Å være skiboms innebærer at du gjør hva du kan for å få økonomien til å gå rundt. Studielånet gir deg en god start, men med utgifter på bo, transport, mat og utstyr, blir det fort spist opp. Dumpster diving gjorde det mulig for oss å fortsette det gode liv som skiboms kun på studentbudsjett.
Fenomenet har en lang i historie, men går i kort sagt ut på å berge mat fra dagligvarehandelens søppel. Det kan gjøres gjennom å spørre de ansatte, men som med mange jobber så må man bli litt skitten og gjøre jobben som trengs for å få mat på bordet. Butikkers søppel blir vår matkasse, og fordelen med vinteren er jo at alt som går i søpla, går ut i kulden. Naturen gir oss den naturlige fryseren den kan være.
Et annet aspekt med dette er jo at vi får innsikt i et stort problem i dagens samfunn. 1/3 av all mat som blir produsert går i søpla, og det “lille” vi finner er et bilde av hvordan det nasjonalt (og globalt) er. Så for oss er ikke dette bare økonomisk, men vi får også slått et slag for matsvinn og miljøkampen.
Etter Romsdalen bar det videre til Sunnmøre. Dette var et sted ingen av oss tidligere hadde fått utforsket noe særlig grunnet avstanden fra Trondheim. Og nok en gang skulle værgudene sannelig levere store dager for oss. Vestkysten hadde fått et snødump i starten av februar. Med kalde dager og knallvær holdte snøen seg like silkelett i flere uker. Nå gjaldt det bare å finne alle de ukjørte linjene i dette alpelandskapet.
Det tok ikke lang tid før vi forsto hvorfor alle de bekjente hadde skrytt Sunnmøre opp i skyene. Det er sannelig en lekepark uten like som får deg til å felle en tåre når du står på toppen og ser utover det vakre norske fjordlandskapet.
