Broksen-massivet består av flere fjelltopper og veldig variert skikjøring fra det helt enkle til det mer krevende. Her kan man kjøre alt fra bratt storfjellskjøring til åpen slak cruising. Her er det også god skogskjøring ned mot Reinungavatnet, noe som passer bra på dager med flatt lys.
Broksen-massivet har et området med mange alternative nedkjøringer. I denne skiføreren er det listet opp 13 forskjellige nedkjøringer fra Broksenmassivet.
KAST
KAST 2 – Utfordrende
FAKTA
Hovedområde: Sogn
Underområde: Vatnahalsen
Toppunkt: 1614
Høydemeter: 700
Kilometer:
Faremomenter: Skred, terrengfeller, utglidning
Himmelretning: NØ
Bratteste punkt: 35 (kun på oppturen, er brattere nedkjøringsalternativer)
Startsted: Vatnahalsen Høyfjellshotell
Tid opp/ned: 3-4 timer
Beste sesong: Februar-mai
Ekstra utstyr: Sender/mottaker, spade og søkestang
Oversiktskart er nederst i turbeskrivelsen.
2.1 Opptur
Turen opp til Broksen starter med å slippe seg halvveis ned mot Reinungavatnet på Rallarvegen. Midt i den andre bakken tar man inn til høyre og går mot den første hytta. Passer hytta på høyre side og følg på oppover i bjørkeskogen mot den røde hytta som ligger ved Bergensbanen. Passer hytta på venstre side og følg togskinnene et lite stykke sørover til man kommer over togskinnene ved tunellen. NB! IKKE KRYSS BERGENSBANEN UTENOM TUNNELLEN!
Fra oversiden av tunnellen passerer man en liten slette før man følger på opp mot skredsperringene. Vær obs på små heng over 30 grader på vei opp. I bunn av skredsperringene ligger det en liten nødbu, og turen opp går fra nødbua opp på høyre side av skredsperringene. Hold tett på sperringene og vær forsiktig med flanken til høyre for sperringene.
Fra toppen av sperringene kan man enten gå nordover til Geitanosi, eller sørover mot Styvidalen og Broksen. For å komme opp til selve Broksen krysser man Styvidalen og går opp til den bananformede renneformasjonen vest for 1400. NB! Vær konservativ ved skredfare. Fra 1400 går man sørøstover mot toppen av Bolledalen og videre opp til Store Broksfjellet på 1614.
«C`n» starter på bandet rett sør for toppen av Geitanosi. Man slipper seg litt ned til en liten hylle og inn ski venstre under Geitanosi. Derifra følger man naturlige C-formasjonen ned til første flata og svakt ski venstre inn i renna som fører til den neste C-formasjonen tilbake til oppsporet. Kryss over tunnellen og kjør skogen ned til vannet, enten «Kraftlinja» eller fra hytta.
Høydemeter: 450 Terrengklasse: 2 Bratthet: 30-35 grader Faremoment: Bergensbanen (skal ikke krysses!), skredterreng og terrengfelle
2.3 «Banemesterdalen»
Banemesterdalen ligger ski høyre for skredsperringene. En relativt bred renneformasjon som går ned til banemesterboligen/Bergensbanen. NB! Ikke kryss Bergensbanen. Banemesterdalen samler ofte god snø, men vær obs på det nederste henget som er over 30 grader. For å komme ut av Banemesterdalen må man enten gå sørvest over til utgangen av Styvidalen eller opp Styvidalen og over skredsperringene til Geitanosi.
Styvidalen er et åpent område med flere alternative nedkjøringer som enten ender i bunn av Banemesterdalen eller ut Setregrovi ned til vannet (også kalt exit`n på Styvidalen). Nydelig cruising med med mye lekent terreng som aldri blir for krevende. Pass på eksponering i utløpsone under Broksen! Og pass på «tunnell-utløp» på ryggen ski venstre for exit`n!
Høydemeter: 300-450 Bratthet: 20-28 Terrengklasse: 2 Faremoment: Terrengfelle og utløpssone
2.5 “Hotellface`n” (A og B)
Hotellface`n går fra 1493 nordvest over ned i Styvidalen. «Rullende» terreng med to alternative nedkjøringer. Bratt og fin skikjøring men vær konservativ ved skredfare. Nedkjøring B går ski venstre om klippepartiet midt på face`n.
Høydemeter: 300 Terrengklasse: 2 Bratthet: 35-40 Faremoment: Skred og utglidning
2.6 «Sklia»
Sklia er nordveggen ned fra 1400. Et lite bånd markerer inngangen før man kommer inn i toppflanken som slukter inn i to passasjer og videre ut i Styvidalen. Videre kan man kjøre exit`n på Styvidalen direkte ned til vannet, en tur som gir en fantastisk kombinasjon av storfjellskjøring og cruising.
Dette er en bratt linje med små klipper man må passere, og er kun egnet for skikjørere med erfaring fra bratt skikjøring. Det er flere alternative nedkjøringer i denne siden som kan kjøres på riktig føre, men det kreves god vurderingsevne og gode ferdigheter for å begi seg utfor her.
