Men da er det først og fremst den noe lavere Halls fortopp som er det aktuelle målet for å en topptur.
Selv på vinteren kan du gå videre fra Halls fortopp langs den sylspisse kammen mot hovedtoppen. Men en vinterbestigning av hovedtoppen er ikke en tur for hvem som helst.
At de første som besteg toppen tok seg gjennom den vanskeligste og bratteste passasjen ved å kaste lasso med isøksene og dra seg opp forbi en loddrett og blank klippevegg, sier en hel del om hvor hardt det kan være.
Denne turbeskrivelsen gjelder derfor kun turen opp og ned fra Halls fortopp. Selv om du kanskje kan tro det, er det ikke en spesielt vanskelig tur. Den som er vant til å gå med feller, kan normalt sett gå på ski opp hele veien til toppen.
Navnet Halls fortopp har utspring i den danske klatreren Carl Halls forsøk på å klatre Stetind på slutten av 1800-tallet. Han klarte det aldri, men fikk i det minste gitt sitt navn til fortoppen.
Utstyr: Vanlig turutstyr.
Veibeskrivelse: Bil langs E6 sørover fra Narvik, forbi Ballangen og over de tre broene ved Efjorden. Sving venstre inn på vei 827 mot Kjøpsvik, og kjør gjennom Efjordtunnelen og Stetindtunnelen (stopp gjerne mellom tunnelene og beundre Stetind sin nordvegg). Rett etter at du har kjørt gjennom Stetindtunnelen, svinger du inn til venstre på en stor parkeringsplass.
Sesong: Februar - april
Opp 4.4.1: Gå opp bakkene bak toalettene og forbi en liten hytte. Du kommer frem til en traktorvei som du følger opp og innover i dalen.
Det kan være vanskelig å finne sommerstien, men følg dalbunnen med Storelva til høyre for deg. Gå over elven i den øvre enden av dalen, og gå opp de åpne bakkene på høyre side av elven.
Hold retning mot passet mellom Presttinden og Stetinden når du kommer ovenfor tregrensen. Gå over eller til venstre for Svartvatnet og opp mot venstre i side i passet etter vannet.
Dette er det bratteste og mest utsatte stedet på turen, men kan passeres uten å ta av skiene. Fortsett opp til venstre etter passet (ved å runde de bratte klippene på høyre side), og opp de store bakkene til Halls fortopp.
Passasjen fra passet og opp på bakkene mot toppen er vindutsatt, og snøen kan ofte være hard. Her kan skarejern eller til og med stegjern gjøre turen sikrere og mer behagelig.
Vanskelighetsgrad: Middels vanskelig
Ned 4.4.1: Denne ruten har det meste en dyktig skikjører elsker: store åpne bakker med moderat helning for store svinger fra Halls fortopp.
Brattere kjøring fra passet ned mot Storvatnet (er det stabile snøforhold kan du prøve den bratte snørenna fra passet, og ned til skikjørers venstre).
Nye store bakker ned fra Svartvatnet, og til slutt artig skikjøring i skogen ned mot dalen. Siden dalen slutter med svak helning, kan du som regel gli ut dalen og tilbake til veien.
Vanskelighetsgrad: Middels vanskelig
Ned 4.4.2: Stetindrenna: Under vestveggen på Stetinden ligger toppen av en snørenne som kløyver fjellveggen, og leder rett ned mot Stefjorden.
Du kan kombinere en tur til Halls fortopp ved å avslutte med å kjøre ned renna. Da kan du traversere under Stetind sin sør- og vestvegg.
For å komme opp til starten på renna, må du gå opp en kort stigning og traversere til venstre på en bratt snøhylle ovenfor noen klipper.
Du kan også gå opp den bratte forsenkningen i retning mot Stetind sin nordvest-vegg. Fra tregrensen går terrenget over til svaberg, som kan være dekket av is, og vanskelige å gå på.
Stegjern og isøks trengs som regel, og tau kan også være nødvendig for at det skal bli sikkert nok. Selve renna er bratt og smal, men aldri brattere enn cirka 45 grader.
Der renna åpner seg opp i bunnen er det på tide å søke seg ut til venstre. Hold underkanten på klippen svakt nedover og bortover og deretter gjennom den tette skogen tilbake mot parkeringen.
Gå aldri helt ned til vannkanten, men hold deg oppe i skogen, og let deg frem på hylleformasjoner, som i blant leder litt nedover, og i blant litt oppover.
Vanskelighetsgrad: Vanskelig
Vi har samlet turbeskrivelser av toppturer i Narvik og Efjorder-Tysfjorden her.
