– Da er vi altså i en situasjon der det er en mulighet for at den første fjellføreren kommer på Tinget. Det er jo litt spesielt, sier Mikal Nerberg til Fri Flyt.
MIKAL NERBERG (37)
Utdanning: Tindevegleder
Sivil status: Enslig
Bosted: Fastdalen i Lyngen kommune
Tindeveglederen var med på å gjøre et brakvalg for Miljøpartiet De Grønne i kommunevalget, og har nå et drøyt år bak seg som lokalpolitiker hjemme i Lyngen.
– Den valgkampen vi gjorde i Lyngen i fjor har nok blitt lagt merke til både på regionalt og nasjonalt plan i partiet, så det er nok litt på bakgrunn av det at jeg har fått tillit.
Før valget fikk han oppmerksomhet for standpunktet mot heliskiing. Krav til oppdrettsindustrien, en bedre plan for reiselivet i Lyngen og motstand mot skuterløyper er noen av sakene han har jobbet med.
Man er med på å vri debatten ved å være til stede. Der tror jeg Miljøpartiet De Grønne har en veldig viktig rolle.
POLITIKEREN: Mikal Nerberg holder tale på nominasjonsmøtet til Miljøpartiet De Grønne.
– Lokalpolitikken har gitt deg mersmak?
– Jeg har hatt en positiv opplevelse med å engasjere meg i lokalpolitikk nettopp fordi jeg føler jeg har fått gehør for det jeg har jobbet med. Selv om man ikke vinner hver eneste sak og på kort sikt kanskje ikke får utrettet så veldig mye i konkrete saker, så føler jeg litt at hver gang jeg går forbi ordføreren i gangen så farges det av litt grønt. Man er med på å vri debatten ved å være til stede. Der tror jeg Miljøpartiet De Grønne har en veldig viktig rolle.
Sjansen for stortingsplass kan synes minimal, når partiet han stiller for aldri har vært i nærheten av å kapre en av de seks plassene på Troms-benken. Men etter de fikk sin første stortingsrepresentant i 2013 (Rasmus Hansson) og gjorde det skarpt i kommunevalget i 2015, er det ingen som vil avskrive Miljøpartiet De Grønne.
Da han ble spurt av nominasjonskomiteen om han ville stå på førsteplass, måtte Mikal Nerberg tenke nøye gjennom om han virkelig er villig til å bytte ut Magic Mountain Lodge og Store Kjostind med Stortingsrestauranten og Grefsenkollen.
– Det går jo en rød tråd fra det verdiorienterte arbeidet vi gjør fjellet til muligheten til å kunne påvirke nasjonalforsamlingen i Norge med miljøsaken og naturfokus. Så for meg så har jeg pendlet mellom tro og tvil, men til syvende og sist kjennes det jo ut som politikken er minst like viktig som den jobben jeg gjør i fjellet, sier han.
Nerberg var på ingen måte eneste kandidat til plassen øverst på lista. På nominasjonsmøtet i helga måtte han overbevise resten av fylkespartiet.
– I talen til nominasjonsmøtet valgte jeg å dra paralleller fra min jobb som tindevegleder til jobben som folkevalgt, der jeg snakket om tindeveglederens metode. Det med å være leug og nå fram gjennom å føye seg. Dette er mulig kun fordi man har en solid verdiforankring. Det tror jeg blir ekstremt viktig i politikken framover, for å motvirke den polariseringen vi opplever både nasjonalt og internasjonalt. Den erfaringen som tindeveglederyrket har gitt meg er noe som trengs i politikken for å være med å få engasjert folk til å ta standpunkt, og være med å tørre å ta også de tunge debattene. Det var en tale som fikk god mottakelse.
– De skjønte hva du mente?
– Ja, en av de gamle ringrevene i Troms sa at han ikke hadde vært sikker på at jeg var den beste førstekandidaten før etter den talen. Den traff tydeligvis en streng der.
HARDT VÆR: – De som er ute i naturen har et perspektiv som må tas på alvor. Vi ser helt konkrete konsekvenser. Foto: Nils-Erik Bjørholt
Tindeveglederen har allerede planen klar for saker han vil ta tak i dersom han skulle komme på Stortinget.
