To uker før denne turen var vi på Beitostølen for å gå nok en topptur på avblåste topper, isete overvann og mer lyng enn snø. På toppen av Bitihorn så hadde vi fått nok. Jotunheimen lå der inne, helt urørt og med mye mer snø. Mitt hode kværner konstant om neste tur, neste prosjekt.
Intet unntak denne gangen heller. Jeg så at veien inn mot Bygdin, neste lå bar for snø. Inspirert av Brody Leven og hans #pedaltopeaks gikk det opp for meg at vi kan sykle inn til Bygdin, ta med to pulker på slep og sette basecamp i "Fagerdalemassivet", rett nord for Bygdin. Jeg luftet ideen sakte, men sikkert for kjæresten min Zuzana.
Ideen ble utrolig nok akseptert. Vi planla turen i 2 uker. Vi annonserte på Facebook at vi trengte to fatbikes for et mikroeventyr om 2 uker. Min gode venn, Viljar responderte på 15 min. Viljar disponerte 2 stk fatbikes så da var det løst da var det i boks. Alt annet har vi fra før. Onsdag 8.2 etter jobb ble bilen pakket med ski, telt, pulker og masse stash. Godt oppe på Beitostølen fikk vi hentet de to syklene, slengt de på taket og kjørt opp på hytta for pakking og forberedelser. Torsdag morgen våknet vi til strålende sol, -20, to fullpakka pulker, to tæla fatbikes og mange spørsmål. Var veien fortsatt "brøytet", får vi nok grep til å trekke pulkene bak syklene, blir det veldig kaldt, hva med skredfare? Uannsett, vi kom oss godt opp til Garli. Herfra brøytes ikke veien lengre.
Les også: UTE har testet Polar v800
(Artikkelen fortsetter under bildet)
FLOTTE FORHOLD: Turen ga fine skiforhold. Foto: Privat
Den ene helgen man kanskje ikke ønsket nysnø, så hadde det såklart snødd 15cm siden sist. Med fersk nysø oppe på hardpakket og isete snø, virket det nesten umulig å fortsette. Det tok oss 6h inkl lunsj å sykle til Bygdin. Om sommeren tar dette 50min på bar asfalt. Vi fant fort den perfekt basecampspotten. Klar sikt i soloppgangrettning og enda bedre utsikt mpt solnedgangen.
Dette er Zuzanas første vintercamping. Noen rutiner måtte pugges, telt settes opp, liggeunderlag blåsesopp og kaffe kokes. Fredag morgen ble fantastisk. Frostrim, soloppgang, vindstille og kun lyd fra en sprakende multifuel som kokte opp vann til en nydelig Moka kaffe. Vi reiser ikke på tur uten italiensk espresso, kokt på Bialettien. Fagerdalen er et nydelig sted, med mange flotte topper, men med enda fler nedkjøringsmuligheter. på lett utstyr satte vi kurs mot Synshorn. Den nest høyeste toppen i "massivet". etter ca 450hm var vi på toppen etter 35min. Tåka hadde blitt tjukkere og lyset flatere. Vi snappet opp noen Kvikklunsj og ventet på litt bedre sikt. Fagerdalen er som en stor halfpipe.
Man går opp til øst, kjører ned mot vest. Så går man opp mot vest og kjører ned mot øst. For hver tur så legger man sporet litt lengre nord. Vi hadde hele dalen for oss selv. Vindstille, nydelig snø og flottetopper.
Les også: Pulk eller sekk?
(Artikkelen fortsetter under bildet)
FORNØYD: Fornøyd gjeng i Jotunheimen. Foto: Privat
Lørdag våknet vi til samme temp, men en helt nydelig soloppgang. Rosa, blå, lilla, og resten av fargespekteret, alt på en gang. Det åpne Bygdinvannet, gir en nydelig forstrøyk. Kaffe, te, havregryn og niste lages. I dag skal bli dagen vi kan gi litt mer gass. Spesielt nedover. Med blå himmel, fast snø, minimal skredfare, en hel dal for oss selv, lett skimoutstyr på beina va vi klare for avmarsj i 10tiden. Zuzana er en helt fersk toppturer, men selv med lette randosko og mine gamle racing randoski imponerer hun stort. Vi starter turen på tradisjonelt vis opp på Synshorn.
Les også: UTE sin test av Klättermusen Brage
Vi traverserer bort til en renne jeg har sett på noen gager, men aldri kjørt. Etter noen målinger viser det seg at den er i underkant av 40grader. Det ligger nydelig, fast snø i renna. Zuzana var gira. Hennes første renne, racingski og første nedkjøring for dagen. etter 8 hoppkortsvinger roper hun opp, "im just stupid enough to follow you everywhere", og smiler fra øre til øre. Haha. En bra turpartner. Vi går vestover, opp på Mefjellet, ca 250hm fra dalbunnen. Nedkjøringen ligger i skyggen og den gir oss stabil champagnepudder. alt fra 10cm til 30cm. Fagerdalshøe er den mest alpine toppen i "massivet". Toppen ligger på 1520moh med mange habile nedfarter i alle himmelretninger. Her får vi en nydelig lunsj i under blå himmel og påskesterk sol.
(Artikkelen fortsetter under bildet)
KJØRING: Det ble god skikjøring. Foto: Privat
Vi kjenner på nesa at solen setter sine fottrykk. Det er fortsatt -15, men solen påvirker lett snøen i de mest solutsatte sidene. Vi finner alt fra 30cm dyp champagnepudder til lett solpåvirket påskesnå på de 200hm ned i dalen. På dette tidspunktet er solen på vei nedover og vi vender skia mot den dagens siste topp, Kungsliknuppen. Vi var på denne toppen på frdag også, men i dag har vi full sikt. Vi finne både bedre snø og brattere terreng. Endelig. Endelig litt skikkelig snø. Vi rekker akkurat ned i camp til den siste delen av solnedgangen. Vi setter oss ute med en kopp te og nyter livet. Det blir fort kaldt så Primussusen kommer raskt tilbake og kveldsroen senker seg i teltet. I morgen skal vi hjem.
Les også: Fem fine skiturer i Nordmarka
