3.7.1 Naturlig rute opp og ned fra Krossbu ➋ Utfordrende, E2, M
Lengde:ca 6 km.
Startsted: ca 1250 moh.
Toppunkt: 2208 moh.
Høydemeter: ca. 960 hm.
Tid: ca. 5-7 timer
Bratteste punkt: 35-40 grader fra ca. 2000-2080 moh.
Himmelretning: V, SV, S, NV, N
Ekstrautstyr: Ruta kan kreve isøks og stegjern
Faremomenter: Skred, utglidning, skavler, stup, klipper, steiner, utløsnings- og utløpsom- råder
Parkering: Krossbu Turisthytte
Fra Krossbu setter du kursen østover, og følger elva Leira oppover mot 1512-vannet. Hold høyden langs vestsiden av vannet, og fortsett videre opp i skaret vest for 1723-toppen. Sett kursen sørøstover via 1698-høyden mot den nordvestvendte toppryggen. Fra omkring 1980 moh. bratner terrenget til, og ved ca. 2050 moh. må du klyve opp et brattheng på fra ca. 40-45 grader. Før dette bratthenget, er det vanlig å sette fra seg ski. Ved harde snøforhold anbefales det å benytte steg- jern, isøks og hjelm opp dette bratthenget. Videre følger du det slake ryggterrenget som leder til topps. Ruta går i terreng over 30 grader (skredterreng) ved ca. 1750 moh.
Ned: Tryggeste nedkjøring følger samme rute som oppstigningen.
3.7.2 Naturlig rute opp og ned fra Breabakkan/Geitsætre ➋ Utfordrende, E2, M
Lengde: ca 7/10 km. fra Breabakkan/ Geitsætre
Startsted: ca 1150/1000 moh.
Toppunkt: 2208 moh.
Høydemeter: ca. 1060/1210 hm.
Tid: ca. 5-7/7-9 timer
Bratteste punkt: 35-40 grader fra ca. 2000-2080 moh.
Himmelretning: NØ, Ø, N, NV
Ekstrautstyr: Ruta kan kreve isøks, stegjern og breutstyr
Faremomenter: Skred, utglidning, skavler, stup, klipper, steiner, elveleie, bekkeleier, utløsnings- ogutløpsom- råder, dalterreng, konvekse/konkave brå overganger, bresprekker, bre
Parkering: Sletthamnsætre/Geitsætre i Leirdalen
Fra Breabakkan i Leirdalen starter du med å krysse elva Leira på best egnet sted. Videre setter du kursen sørvestover opp- over det slake terrenget mot 1298-toppen og Storbrean. Etter bratthenget ved ca. 1620 moh., runder du av nordvestover og følger det slake terrenget opp til 1857-bandet mellom Storbreatinden og Store Smørstabbtinden. Videre fortsetter du sørover oppover nordryggen. Ved omkring 1980 moh. bratner terrenget til, og ved ca. 2050 moh. må du klyve opp et brattheng på fra ca. 40 - 45 grader. Før dette bratthen- get, er det vanlig å sette fra seg ski. Ved harde snøforhold anbefales det å benytte stegjern, isøks og hjelm opp dette bratthenget. Videre følger du det slake ryggterrenget som leder til topps. Ruta går i terreng over 30 grader (skredterreng) ved ca. 1660 moh.
Ned: Tryggeste nedkjøring følger samme rute som oppstigningen.
3.7.3 Ned vestsiden ➌ Komplekst, E3, K
Bratteste punkt: 40-45 grader ved ca. 1700 moh.
Himmelretning: V, NV
Ekstrautstyr: Ruta krever isøks og evt. stegjern
Faremomenter: Skred, utglidning, klipper, steiner, utløsnings- og utløpsområder, konvekse/ konkave brå overganger, tynn is
Dette er et nedkjøringsalternativ for erfarne brattkjørere ved stabile snøforhold. Ruta går i terreng over 30 grader (skred- terreng) fra ca. 2080 til 1600 moh.
3.7.4 Ned vesthenget via 1513-vannet ➌ Komplekst, E2, K
Bratteste punkt: 40-45 grader fra ca. 1650-1620 moh.
Himmelretning: SV, V
Faremomenter: Skred, utglidning, klipper, steiner, utløsningsområder, utløpsområder
Ved stabile snøforhold er dette en alternativ rute for de som ønsker en brattere nedkjøring. Følg rutebeskrivelsen til rute 3.7.1 til omtrent 1700 moh. og skrå av vestover. Følg det 40- 45 grader bratte henget ned til Leirbrean og videre forbi 1532-van- net. Siste biten følger du kvistet vinterløype ned til Krossbu. Ruta går i terreng over 30 grader (skredterreng) fra ca. 1660 til 1580 moh.
3.7.5 Ned Storbrean ➋ Utfordrende, E1, M
Bratteste punkt: 30-35 grader ved ca. 1450 moh.
Himmelretning: Ø
Ekstrautstyr: Ruta krever normalt breutstyr
Faremomenter: Skred, klipper, steiner, elveleie, bekkeleier, utløsningsområder, utløpsområder, dalterreng, konvekse/ konkave brå overgang- er, bresprekker
Ved foten av nordryggen setter du kursen østover ned mot Leirdalen og elva Storbreagrove. Ruta følger nordsiden av Strobrean nedover. Vær obs på å holde god sikkerhetsavstand til den bratte sørsiden på Storbreahøe. Ved ca. 1600 moh. bratner breen til. Følg det slakeste og mest jevne terrenget nedover, for å unngå de konvekse sprekkområdene.
