Store Venjetind (Store Vengetind) er det høyeste fjellet i området med en høyde som tilsvarer en sjømil. Toppen er mest kjent for sine klatreruter, men toppturen til Store Venjetinden har også to fine skilinjer.
Startsted: Parker ved Venjedalssetrene (380 moh) eller ved nordenden av Venjedalsvatnet (530 moh) dersom det er brøytet så langt.
Tid opp/ned: 4-8 timer
Ekstra utstyr: Stegjern, Isøks, Sikringsutstyr
Nordryggen, som regnes for normalveien til Store Venjetind både sommer og vinter holder lenge på snøen.
Det var denne som først ble kjørt på ski sommeren -95. Da hadde flere forsøkt seg på vågestykket, men alle forsøk hadde endt under topphammeren. Ola Hovdenak fra Nesje ble den første som kjørte på ski fra toppunktet.
Store Venjetinden er svært alpint og det kreves god kjennskap til ferdsel i utsatt terreng, samt vurdering av snøforhold for å bestige toppen på en trygg måte.
Begge nedkjøringene regnes som utsatte og krevende og forutsetter optimale snøforhold. De blir oftest kjørt sent på sesongen.
Atkomst/parkering: Parker ved Venjedalssetrene (380 moh) eller ved nordenden av Venjedalsvatnet (530 moh) dersom det er brøytet så langt.
Fra parkeringen følges i hovedsak det som er normalveien til Store Vengetind (grad II sommerstid). Denne starter opp den jevne vestvendte flanken fra nordenden av Venjedalsvatnet (30 – 38 grader).
Legg sporet langs de slakeste partiene og svake ryggformasjoner til flanken stopper i et klippeparti ca 100 meter under Nordryggen. Herfra går to renner videre. Velg den høyre, som går over i en flanke mot Nordryggen.
Mot toppen av denne er det ofte en passasje på 45 – 50 grader. Videre følges letteste vei opp Nordryggen. Når det bratner til før toppen går vinterveien mot øst (venstre) og følger en snørampe rundt østsiden av toppen.
For å komme inn på snørampen er det en passasje (50 grader) som er utsatt (rett over kanten på Østveggen). Selve toppen er svært spiss, men det er en liten flate noen meter under på sørøstsiden. For å komme opp på denne er det også en passasje (50 grader).
Tid: Lang 4-8 timer
Høydemetre: 1450 høydemeter
Lengde: 4,7 km
Bratteste parti: 50 grader.
Faremomenter: Skred. Krever svært stabile snøforhold.
Utglidning. Flere passasjer er utsatte og man må være forberedt på parti med hard snø og is.
Vengetindene sett fra øst med Slingsbyruta og Mjølnerbreen til Sørlige Vengetind.
Ned 2.22.1 Nordryggen - Normalveien / E3 / MV
Følger samme vei ned som opp
Når: April – mai.
Faremomenter: Skred. Vær spesielt oppmerksom i øvre del av vestflanken. Vind, spesielt fra sørvest og nordvest vil skape leheng.
Utglidning. Hele nordryggen er eksponert og fall vil være vanskelig å stoppe. Passasjen hvor man runder inn på nordryggen fra østsiden er spesielt utsatt.
Tips: Det er vanskelig å forutse når man kan forvente gode forhold på grunna av at den store nordvendt ryggen lett blir vindpåvirket og eksponeres for lite eller ingen sol.
Kort tid etter små snøfall på godt underlag kan gi bra forhold. Helst sent på sesongen. Vestflanken i bunnen får sol tidlig på ettermiddagen.
Sjekk snøen med kikkert fra Isfjorden i ettermiddagslys for å vurdere snøkvaliteten. Det er vanlig å ha bomturer her. Om det ikke er forhold på Nordryggen, så snu. Vestflanken gir 900
– 1000 høydemeter med jevn og fin kjøring så det bør ikke føles som noe straff å snu før toppen.
Dette regnes å være ruta som Slingsby m/følge brukte da han foretok førstebestigningen av fjellet i 1881. Ruta står i grad II sommerstid og er en bratt og krevende nedkjøring (de øverste 500 m er i snitt 45 grader).
Nedfarten gir eksponert kjøring helt ned i Kvanndalen eller man kan avslutte på breen og runde tilbake til Venjedalen om Hurrungvatnet. Det kan være vanskelig å forutse gode forhold i den bratte nordøstvendte flanken (sola tar bare en kort periode på morgen / formiddag).
Fra toppen følges Østryggen, ca 100 meter i spennende og tredimensjonalt skiterreng langs kanten av Sørveggen. Fra et slakt parti på ryggen (her går Galleriruta ut i Sørveggen) drar den nordøstvendte flanken seg med jevn, bratt helning som en skrårampe ned Østveggen.
Følg denne, gjerne i øvre kant (det er en bratt vegg under rampen hele veien). Vel nede i den store brebotnen under Østveggen kjører du østover, mot laveste parti som går over i en sørøstvendt renne og ned i Kvanndalen.
Renna er stor og bratt (40 grader) i toppen og blir trangere og noe slakere lengre ned. Videre følges Kvanndalen ut til Dalsbygda.
Alternativt kan man runde av den krevende kjøringen på breen og ta den mer behagelige turen tilbake til Venjedalen om Hurrungvatnet.
Når: April – mai.
Faremomenter: Skred. Nedkjøringen er svært utsatt og et skred vil med stor sannsynlighet gå utfor høye klippeparti. Ruta bør ikke kjøres på snø som kan løsne.
Utglidning. Ikke gjør det. Det er høye klippeparti i fallinjen.
Tips: Det anbefales å kjøre ruta på soltint vårsnø, selv om det er vanskelig å beregne når man kan få gode forhold (solen står bare på en kort stund).
Dersom det er kaldt eller blåser kan man risikere at sola ikke tiner opp snøen i det hele tatt. Små snøfall på godt underlag sent på sesongen kan gi gode forhold.
Start tidlig dersom du ønsker å få sol inn i flanken.
Om du går opp Normalveien er det mulig å se ned på deler av Østsiden fra nedre del av
Nordryggen. Om du er sent ute kan du få råtten snø ned renna til Kvanndalen.
Store Venjetind 1852 moh fra Toppturer i Romsdalen
Allerede abonnent?
Kjøp abonnement og få tilgang til artikkelen.
Alle abonnement gir full tilgang til hele vårt digitale univers. Det inkluderer Fri Flyt,
Terrengsykkel, UTE, Klatring, Landevei og Jeger sine nettsider, app og e-magasin.
1 måned
Digital tilgang til 6 nettsider
Papirutgaver av Fri Flyt
3 måneder
Digital tilgang til 6 nettsider
2 utgaver av Fri Flyt Magasin
12 måneder
50%
rabatt
Digital tilgang til 6 nettsider
8 utgaver av Fri Flyt Magasin
Betal smartere med Klarna.
Abonnementet fornyes automatisk etter bindingstiden. Si opp når du vil, men senest før perioden utløper.
Friflyt.no har daglig dekning av det som skjer i skianlegg og toppturområder, og vi dekker debatter og dilemmaer om alt fra snøskred til klimaendringer. Om sommeren skriver vi om aktiviteter skifolk er opptatt av når det ikke er snø på bakken, som vannsport og sykkel.
På friflyt.no finner du også Fri Flyt sine skitester og mer enn 750 guider til toppturer.
