vegger på begge sidene. Det vil si at det antageligvis aldri er en solstråle som slipper til i renna. Vi ville likevel at det skulle være sol i bunn, slik at vi fikk god refleksjon av lyset. Kl. 18.30 var vi klare for nedkjøring og snøen så ut til å fortsatt være tørr. Selve renna er ca. 30 grader i nedre del og blir gradvis brattere opp mot 45 grader før den flater litt ut mot toppen igjen. Den er langt ifra blant de heftigste rennene, men jeg vil si at Sølenrenna bør settes på to-do-lista på lik linje med andre klassikere i Norge.
«Aspektet på ned-kjøringa er dønn nord, med store loddrette vegger på begge sidene. »
Selv om datoen viste 31. mai scoret vi med tørt men kompakt pudder i hele renna. Det var derfor vi var her akkurat i dag og dette gjorde sitt til at hele prosjektet var verdt å gjennomføre. Selv om man må beregne en hel dag i fjellet, vil jeg ikke si at turen er så veldig slitsom, i hvert fall ikke når man tar i bruk el-sykkel. Og i stedet for å fokusere på at dette er en skitur med lang innmarsj, bør man heller se på det som en fantastisk fjelltur som er fin å gjennomføre sent på våren.
Jeg er likevel glad for at jeg ikke valgte å gjennomføre turen for 9 år siden med rammebindinger og støvler uten gåfunksjon.
For å toppe hele turen valgte vi å legge deler av returruta på stien mellom Sølenhytta og Mistdalen. Stien er en fin, men kan ikke anbefales med el-sykkel med dårlig demping, og i hvert fall ikke så lenge man har tung oppakning og ski på ryggen. Vi fikk også kjenne litt på rekkeviddeangsten, men var såpass heldige at batteriene holdt helt frem til bilen. Nesten.
Sølen
Kalles også Rendalssølen eller bare Søln (ofte uttalt «sørn»)
Ligger i Rendalen kommune i det som var Hedmark da turen ble gått – nå Innlandet
Har tre topper: Nordre Sølen, 1,699 m, Midtre Sølen, 1,755 m og Søre Sølen, 1,688 m
Renna i saken er nordvendt og går fra like under Midtre Sølen. Hvem som er førstenedkjører vites ikke, men Fri Flyt kjenner til at den ble iallfall ble kjørt for cirka 10 år siden – og sikkert før det.
Fjellet med et område rundt, inkludert en stor del av Sølensjøen, ble i 2011 vernet som Sølen landskapsvernområde.
På sommerstid er det merket rute til toppen
Både på sommer og vinter kan innmarsjen gjøres fra ulike sider av fjellet.
Allerede abonnent?
Kjøp abonnement og få tilgang til artikkelen.
Alle abonnement gir full tilgang til hele vårt digitale univers. Det inkluderer Fri Flyt,
Terrengsykkel, UTE, Klatring, Landevei og Jeger sine nettsider, app og e-magasin.
1 måned
Digital tilgang til 6 nettsider
Papirutgaver av Fri Flyt
3 måneder
Digital tilgang til 6 nettsider
2 utgaver av Fri Flyt Magasin
12 måneder
50%
rabatt
Digital tilgang til 6 nettsider
8 utgaver av Fri Flyt Magasin
Betal smartere med Klarna.
Abonnementet fornyes automatisk etter bindingstiden. Si opp når du vil, men senest før perioden utløper.
Friflyt.no har daglig dekning av det som skjer i skianlegg og toppturområder, og vi dekker debatter og dilemmaer om alt fra snøskred til klimaendringer. Om sommeren skriver vi om aktiviteter skifolk er opptatt av når det ikke er snø på bakken, som vannsport og sykkel.
På friflyt.no finner du også Fri Flyt sine skitester og mer enn 750 guider til toppturer.