Topptur til Galtåtind. Med sin jevne bratthet til topps er Galtåtind en attraktiv topptur for dem som ønsker en rask oppstigning kombinert med godt skiterreng.
Faremomenter: Skred: Vær oppmerksom på hvor du forserer henget for å komme ut på ryggen. Ryggen skaper ofte et stort leheng etter vær fra V eller S. Det går jevnlig skred i dette henget.
Bratteste punkt: 35 grader
Startsted: Hellerøra (øvre Kavli) eller skytebanen
Tid opp/ned: 3-5 timer
Om det har vært vindfylt i høyden er ofte normalveien til Galtåtind vindpakket i toppen. Da kan den mer skjermede Sørflanken (Galtåbotn) være en topptur å foretrekke.
Atkomst/parkering: Hellerøra (øvre Kavli) eller skytebanen
Opp 2.2.1 Sørøstryggen
Fra Hellerøra: Følg traktorveien opp til den krysser Heiaelva. Fortsett rundt svingen (50m) og ta rett frem der traktorveien fortsetter østover mot Kavlisetra. Det står skiltet til Måsvassbu.
Du vil innimellom se røde merker som anviser sommerstien. Følg denne til Loftskarsetra.
Kryss elva ca 100 meter lengre fremme og følg glenner gjennom skogen. Fra skoggrensen må du vurdere snødekket og finne sikreste vei gjennom henget og ut på sørøstryggen.
Videre følger du ryggformasjonen i slakere helning til toppen av Galtåtind.
Faremomenter: Skred: Vær oppmerksom på hvor du forserer henget for å komme ut på ryggen. Ryggen skaper ofte et stort leheng etter vær fra V eller S. Det går jevnlig skred i dette henget.
Tips: Man kan også gjøre en mer direkte opptur fra skytebanen. Følg da beskrivelsen til Snortungen og fortsett rett opp Sørryggen til topps.
Følger i hovedsak samme vei som opp. Følg den store ryggformasjonen med retning mot vesttoppen på Steinberget (766). På ca 800 moh får ryggen en konveks formasjon og det er vanskelig å se hva som er under.
Tar du mot Loftskaret (kjørers venstre), må du ned et 50 m brattheng (ofte leheng etter vær fra V-S) før det blir slakere Rett ned er et 50 – 80 m brattheng som ofte er mer vindpåvirket. Videre følges sporene fra oppturen tilbake til bilen.
Når: Desember - april
Faremomenter: Skred. Området rundt det bratteste henget (750 moh) er utsatt. Det legger seg godt med snø her på sørvestlige vindretninger.
Himmelretning: Sørøst
Lengde nedkjøring: 1000 m
Bratteste parti: 35 grader 60 m (760 moh – 700 moh og 760)
Tips: Den fineste snøen vil finnes etter snøfall fra nordvest. Øvre del blir fort vindpåvirket ved vind fra sørvest til øst. Dette er også en fin tur på solpåvirket snø.
Start tidlig om været er bra (sola tar godt her i mars og april). Det kan være fristende å forsøke en snarvei for å unngå å stake seg opp til Loftskardsetra. Dette kan imidlertid føre til vanskeligheter når du skal krysse Skardelva. Det er i tillegg bratt og tett skog her.
Vanskelighetsgrad: Utfordrende
Ned 2.2.2 Topprenna og østflanken / E3 / MV
Smal, sørøstvendt renne fra toppen og ca 80 meter ned til den store Østflanken.
Starter ytterst ute på pynten mot øst. Pynten er smal og det kan være vrient både å komme seg ut på den (skavler).
De første 50 meterne er bratte og renna er bare 3-4 meter på det smaleste. Senere blir den gradvis slakere før den går over i den store Østflanken hvor det bare er å sette fart ned til Loftskardsetra.
Når: Mars –april
Faremomenter: Skred. Østflanken under toppen er et oppsamlingsområde for vindtransportert snø fra mange retninger. Utglidning i øvre del av renna kan bli stygt.
Himmelretning: Sydøst og øst
Høydemetre: 1000 m
Bratteste parti: 55 grader 30 m. 33 – 38 grader 200 m (1080 moh – 880 moh
Tips: Dette er i første rekke en nedkjøring som egner seg på vårsnø eller ved spesielt stabile snøforhold. Det fins en flott alternativ nedfart hvor du unngår den bratte topprenna.
Kjør rundt toppen på nordsiden (en kort og ofte avblåst flanke i retning Loftskardtind). Her kommer du til et lite skar på ryggen hvor det er mulig å entre Østflanken. 35 – 40 grader på det bratteste.
Denne ruten forutsetter også gode snøforhold da du skal inn i den store leformasjonen under Galtåtinden.
Sørflanken er en ca 500 m høy flanke som går rett ned til Galtåbotn. Flanken er mer skjermet enn Sørøstryggen og gir en variert nedkjøring som ender ved skytebanen eller du kan krysse tilbake til sørøstryggen (over skoggrensen).
Fra toppen kjører du rett ned den sørvendte flanken. Kryss elva på ca 600 moh og følg sørøstvendt rygg med bratt og spennende skogskjøring ned til traktorveien på sørsiden av ryggen. Følg denne tilbake til parkering på skytebanen.
Når: Desember - april
Faremomenter: Skred. Bratthenget rundt 900 moh kan være skredutsatt. Det er lett å unngå dette ved å kjøre på siden av det (slakere på begge sider).
De bratte partiene i skoggrensen og elvedalen som må krysses er skredterreng. Det legger seg godt med snø her på sørvestlige vindretninger.
Himmelretning: Sør, sørøst
Lengde nedkjøring: 1000 m
Bratteste parti: 30-35 grader 950 – 850 moh. 35 – 38 grader (passasjer mellom 400 moh og 600 moh)
Tips: Den fineste snøen finner man ofte etter moderate snøfall fra nordvest.
De bratte partiene i skogen er krevende og forutsetter gode skiferdigheter for å kunne nytes.
Alle abonnement gir full tilgang til hele vårt digitale univers. Det inkluderer Fri Flyt,
Terrengsykkel, UTE, Klatring, Landevei og Jeger sine nettsider og e-magasin.
1 måned
Digital tilgang til 6 nettsider
Papirutgaver av Fri Flyt
139,-
per måned
3 måneder
Digital tilgang til 6 nettsider
2 utgaver av Fri Flyt Magasin
119,-
per måned
12 måneder
Digital tilgang til 6 nettsider
8 utgaver av Fri Flyt Magasin
99,-
per måned
Abonnementet fornyes automatisk etter bindingstiden. Si opp når du vil, men senest før perioden utløper.
Friflyt.no har daglig dekning av det som skjer i skianlegg og toppturområder, og vi dekker debatter og dilemmaer om alt fra snøskred til klimaendringer. Om sommeren skriver vi om aktiviteter skifolk er opptatt av når det ikke er snø på bakken, som vannsport og sykkel.
På friflyt.no finner du også Fri Flyt sine skitester og mer enn 750 guider til toppturer.