Ikke mange drømmer om knallhard skare og klink is på topptur, men noen ganger slipper du ikke unna. Her er noen tips til å gjøre det mindre farlig og litt mindre jævlig.
OPPTUR - MEN IKKE I OVERFØRT BETYDNING: Trygve Sande, Iben Sande og Maria Wassdahl Meirik på vei opp mot Grøvelnebba (i bakgrunnen) på så hardt føre at skiene måtte på ryggen og stegjernene på, selv om bakken ikke er spesielt bratt. Foto: Tore Meirik
Lesetid: 4 minutter
Hardt føre er ikke bare kjipt, det kan også være farlig. Derfor er det første og viktigste tipset:
Tenk alltid på hva som skjer hvis jeg eller turkameratene mine faller her.
På vei opp er det fort gjort å spasere inn i farlig terreng uten at man merker det. For eksempel i et heng som gradvis blir brattere eller at terrenget under deg endrer seg gradvis. Vær oppmerksom på terrenget rundt deg og turkameratene dine og tenk gjennom konsekvensene av et fall.
Et slags kvalifisert forsøk på å besvare det viktige spørsmålet; Hvordan i huleste få en fin topptur selv om skiføret er forferdelig?
Det finnes heldigvis mange teknikker som kan gjøre oppstigningen greiere når skaren er knallhard. Selv om nedkjøringen kanskje ikke blir det du drømte om, så er det relativt greit å ta seg ned med moderne toppturski med stålkanter også når føret er hardt.
Tips for toppturer på hardt føre:
Felleteknikk
Trikset er å få mest mulig av skifellene i kontakt med underlaget for å maksimere friksjonen. Når du går skrått er det effektivt å vinkle ankelen nedover slik at skien står skrått i en vinkel som ligner bakken du står i. Da vil mer av skifellen skape friksjon mot snøen, men det krever ekstra balanse.
Noen ganger kan det være effektivt å gå rett opp i stedet for å krysse, for da er det lettere å få hele skifellen i kontakt med snøen.
Se etter jevn snøoverflate hvor mest mulig ski får kontakt med snøen. Se også etter mykere snø. I et etablert spor kan det være hardere enn utenfor, og dermed dårligere feste.
En litt ruglete overflate kan også bidra til å øke friksjonen mot skifellene, men dype spor og kanter vil ha motsatt effekt.
Skarejern
Noen ganger er det så hardt og / eller bratt at fellene rett og slett mister grepet. Da kan skarejern være løsningen.
Dette er en metallkonstruksjon som festes på bindingen, og skjærer seg ned i snøen for hvert steg. Det er nesten umulig å miste grepet med skarejern, men det er litt tyngre å gå med, og med skarejern mister man en del stabilitet når man går skrått.
Pass på så skarejernene dine passer med bindingene du bruker. Noen passer flere merker, andre er mer spesifikke for den og den bindingen.
Skarejern kommer i ulike bredder som bør korrespondere noenlunde med midtbredden på skiene. Det aller viktigste er at de ikke er for smale, da vil de ikke fungere. Men for brede er heller ikke optimalt.
Skarejernene er laget for å kunne settes på uten å ta av skiene. Men i praksis er ikke det helt enkelt, og det er fint å teste dette et sted man står godt og stødig.
SKAREJERN: Aurora Brandt Sande på vei mot Store Ringstind i Hurrungane med skarejern på hardt føre. Foto: Erlend Sande
VERKTØY FOR SKARE: Skarejern kan være redningen når føret er hardt. Foto: Erlend Sande
Opp uten ski
Hvis snøen er hard og terrenget bratt kan det være hensiktsmessig å gå på beina med skiene på skuldra hvis det er snakk om kortere passasjer, eller skiene festet på sekken. Da bruker man skistavene som støtte, og sparker spor med beina slik at man står støtt.
Slenger du skia på skuldrene og tar beina fatt, kan kan du få mye mer glede av anlegget.
Denne teknikken krever at snøen er myk nok til å sparke spor, men hard nok til at den bærer kroppsvekten din. Det er sjelden aktuelt å gå på beina uten stegjern over lengre passasjer - dette er en teknikk for korte partier.
Stegjern og isøks
Når snøen er så hard og terrenget så bratt at det blir håpløst å gå på ski med feller, da er stegjern løsningen - sammen med isøks.
Er snøen hard nok kan det være nødvendig med stegjern allerede når terrenget nærmer seg tjue grader bratt.
Med stegjern på skistøvlene (og skiene festet på sekken) får man ekstremt godt feste, og på hard snø kan man gå effektivt opp svært bratte heng. Best feste får man jo flere tagger som stikkes i snøen. Dermed er det best å gå på skrå eller sidelengs rett opp for å maksimere antallet tagger som griper i snøen. Å gå på fronttaggene slik isklatrere gjør når de klatrer vertikal is er både slitsomt og uhensiktsmessig.
Siden stegjern er effektivt på hard snø og i bratt terreng må man vokte seg for å falle - det er fort gjort å spasere inn i terreng hvor et fall kan få store konsekvenser. Derfor bør man alltid bruke isøks når man bruker stegjern.
Øksa brukes som støtte (gjerne i kombinasjon med en skistav) men også til å stoppe en utglidning (fall).
ISØKS OG STEGJERN: Toralf Furseth på vei mot fjellet Hesten på Nordmøre med isøks i høyre hånd og skistav i venstre, samt stegjern på beina. Foto: Tore Meirik
EKSTRA HARDT: Noen ganger er snøen så hard at du må bruke bladet i stedet for skaftet på isøksen. Her er artikkelforfatter Tore Meirik på vei opp mot Store Trolla i Sunndalsfjellene. Foto: Trygve Sande
Hvis man faller eller mister grepet og begynner å skli kan man stoppe utglidningen ved å holde isøksen med en hånd på toppen og en på skaftet, plassere øksa under overkroppen med bladet ned i snøen, og presse ned så hardt man kan med hele kroppen - helst før farten blir alt for stor.
Dette er en krevende, men effektiv måte å stoppe en utglidning på.
Allerede abonnent?
Kjøp abonnement og få tilgang til artikkelen.
Alle abonnement gir full tilgang til hele vårt digitale univers. Det inkluderer Fri Flyt,
Terrengsykkel, UTE, Klatring, Landevei og Jeger sine nettsider og e-magasin.
1 måned
Digital tilgang til 6 nettsider
Papirutgaver av Fri Flyt
139,-
per måned
3 måneder
Digital tilgang til 6 nettsider
2 utgaver av Fri Flyt Magasin
119,-
per måned
12 måneder
Digital tilgang til 6 nettsider
8 utgaver av Fri Flyt Magasin
99,-
per måned
Abonnementet fornyes automatisk etter bindingstiden. Si opp når du vil, men senest før perioden utløper.
Friflyt.no har daglig dekning av det som skjer i skianlegg og toppturområder, og vi dekker debatter og dilemmaer om alt fra snøskred til klimaendringer. Om sommeren skriver vi om aktiviteter skifolk er opptatt av når det ikke er snø på bakken, som vannsport og sykkel.
På friflyt.no finner du også Fri Flyt sine skitester og mer enn 750 guider til toppturer.