Endelig er vinteren her!

Litt varme er bra nå, for da setter snøen seg og det blir en fin såle for resten av vinteren.

Praksis hver høst i 25 år:

To dager voldsomt snøfall og minst en halv meter pudder etterfølges av tre uker med plussgrader, og all snøen forsvinner. 

Ja altså, at all snøen forsvinner er nøyaktig det motsatte av at den blir til fin såle.

Og litt har jeg lært på disse 25 årene. Da årets første snø denne sesongen kom i slutten av oktober skjønte jeg at dette ikke kom til å vare, slev om vi fikk noen fine toppturer før snøen forsvant igjen. 

Men så kom det nytt dump denne uka. Og nå har jeg pokker meg trua. Først noen dager med snøvær, som ga omtrent en halvmeter fin snø oppå steinura. Psykende å kjøre ski på, men hvis man er godt kjent og veit hvor graset gror, da kan man få seg noen turer. 

Så kom mildværet. 

Men det varte bare halvannen dag. 

Så på dagens kjappe skitur på Nonshøa med min gode kollega Kristoffer – som er fotograf av et slikt kaliber at han får selv det første snøfallet til å framstå som aldeles nydelig – var det kjempeforhold! (At vi delte fjellsiden med en gjeng fra en folkehøgskole i Romsdal trenger ikke være et tegn på at forholdene er bra.)

Mildværet hadde sørga for at snøen ble krammere jo lenger ned i snølaget man kom, og dermed kunne vi kjøre ski uten å være livredd for å herpe oss selv og skisålene hver gang man trykket til litt.

Og bare så det er sagt (ja, eller skrevet): Ingenting slår følelsen av å etter 25 år innse at man egentlig hadde rett hver eneste høst. 

Hurra! Nå er skivinter´n i gang!