Fagerdalen ligger plassert mellom Mefjellet (1386) i vest, Synshorn (1475) og Heimre Fagerdalshøe (1510) i øst. Om sommeren er dalen en nydelig turperle, men om vinteren vokser Fagerdalen frem som et mekka for korte toppturer.
Synshorn (1475) er den mest kjente og besøkte toppen i Fagerdalsmassivet. Hele topptursegmentet rundt Beitostølenområdet har blomstret raskere enn en Leopard som jager byttet sitt over savannene i Afrika. Det er topper som Synshorn, Bitihorn og Rasletind som får mest besøk. «Nordvestgrytene» på Synshorn og Bitihorn er mer oppkjørt i påska enn hva "Turistenløypa" på Beitostølen noen gang har vært. Om du utnytter tiden før juleferien, samt er tidlig oppe om morgen etter snøfall i vinterferien kan du nyte pudder til langt uti ferien. Spesielt om du har kunnskap til å ta egen linjevurderinger. Både opp og ned.
Les også: UTE sin test av Klättermusen Brage
Les også: Turekspertene i UTE har testet Garmin Fenix 5x
Jeg møtte Alexander Kristensen for første gang for noen år tilbake. Felles bekjent, Eivind Fossum hadde invitert med Alexander og svigerfaren til Bitihorn. Alexander hadde store ski, tunge støvler og baggy GTX-klær. En ekte freerider med en passion for nedkjøring. Alexander ga meg nok noen tvilsome skitanker der jeg sto i rando racegear, klar til start. I bolla ned fra Bitihorn var det en blanding av bristende skare og noen stølveldype pudderflanker. Det var sent i påska og det var oppkjørt som en potetåker. Jeg var først til toppen, men Alexander skulle først ned. Med 5 store supergsvinger iblanda noen huck-svev var han nede. Eivind fulgte tett etter, men la inn tre «pow slashes». Med pottehjelm, skinnypants og 700 grams-ski vil jeg si at det ble 15 storslalåmsvinger, en Super g-sving, en semihuck over et steinparti og to «hottdoggerturns» med dobbelt stavisett før jeg kom ned til gutta.
«Respect- det går jo an å stå på ski med de tannpirkera»- Alexander K
Siden turen på Bitihorn har Alexander vært på reise, men i juleferien møtte vi hverandre igjen. I Fagerdalen. Gutta og Zuzana var på tur og med Frederik Kihle på laget ble det duket for noen fotoseanser. Tidlig i påska møtte jeg igjen Alexander. Denne gangen var det en tidlig morgen i Raudalen Alpin. Vi snakket om å få til en «sprekingtur» og Alexander ble invitert med på en rekogniseringstur, i forkant av Cima Doppio. Fremsiden av Bitihorn ble jogget opp (med sporlegger Zuzana i front) og «sløsjjaget» nedover. Det er bra å være på tur med Alexander så vi bestemte oss for å ta en hyggetur til Fagerdalen med Karoline, Zuzana, Alex, Øyvind og meg. Fjellheimen bringer frem nye vennskap, turgleder og opplevelser. Tusen takk og GOD PÅSKE videre!
Les også: Pulk eller sekk?
Dagens mission var å ta fire turglade sjeler med ut på tur for å finne godsnø, gode vibber og godchill. Øivind H var også invitert, men etter noen litt udefinerte tekstmeldinger og et OK så var vi faktisk litt usikre på om han ble med. Zuzana og Karoline fant fort tonen og forsvant inn i dalen som to settere med oss gutta på slep. Det var tross alt påskeaften i dag hadde Alexander pynta seg i en ullskjorte fra KASK. «Style over function». Rett før toppen så kunne vi skimte en eksjibber, nå gubbejibber med neongrønne Lange boots, rammebinding og et «drop-the-beat-jamming headset». Det var Øyvind. OK-meldingen betydde at han skulle med på tur, men startet å gå 40 minutter før oss.
Fagerdalen er et sted for alle. Enten du er en hardbarka freerider på kikk etter ditt neste klippedrop, "O2snappende spandex-toppturjager" eller en nyfrelst "toppturer" vil du finne behovsdekkene fjellsider. Det viktigste i Fagerdalen er å nyte dagen, utsikten samt å finne drømmelinja di.
Uannsett hvilken fjelltopp du ender med å toppe ut på vil du ha utsikt til Gjendealpene mot nordvest, Falketind og Tyinmassivet i øst og Bitihorn i sør. Har du også et finjustert falkeblikk kan du muligens skimte Dovrefjell også.
Les også: Fem fine skiturer i Nordmarka