– Jeg har jo et soleklart perspektiv fra Nord-Troms. Det handler om å ta vare på fjordene og økosystemene vi har i nord. Det går på ressurser. Vi skal jo leve av det vi klarer å hente ut av naturressurser på en bærekraftig måte. Hvis vi skal vi ta hensyn til framtidige generasjoner må vi trå varsomt i den prosessen. Et tydelig perspektiv nordfra mangler ofte i debatten, både et nordlig perspektiv, men også et utkantperspektiv. Jeg bor i Lyngen og vet hva småkommunene strir med.
Han tror også den konkrete erfaringen hans med å ta med folk ut i naturen kan bli nyttig for utformingen av reiselivspolitikken.
– Det er en stor næring i Norge og den kommer sannsynligvis ikke til å bli mindre viktig med årene. Debatten den siste tiden viser at statlige myndigheter må ta et utvidet ansvar for turismen. Når vi velger gjennom statlige organer å markedsføre Norge som et reisemål for naturbasert reiseliv, så ligger det også et stort ansvar på staten for å sikre at folk som skal ut i naturen ha det rette tilbudet og den rette informasjonen. At vi klarer å tilrettelegge på en måte som framelsker bærekraftig naturvennlig framferd og at vi klarer å begrense gnisningen både på natur og på lokalbefolkning.
Nerberg ser klare paralleller mellom verdiene som blir formidlet på tindeveglederutdanningen og det som ligger til grunn for Miljøpartiet De Grønne.
Nils Faarlund har et ord som å være «leug». Det handler nettopp om det med å vinne fram gjennom å føye seg. Du kan gi deg, fordi du vet veldig godt hvor du står. Et bilde på dette her er fjellbjørka, så når skredet kommer legger den seg ned – og så står den opp igjen.
– Mange ser på politikken til MDG som lite realistisk?
– Innenfor den tradisjonelle veksttenkningen vil ikke Miljøpartiet de Grønnes politikk passe inn, fordi vår vår politikk bryter fundamentalt med veksttenkningen som ligger til grunn for de klassiske partiene sin politikk. Det vi på langt sikt har er et grønt prosjekt der vi ønsker en større samfunnsendring. Det er ikke noe som skjer over natta. Det vi får mye krtikk for skyldes at folk ikke ser ting i et videre perspektiv. Vi er noen av de som er flinkeste på å være i front når det gjelder å se på nye løsninger når det gjelder for eksempel sirkulær økonomi og når det gjelder nye måter å organisere samfunnet på. Når ting skal endres er ikke det noe man ønsker ubetinget velkomment, hvis man ikke ser hva som ligger bak. Vi må helt klart bli flinkere til å kommunisere totalbildet, sier han.
I kommunestyret i Lyngen har han måttet lære å bli en pragmatisk og kompromissvillig politiker.
– Nils Faarlund har et ord som å være «leug». Det handler nettopp om det med å vinne fram gjennom å føye seg. Du kan gi deg, fordi du vet veldig godt hvor du står. Et bilde på dette her er fjellbjørka, så når skredet kommer legger den seg ned – og så står den opp igjen.
– Du tok selv kontakt med Fri Flyt. Ser du skikjørerne som en viktig velgergruppe?
– Jeg ser ikke Fri Flyts lesere som en velgergruppe først og fremst, men jeg tenker at den kjærligheten til naturen som vi deler gir oss viktig stemme. De som er ute i naturen har et perspektiv som må tas på alvor. Vi ser helt konkrete konsekvenser. Det skal man ikke kimse av eller skyve under teppet. For en del folk er det så enkelt som at de ser at skisesongen blir kortere. Du kan kanskje si at det er et egosentrisk perspektiv. Men det er i alle fall en påminner om at de store valgene får helt konkrete konsekvenser for den lille mann eller hver enkelt av oss.
Han håper enda flere skifolk engasjerer seg på sin måte.
– Mitt kandidatur kan kanskje være en inspirasjon til andre om at det å engasjere seg, si fra om det man bryr seg om, det har en effekt. Kanskje nettopp fordi at skifolkene har en veldig stor emosjonell relasjon til det vi driver med. Og når man kan gå inn i en sak med hjertet, så vinner man ofte fram. Det gir deg nye krefter når det butter i mot. Av og til, når man ser verdensituasjonen og får den ene rapporten etter den andre som ikke akkurat ser så lystig ut, så kan man tenke «er det verdt å være på det tapende laget?». Er det verdt å bruke masse energi på noe man ikke ser at man får en god løsning på på kort sikt. Men det er jo nettopp da man kan hente ny energi ute i naturen og gjennom den gløden man opplever i møte med fri natur.
