Loftskardtind er toppen vest for Loftskardet (høyeste punkt på turen over til Måsvassbu). Toppturen til Loftskardtind har jevn og slak stigning inn til foten av fjellet og de siste 400 meterne er jevnt ca 30 grader bratte i en stor, sørøstvendt skålform.
Faremomenter: Skred. Skavler. Det er store skavler på østsiden av Loftskardtinden.
Bratteste punkt: 35 grader
Startsted: Hellerøra (øvre Kavli)
Tid opp/ned: 4-6 timer
Rett under toppen ligger den flotte steinhytta «Vår» som det er verd å ta en tur innom (alt av materiell til hytta er båret opp på ryggen).
En av de fineste turene i Isfjorden området er å gå ryggen mellom Loftskardtind og Galtåtind. «Isfjordstraversen» er beskrevet som en anbefalt travers.
Atkomst/parkering: Hellerøra (øvre Kavli)
Opp 2.3.1 Sørøstflanken
Følg beskrivelsen til Loftskardsetra som for turen til Galtåtind. Videre følges terrenget oppover dalen på østsiden av elva, forbi Fantesteinen og frem mot en flate på ca 560 moh.
Dalføret innenfor er utløpsområde for skred fra begge sider og skred kan gå helt ut i dalbunnen. Det frarådes derfor å ferdes i dalen ved fare for naturlig utløste skred. Er du i tvil så kan en tur på Skarven være et godt alternativ.
Vel inne i dalen begynner stigningen mot Loftskardet. Herfra krysser du deg opp slakeste partiet mot sadelen mellom Loftskardtind og topp 1087 moh.
Her er det også partier som er utsatte for skred, legg derfor sporet med omhu! Vel oppe på ryggen går du sørover, opp den siste bakken til steinhytta. Herfra følges ryggen videre til toppen på Loftskardtinden.
Faremomenter: Skred. Ikke gå inn dalen ved fare for naturlig utløste skred eller fjernutløsing av skred. Det er også skredterreng i Sørøstflanken. Vær spesielt forsiktig med å legge sporet for tett under Loftskardtinden. Skavler. Det er store skavler på østsiden av Loftskardtinden.
Området rundt steinhytta er det mest vindutsatte på hele turen. Dersom det blåser fra østlig retning er det lurt å ta matpausen langt nede i sørøstflanken. På selve toppen av Loftskardtinden er det også ofte lite vind når det blåser fra øst.
Nedfarten følger i hovedsak samme vei ned som opp. Ryggen fra steinbua og ned til sadelen er ofte avblåst. Dersom snøen er trygg er det mange som kjører rett ned flanken fra steinbua (35 grader 160 m).
Når: Januar – april.
Faremomenter: Skred. Vær oppmerksom på flankene nærmest Loftskardtind. Her går ofte selvutløste skred.
Tips: Turen er ofte fin rett etter moderate snøfall eller på soltint vårsnø. Ikke kjør ned for sent på dagen etter at sola har tatt godt. Da er det stor sjanse for å få solskare.
Vanskelighetsgrad: Utfordrende
Ned 2.3.2 Topprenna / E2 / MV
Hvor svensken Sverre Liliequist kjører rett ned i filmen «Respect» (2006).
Smal renne som starter nesten på toppen. Det kan være vanskelig å finne starten på renna fordi det ofte er toppskavler på hver side den og man er nødt helt utpå for å finne entringen..
Starter ca 50 m sør for toppen. Renna er smal og innbyr ikke til stor fart for de fleste. Terrenget nedenfor er derimot jevnt bratt og kan by på fabelaktig kjøring.
Når: Februar – april.
Faremomenter: Skred. Her er det potensielt oppsamlingsområde for snø fra de fleste himmelretninger. Pass spesielt på ved utgangen av renna, der vil det samle seg mest snø. Det går jevnlig selvutløste skred herfra.
Tips: Renna krever et bra underlag for å få sikre forhold. Du har god mulighet for å vurdere snøen under renna fra bunnen av Sørøstflanken på Loftskardtinden.
Dette er den første opplagte linjen sør for toppen av Loftskardtinden.
Nedkjøringen starter der den store flaten som utgjør toppen av fjellet begynner å bratne til sørover. Det er bratt i starten (40-45 grader) og deretter jevnt avtagende bratthet mot dalbunnen.
Vurder snøen nøye før du setter utfor. Når du først er utfor er det vanskelig å trekke seg.
Når: Februar – april.
Faremomenter: Skred. Unngå å kjøre her rett etter større snøfall eller vindtransport.
Tips: Nedkjøringen krever stabile snøforhold! Den er soleksponert om morgenen og etter at sola har begynt å ta går snøomvandlingen fort her. Siden linjen følger en ryggformasjon kan man ofte finne variasjoner i forhold til i hvilken grad snøen er vind eller solpåvirket.
Like nedenfor (sør) starter en slakere linje som har mer terreng og større mulighet for skyggeparti.
Vanskelighetsgrad: Komplekst
Ned 2.3.4 Østflanken (laveste punkt) / E1 / GV
Fra det laveste punktet på ryggen mellom Loftskardtinden og Galtåtinden er Østflanken på det slakeste og byr på jevn kjøring i interessant terreng.
Flanken er likevel bratt nok for de fleste som ønsker å legge store svinger. Små terrengformasjoner kan gi store variasjoner i snøkvaliteten.
Når: Januar – april.
Faremomenter: Skred. Østflanken er stort oppsamlingsområde for snø fra vestlige himmelretninger. Unngå å kjøre her rett etter store snøfall eller fersk vindtransport.
Himmelretning: Øst
Lengde nedkjøring: 1050 hm
Bratteste parti: 30-35 grader 1080 – 800 moh
Tips: Nedkjøringen er fin på vårsnø eller etter moderate snøfall. Om snøen er bra er det mange som tar en tur til. Dette er en av gledene ved å ikke ha et lokalt skianlegg.
Alle abonnement gir full tilgang til hele vårt digitale univers. Det inkluderer Fri Flyt,
Terrengsykkel, UTE, Klatring, Landevei og Jeger sine nettsider, app og e-magasin.
1 måned
Digital tilgang til 6 nettsider
Papirutgaver av Fri Flyt
3 måneder
Digital tilgang til 6 nettsider
2 utgaver av Fri Flyt Magasin
12 måneder
50%
rabatt
Digital tilgang til 6 nettsider
8 utgaver av Fri Flyt Magasin
Betal smartere med Klarna.
Abonnementet fornyes automatisk etter bindingstiden. Si opp når du vil, men senest før perioden utløper.
Friflyt.no har daglig dekning av det som skjer i skianlegg og toppturområder, og vi dekker debatter og dilemmaer om alt fra snøskred til klimaendringer. Om sommeren skriver vi om aktiviteter skifolk er opptatt av når det ikke er snø på bakken, som vannsport og sykkel.
På friflyt.no finner du også Fri Flyt sine skitester og mer enn 750 guider til toppturer.