Masterplan er klar: Den er å komme oss mest mulig av veien mellom Voss og Myrdal Stasjon med ski på beina. Med skikjøring i fokus. Der det blir nødvendig med transport mellom etappene, skal vi kjøre tog og elektrisk ferge. Bruke den logistikken som finnes og lage minst mulig avtrykk. Det skal i prinsippet gå, med kun én liten biltur mellom Jordalen og Gudvangen.
En tur gjennom Vossa-fjella, langs Nærøyfjorden og over mot Vatnahalsen.
Men med regn opp til fjortenhundremeter og gule trekanter på rekke og rad i YR-appen, er det mye som kunne gå galt. Det ser ikke ut til å lette nevneverdig de neste dagene heller.
Skikjøring på rennas litt bøllete søskenbarn - snørampa - er den nye greia for brattkjørere som vet hva de driver med.
– For et fantastisk skogsterreng! Anja Alme Gardli peker entusiastisk med staven.
For å være ærlig: Det er behov for litt entusiasme akkurat nå. Kalenderen viser februar måned 2023. Det skulle ikke være sånn. Plussgrader altså. Det skulle vært blå gradestokk, kaniner på himmelen og tjukke dobbeldyner under skiene.
Det er vel og merke greit med snø i terrenget, men et skikkelig kladdeføre og behov for innvendig drenering av skalljakka. Ikke drømmeforhold for topptur.
– Sjekk det bratte partiet på andre siden der! Perfekt avstand mellom trærne og passe helling. Anja peker staven i en annen himmelretning og innrømmer at hun er litt underernært på skikjøring så langt denne sesongen.
For deg som ikke har hørt om Jordalen, så ligger det magiske dalføret i Voss kommune. Som en nordgående sidedal til Nærøydalen, er det en blindvei du mest sannsynlig kjører forbi. Vi derimot, har kommet over fjellkanten fra vest. På ski. Med dritværet. Som andre etappe på en femdagers overgangstur.
Trinsen faller på en av mange rygger med glissen bjørkeskog. Den starter bratt og heller gradvis av mot dalbunnen.
Det blir mest window shopping i Jordalen
– Dette er så nærman kan komme en nullutslippsturog en utrolig kul variasjonfor flere-dagers topptur. Vi vil få veldig variert skikjøring med både storfjell, fjordutsikt og skog etter hvert som vi forflytter oss, sier Audun Jøstensen Lutnæs.
Toppturski med mellom 85 og 100 millimeter midtbredde er nok til å flyte bra i pudder og myk snø, samtidig som vekten er lav. Her er 12 nye tester og guide til valg av riktig toppturski.
Audun er alvdølen som driver familiebedriften Urørt ski-og sykkeleventyr fra gårdstunet sitt i Alvdal. Resten av følget er også skifolk. Anja Alme Gardli, frikjøringsprofil, Anders Asheim Hennum, Anjas skiglade samboer og Sigurd Felde, tindeveglederen fra Breim.
Dream team.
Trenger bare litt drømmevær.
For å få innblikk i geografien, området, distansene, høydemeterne og annen mulig interessant typografi legger vi ved kart over de ulike etappene:
Dag 1.
Dag 2.
Dag 5.
Det var med en urokkelig tro at vi gikk av toget på Skiple stasjon og satte skituppene mot Kaldafjellet (1 282 moh.) den første skidagen.
- Det åpne fjellandskapet her er oversiktlig, og store formasjoner gir god snø. Terrenget er også i hovedsak under 30 grader med lav skredfare, selv om det er litt vondt å observere nå, sa føreren.
Det stemte nok i teorien. Det ble likevel en ganske monoton tur i grå materie via Vardafjellet (1 176 moh). Da vi startet ei luggen nedkjøring mot Brandseth ved Prinsabotnskaret, var det med begrenset giv.
Her er guiden til de beste skisekkene for topptur. Hvor stor bør sekken være? Hva skal du ha plass til? Og hvilken sekk til topptur er best?
Nede i granskogen løste likevel stemningen seg opp betraktelig.
Ikke at det ble bra skiføre, men gleden i å se hvem som klarte å holde seg på skia i et ekstremt varierende overgangsføre var underholdning.
Det har jo egentlig ikke så mye å si hvor god du er på ski når nedfarten blir som en glattkjøringskurs med innlagt grus og grov gran som porter.
Våte til beinet, men heldigvis med alle bein intakte, møtte vi eimen av nystekte vafler og seterrømme da vi sklei inn på tunet foran Brandseth Fjellstove.
- Vi er mer vant med å se hjort og elg på tunet, enn skifolk med sånt utstyr, sa innehaver Erling Brandseth og satte en rykende stabel med vafler på bordet.
Høgruta i Jotunheimen kan bli vinterens største eventyr. En reise over flere dager mellom ikoniske hytter og noen av de flotteste toppturene i Norge.
Han ble straks en meget populær mann.