Bolledalen er en av de store klassikerne som har flere alternative nedkjøringer. Enten man velger de bratte alternativene eller mer cruisingbasert kjøring, har Bolledalen mye fantastisk skikjøring å by på. Den vanlige veien ut er gjennom juvet øst (ski høyre) i Bolledalen, men det er også mulig å kjøre en mer eksponert variant ned i enden av Styvidalen («Storebror»).
Utgangen på Bolledalen er potensielt en gedigen utløpsone og terrengfelle, eksponert for snø som henger over. Ta særlig hensyn til temperaturstigning og tidspunkt for nedkjøring.
En alternativ vei inn i Bolledalen går via Myrdalen. Man går inn til Langbotnen, opp første henget for så å knekke østover opp til 1322 og inn på Paulvatni. Derifra går man opp skaret nordover og inn i Bolledalen.
2.7 «Sommerfuglen»
Sommerfuglen er den bratteste inngangen til Bolledalen. Denne linja går på en bratt bre som ruller blindt, og det kan danne seg en liten skavl akkurat der breen knekker over på det bratteste. Skivenstre inntil steinene gir best oversikt over linja. Og skihøyre kan fungere bra avhengig av hvordan snøen har lagt seg på breen.
Høydemeter: 170 Terrengklasse: 3 Bratthet: Opp mot 50 grader (skivenstre), avtagende Faremoment: Skred, fall, flatt lys
2.8 «Normalen»
Den vanligste inngangen til Bolledalen starter på båndet øst for 1508. Enkel nedkjøring i underkant av 30 grader, men det danner seg ofte formasjoner i snøen. Og ofte kan Bolledalen være utsatt for flatt lys!
Høydemeter: ca. 200 Terrengklasse: 2 Bratthet: ca. 25 grader Faremoment: Skred, flatt lys
2.9 Store Broksfjellet
På fine dager er det verdt å ta turen opp på Store Broksfjellet. Slakt terreng opp mot toppen, men et spektakulært utsiktspunkt. Hold slakt ski venstre ved nedkjøring for å komme inn i Bolledalen. Potensielle formasjoner i snøen i siste halvdel før sletta.
Den vanligste nedkjøringen fra Bolledalen går i renneformasjonene ski høyre i bollen, og i direkte linje inn i exit`n og ned til Seltuftvatnet. Noe smale, relativt bratte renner før det åpner seg litt for så å slukte inn i selve exit`n.
Et alternativ til «Rennene» ned til starten på exit`n er «Venstre flanke». For å komme til «Venstre flanke» må man gå slakt oppover skivenstre fra flata midt i Bolledalen. Derifra får man to fine flanker før man bikker hardt skihøyre og bort til inngangen på exit`n til Bolledalen ned til Seltuftvatnet.
En alternativ linje i siste halvdel av Bolledalen er «Storebror». Denne starter vest (ski venstre) i dalen, og ender ut i Styvidalen og ned på Reinungavatnet. Dette er en linje med to store flanker i toppen, før den slukter og blir relativt smal og bratt, for så å åpne seg i siste del ut mot vannet. Denne linja er eksponert, og flankene i toppen vil frakte enorme snø mengder hvis det skulle slippe
«Bakdøra» er overgangen fra Styvidalen til Myrdalen. For å komme til «Bakdøra» går man sørvest over fra Styvidalen over vannet og opp på båndet over Myrdalen. Herfra kjører man først ned på den lille sletta før man holder ski venstre og videre ned i Myrdalen. Dette er en fin start på dagen når man skal til for eksempel Urdshovd.
På denne eksponeringen finnes det flere alternative nedkjøringer i Myrdalen, og alle starter mellom 1200 og 1300 moh. Og jo lenger nord man kommer jo brattere blir det (35-40 grader).
Alle abonnement gir full tilgang til hele vårt digitale univers. Det inkluderer Fri Flyt,
Terrengsykkel, UTE, Klatring, Landevei og Jeger sine nettsider, app og e-magasin.
1 måned
Digital tilgang til 6 nettsider
Papirutgaver av Fri Flyt
3 måneder
Digital tilgang til 6 nettsider
2 utgaver av Fri Flyt Magasin
12 måneder
50%
rabatt
Digital tilgang til 6 nettsider
8 utgaver av Fri Flyt Magasin
Betal smartere med Klarna.
Abonnementet fornyes automatisk etter bindingstiden. Si opp når du vil, men senest før perioden utløper.
Friflyt.no har daglig dekning av det som skjer i skianlegg og toppturområder, og vi dekker debatter og dilemmaer om alt fra snøskred til klimaendringer. Om sommeren skriver vi om aktiviteter skifolk er opptatt av når det ikke er snø på bakken, som vannsport og sykkel.
På friflyt.no finner du også Fri Flyt sine skitester og mer enn 750 guider til toppturer.
