Nå starter opptaket til skiguideutdanningen

– Det er mangel på kvalifisert arbeidskraft, sier Jørgen Aamot, tindevegleder og visepresident i Nortind.

– Nå blir det mulig utdanne seg til skiguide gjennom Nortind, kan du forklare hva som skjer? 

– Vi har tatt en beslutning om å stykke opp eller modulbasere tindeveglederutdanningen, slik at vi skiller ut delene om ski, skred og bre. Dermed sørger vi for at folk kan ta disse delene seperat og få det samme innholdet som de som går tindeveglederkvalifiseringen. 

– Hva blir de som tar denne utdanningen?  

– De kan smykke seg med tittelen skivegleder. De kan jobbe med både føring og kurs. Det er altså ikke en ren skiguide, selv om det nok kan bli hovedvirksomheten for mange. 

– Hvordan er interessen? 

– Det virker som den er stor. Akkurat hvor stor vet vi ikke helt, men vi har hele tiden vært trygge på at det blir nok søkere.

VISEPRESIDENT: Jørgen Aamot i Nortind. Foto: Privat

– Hvordan blir utdanningen lagt opp?

– Som ulike kurs gjennom tre vintersesonger, med ulike temaer. Det blir også lagt vekt på egenferdighet, både arbeidsrelatert og på egen hånd. Folk må øve på faget uten å være på jobb. Praksis blir først observasjon, der du er med andre guider på jobb og selvstendig arbeid der du jobber under vingene til en tindevegleder. 

– Hva er fellestrekkene med tindeveglederutdanningen?

– Det er mye felles, blant annet at vi kaller det kvalifisering i stedet for utdanning. Det er en kontinuerlig seleksjon, der du må bestå hvert trinn før du får gå videre. Vi legger stor vekt på refleksjon rundt faget og yrket. Hele utdanningen bygger på vår filosofi om naturverd og menneskeverd, som vi har holdt på med siden 1982. Det er et godt utprøvd konsept. Nå skiller vi ut en del av dette innholdet til en egen skiveglederutdanning.

– Hvilke konkurrenter har dere når det gjelder utdanning av skiguider?

– Egentlig ingen, men vi har erfaring med at folk bruker andre kursrekker for å legitimere profesjonell virksomhet, for eksempel skredstigen til Norsk fjellsportforum. Dette er kurs som er tiltenkt organisasjonslivet, ikke en yrkesutdanning.  

– Nortind mener at de tilbyr den eneste utdanning som kvalifiserer til å guide turer i alpint fjellterreng? 

– Ja, det gjelder både tindevegledere og de som nå blir skivegledere. 

– Opp gjennom tiden har mange lurt på hvorfor man må kunne klatre loddrette fjellvegger for å bli en dyktig skiguide, betyr dette at dere nå er enige i den kritikken? 

– Hehe, vi har vel aldri vært helt uenige i det. Men noe av tanken har vært at dette er et yrke du skal kunne jobbe med hele året, og da har det vært naturlig å kombinere klatring om sommeren med ski om vinteren. Men markedet har endret seg mye, og etterhvert kom vi til at det var riktig for oss å lage egen kvalifisering for skidelen. Vi er trygge på at skiveglederutdanningen vil gi et godt grunnlag til å kunne jobbe trygt på snø, men skivegledere får en begrensning når det gjelder turer som er i grenselandet mellom ski og klatring. Samtidig blir ferdsel på bre en del av skiveglederutdanning

– Hvorfor setter dere i gang dette nå? 

– Dels på grunn av endringer i arbeidsåret til en tindevegleder. For 20 år siden var det lite arbeid på vinteren, nå er det overvekt av arbeid i vintersesongen, som også har blitt lengre. Vi merker at mange etterspør dette, det finnes ikke noe reelt tilbud for de som vil jobbe med ski. Derfor har vi vurdert det dit at dette er noe vi kan tilby. De største tindeveglederbedriftene har i mange år knyttet til seg ukvalifiserte guider, basert på at noen går god for deres ferdigheter. Det er en fordel om disse får papirer og går gjennom et løp som sikrer at det er en felles forståelse.

– Hvordan er jobbmulighetene?

– De er gode, det er jeg overbevist om. I dag er det mangel på kvalifisert arbeidskraft. At du kan gå på skole for å bli skivegleder tror jeg vil gjøre at flere vil se på det som en reell yrkesmulighet, ikke bare noe du gjør ved siden av studier eller annen jobb. 

– Tindeveglederutdanningen gir en internasjonal sertifisering som gjelder over hele verden. Hva med skiveglederutdanningen?  

– Den stopper ved Norges grense og kvalifiserer for arbeid i Norge. Derfor skiller den seg også fra tindeveglederkvalifiseringen som har et avsluttende kurs i Alpene. 

– Hvordan er muligheten for å gå videre og bli tindevegleder etter å ha tatt skiveglederutdanning? 

– Det har ikke organisasjonen tatt stilling til. 

– Hva slags bakgrunn bør folk ha for å søke? 

– Først og fremst må de være dyktige på ski og ha erfaring fra vinterferdsel både på alpine og nordiske ski. I tillegg til mye ute-erfaring bør de ha tenkt gjennom at dette er noe de vil jobbe med. Det er nesten tre år med kursrekke og praksis, så det blir et viktig innslag i timeplanen i de årene. 

– Hvordan blir kandidatene plukket ut? 

– Først sendes de inn en søknad, der reflekserter over ståsted, erfaring og hva de har gjort tidligere. En gjeng blir kalt inn til opptakssamling, der de blir prøvd på ski og har samtaler med oss om motivasjon. Så velges de som går videre og vil starte kvalifisering. Dette skjer i februar neste år. 

– Hva vil det koste? 

– Samlet pris for kursene ser i dag ut til å bli 80.000 kroner. Betalingen for kursene er eneste inntektskilde Nortind har. Men vi jobber samtidig med å få godkjenning som fagskole, slik at vi kan få statlig støtte. Det kan få en innvirkning på prisen og vi har et håp om å få myndighetene med på det.

– Skiguideutdanningen blir et argument i så måte? 

– Ja, det tror jeg. Kvalifiserte folk som kan ta med folk ut i norsk natur er viktig blant annet for reiselivet.