Brandseth sjøl kunne fortelle at han av og til så noen lys som for nedover fjellsidene på andre siden av dalen, i skogen mot Stalheim. Vi kom til konklusjonen om at dette måtte være lokale skikjørere på kveldstokt de gode dagene.
Det var lenge siden han hadde sett noen lys nå.
Morgenen etter skuffet ikke værmeldingen med store endringer. Turen over til Jordalen ble klam og fin. På Larsfonn (1 318) var det begrenset sikt, så turen gikk ned til Mulen og opp på Vetlafjellet (1 290), før den stoppet opp ved kanten av den fortsatt litt hemmelige Jordalen.
Så det er her vi står og betrakter. Lengter etter mjuk snø i det som skal være et frikjøringsmekka på høyde med det beste landet har å by på. Voss sitt svar på Hakuba-dalen.
Sigurd, som også er utdannet geolog, forklarer hvorfor Jordalen ofte er bra;
– Det er unik skogskjøring i åpen, grov bjørkeskog. Det gir både skjermet og urørt snø i herlig terreng ved vind, samt visuell hjelp ved dårlig sikt. Dette er også et dalføre med skikjøring i alle himmelretninger. Noe som gir større valgmuligheter i forhold til den aktuelle dagen og været.
Frikjøring og topptur er ikke bare en lek i puddersnøen. Før eller senere må alle skikjørere en tur på glattisen, skara, fokksnøen eller sløsjen. Her får du gode tips i vanskelige forhold.
Når en legger til at dalbunnen ligger på 550 moh., gir dette et kaldere preg på klimaet enn i regionen generelt. Det betyr lengre sesong og både kaldere og tørrere snø, sier han før værgudene endelig gir oss en pause.
Vi snur bakbindingene og får fine slalåmsvinger på stabilt hardt føre ned til dalbunnen. Som å kjøre storslalåm i vannet alpinbakke. Potensialet er ekstremt godt for en pudderdag.
På kvelden må ruten endres.
Masterplanen var å gå ut langs Nærøyfjorden og ta nedkjøringen mot Dyrdal. Fra den veiløse bygda med én innbygger skulle vi hoppet på elektro-fergen som går over til Flåm.
Men på grunn av is på fjorden, går derimot ikke fergen til og fra Dyrdal disse februardagene.
En fuktig og varm vinter med mye avrenning fra fjellet, har lagt is der det pleier å være farbart vann. Ferskvann i overflaten fryser fortere og har gjort indre del av Nærøyfjorden til et hvitt stuegulv.
Om du har gått i til fjells i snøstorm rundt null grader med hodelykt noen gang, så vet du hvor koselig det kan være. Om du ikke er veldig komfortabel med egne vurderinger i fjellet, klenger du deg gjerne til en tindevegleder. Livredd for å miste han av syne.
Vi stabber oss tett oppover i mørket med snøballer under fellene og kladder i øyebrynene, før vi står presist til soloppgang på toppen av Bakkanosi (1 398 moh.).
Sceneteppet dras og frem kommer Nærøyfjorden på sitt beste. Et maleri som har inspirert kunstnere i århundrer. Med et dryss av nytt hvitt langs kanten, åpenbarer hele verdensarven seg langt der nede. Verdens smaleste fjord ligger i unik og uberørt natur, og står på UNESCOs liste over verdens kultur- og naturarvsteder.
– Det er sjeldent jeg går på topptur med utsikten i fokus, men denne står seg sterkt, sier Anders.
Han får ikke noe svar. Vi blir stående stumme å se på det mektige landskapet en stund. Stolte av å være nordmenn. Det går ganske åpenbart ikke an å kjøre med denne utsikten rett forut veldig mange høydemeter. Nedkjøringen blir brått 1 000 meter fritt fall og flat landing.
Vi finner likevel en flanke som egner seg for noen svinger til ære for kameraet.
Finnes det noe mer irriterende enn å trekke på et gnagsår i fjellet? Her får du våre beste tips så du slipper unna – og sju råd når gnagsåret har oppstått.
– Å fy....det der gjør jeg ikke en gang til, sier Anja etter å ha satt en stoppsving på kanten.
Vi snur tuppene tilbake mot Jordalen. De første høydemetrene med nordvendt er fløyel. Cirka 30 av dem for å være nøyaktig, før vi treffer sandpapir.
Himmelen lukker seg nok en gang.
– Det er jo som Norway in a Nutshell på ski. Du skal jobbe hardt for å finne noe mer variert, samtidig som du opplever ting som du ikke ville gjort ellers.
– Jeg har aldri tatt Flåmsbana før, sier Anja og tar seg en slurk mjød på Ægir Bryggeri i Flåm. Anja er en positiv dame.
Været er for dårlig til å gå i høyden, så vi har mobilisert til en samvittighets-tur opp på fjellet Prest i Aurland tidlig på morgenen og kjørt el-ferge på fjorden i vente på bedre tider.
