Gjertrud flytta til Romsdalen i fjor. Det var vennene hennes veldig glade for, for nå hadde vi en skikkelig god unnskyldning for å komme på besøk. Mitt første besøk til min ski-gærne venninne gikk nærmest samtidig med flyttelasset hennes på våren i fjor, og det ga mersmak. Denne helgen tok tre kompiser bilen fra Oslo i øst for å møte snøen som var på vei inn fra vest.
Parkeringen på Øvre Kavli hadde langt færre biler enn forventet på en lørdag morgen, så forventningene boblet forsiktig allerede da vi klistret på fellene og begynte tråkkingen opp igjennom skogen. Det var sesongens første skidag for kompisen min Asbjørn og hans første tur i plastsko etter en kjip korsbåndsskade. Da vi kom opp til Skarsetra var det nesten så han logret, som en ku ved vårslippen, med begeistring over å være ute og over føret vi hadde fått i dag. Vi hadde 10 cm tørr snø på en pålitelig såle, vindstille og solgløtt. - Jeg kjenner allerede på at dette er en av årets beste turer, sa han.
Det er så mange fjell å erobre i Romsdalen. Selv om vår vertinne startet topptursesongen allerede i oktober, var dagens turmål en ny bestigning for hele følget. Loftskarstind er en relativt beskjeden topp, som de sprekeste lokale gjerne stikker innom på vei til større saker. Det er like fullt et fjell som, sammen med søsterfjellet Galtåtind, byr på flott kjøring i relativt trygge omgivelser. Et par lokale sprekinger fløy forbi oss på lette ski mens vi labbet innover sletta. Man skal jo hvile seg til topps, gjentok jeg for meg selv mens jeg så en av dem sette førstesporene med misunnelse – og forventing.
Les også: Test av lette toppturbindinger
På veien opp hadde vi møtt Romsdalslodge-sjef og guide Bjørn Kruse med en kursgruppe på slep. Vi slo av en prat om været og var enige om at vi virkelig var heldige i dag - det var storm på vei inn, opprinnelig hadde yr meldt 15 cm snø hver dag og 20 m/s vind over helga. Denne hadde latt vente på seg og skredvarselet sto på 2 denne lørdagen. Vi opplever bare smil overalt og high-fives etter en flott nedkjøring. Det var nok denne værmeldingen som sørget for glissen P-plass såvel som flytting av norgescupen i randonnee til anlegget i Skorgedalen.
Les også: Test av lett og raske toppturski
Når kvelden kommer gidder ikke stormen å vente lenger, den slår inn i dalen med overbevisning og sidelengs snø som ikke gir seg til morgenen. Det meldes skredfare 3 og vi har jo planlagt samme antall skidager på denne turen, men på søndagen får vi ta til takke med en tryggere rute. Skarven i Skorgedalen er en av disse, som Fri Flyt sin guidebok beskriver som en tur de lokale gjerne tar på morgenen før de går på jobb. Nok til å sikre mindreverdighetsfølelsen! Sikkerhet betyr derimot ikke kjedelig kjøring, det er en passe bratt og spennende nedfart, og du kan ta flere runder med skogskjøring om forholdene ikke tillater mer krevende turer.
For vår del ble det whiteout i fokksnø og passe dype svinger. Stormen skulle vise seg å bare øke på, fra søndag til mandag ble skredfaren justert opp til 4. Med på kjøpet fikk vi sterk kuling med storm i kastene, som resulterte i en ny dag med trygg tur i Skorgedalen. Denne gangen kom vi opp til bare én annen bil på P-plassen. En minibuss med en kursgruppe hadde nøyd seg med å felle opp bakken i anlegget, mens vi tok turen opp til over tregrensa på Skarven og kunne kjøre dobbelt så dyp snø som dagen før! Resultatet ble puddersvinger i skauen, snø opp til knærne og enda en hake i mestringsboka. Ut på (trygg!) tur mens det er skredfare 4? Achievement unlocked, kan jeg si nå.
Les også: Best i test. Turekspertene i UTE sin testvinneroversikt
Bilturen hjem igjen til Oslo ble gjennomført i samme stormen, komplett med forsinkelse på grunn av en utforkjørt trailer ved Bjorli. Mens vi ventet på at veien åpnet samlet det seg snø på panseret - minst 10 cm på en time. I dag kan jeg lese at skisenteret skryter av pudderalarm og rapporter om det samme fra andre steder på vestlandet. Det snør fremdeles og det meldes om at det bare skal fortsette. Varsom.no er tilbake på grad 2 i morgen. Dette kan bare bety en ting: Du har ingen unnskyldninger for å ikke begynne å huke av topper du har vært på i Romsdalen.
Les også: Kronikken "Snøskred og reiselivet"