Allerede på 1920-tallet kom skotske og engelske skiturister med toget til til Vatnahalsen Hotell. Så hvorfor har vi ikke hørt om frikjørings- og toppturmulighetene her før nå? Bli med til skistedet som du kun når med Flåmsbana.
Begge deler er utsikt i verdensklasse, men med skiforhold godt under middels. Det er først når vi stabler vi oss inn på Flåmsbana, og blir attraksjon for 100 asiatiske turister, at troen på gode svinger kommer tilbake.
For det er noe spesielt med å kjøre tog inn i høyfjellet for å gå topptur. Det er litt alpe-feeling over det. Det venter noe godt der oppe. Spesielt når tunge regndråper forvandles til hvite fnugg etter hvert som toget vinner høyde.
I det vi går av på Upsete stasjon kjennes kald luft i fjeset. Det skal snø gjennom natten ifølge værmeldingen. Foto: Hans Kristian Krogh-Hanssen
Inne på Upsete Fjellstove møtes vi av en blid og pratsom dame, samt 600 nostalgiske gjenstander på veggene. Det er som å komme inn i en tidsmaskin, eller rettere sagt et lite museum i norsk høyfjellsturisme.
- De fleste som kommer hit går jo på fjellski langs de kvistede løypene i påsken, men vi syntes det høres kjempespennende ut med slik randonnee, sier bestyrer Ingrid Marie Sandnes og serverer hjemmeknadde kjøttkaker med tilbehør.
Morgenen etter våkner vi til sol og ubesudlede kritthvite vidder. Med solkrem på snuta og tørre feller, holder vi nesten følge med Bergensbanen som siger videre innover fjellet. Nå skal timene utnyttes. Andpustne står vi på Bleienuten (1 465 moh) i god tid før første brødskive.
Under oss ligger en stor bolleformasjon vendt mot nordøst. Helt urørt til tross for at High Camp Vatnahalsenhar startet samme dag. Det lønner seg å komme bakveien.
– Vinden i området her kommer i hovedsak fra sørvest, så her har vi skjermet snø hele dagen lang, ler Sigurd.
Barnslig instinkt setter inn og fem spor konkurrerer 650 bratte høydemeter i knepudder ned åpne fjellsider til Ugjerdsdalen. Endelig drømmeføre, men ingen tid å miste. Fellene dras på igjen før siste innspurt over Urshovd (1 445 moh.) og noen særs bratte høydemeter ned til Myrdal stasjon.
Ny i topptur-gamet? Her er tips til fem trygge toppturar med flott skikøyring i fjella kring Voss.
– Denne toppturen er ulik noe annet jeg har gjort. Du beveger deg mellom viddelandskap og ekstremt fjordlandskap, samtidig som du er innom steder som Brandseth og Jordalen med utrolig fin skogskjøring. Det er et kinderegg av en skitur, tenk om vi hadde truffet med vær og snø hele veien!
Toget kommer snart ved perrongen langt der nede.
FAKTA OM TUREN
Turen ble stort sett gått fra sør mot nord, så nedkjøringene skulle bli nord og nordøstvendte. Da er det større garanti for løs og ubunden snø. Formasjonene på fjellene langs ruten gir også grunnlag for å gjøre trygge veivalg. Fjellene her er ikke de mest dramatiske å se på fra avstand, men fjellsidene er formet så de gir veldig gode muligheter for fine nedkjøringer. Også bratte nedkjøringer om forholdene er riktige.
Velger man å legge ut på samme tur, er det viktig å sjekke forholdene og anbefalinger rundt villreinstammen ved Jordalen. Den skal ikke forstyrres unødvendig. Det er også muligheter til å gjøre flere varianter av turen og bestige andre fjell i området.
Skikjøring på rennas litt bøllete søskenbarn - snørampa - er den nye greia for brattkjørere som vet hva de driver med.
Allerede abonnent?
Kjøp abonnement og få tilgang til artikkelen.
Alle abonnement gir full tilgang til hele vårt digitale univers. Det inkluderer Fri Flyt,
Terrengsykkel, UTE, Klatring, Landevei og Jeger sine nettsider og e-magasin.
1 måned
Digital tilgang til 6 nettsider
Papirutgaver av Fri Flyt
139,-
per måned
3 måneder
Digital tilgang til 6 nettsider
2 utgaver av Fri Flyt Magasin
119,-
per måned
12 måneder
Digital tilgang til 6 nettsider
8 utgaver av Fri Flyt Magasin
99,-
per måned
Abonnementet fornyes automatisk etter bindingstiden. Si opp når du vil, men senest før perioden utløper.
Friflyt.no har daglig dekning av det som skjer i skianlegg og toppturområder, og vi dekker debatter og dilemmaer om alt fra snøskred til klimaendringer. Om sommeren skriver vi om aktiviteter skifolk er opptatt av når det ikke er snø på bakken, som vannsport og sykkel.
På friflyt.no finner du også Fri Flyt sine skitester og mer enn 750 guider til toppturer.
