Lavrisiko sommerlig topptur på Daltinden i Lyngen

I strålende sol og opp mot 20 grader i skyggen, så var vi seks stykker, Ola, Erik, Tinus, Andreas, hunden Nala og meg, som begynte dagen med skiene på sekken fra parkeringen på Furuflaten og et stykke inn i Lyngsdalen og langs Lyngsdalselva.

Mens vi trasket oss gjennom lyng, busk og stein så fikk jeg litt tid til å reflektere over sesongen og et tema som har dukket litt opp på både turer og i sosiale sammenhenger den siste tiden. Og det tema er risiko på topptur.

For akkurat da vi gikk med skiene på sekken langs dalen der vi jobbet for å nå snøen, så var det ikke større risiko enn et eventuelt overtråkk. Men det er ikke å stikke under en stein at når man går på ski i fjellet så innebærer det risiko og det er man alltid til en viss grad klar over.

Grunnen til at jeg begynte å tenke på det, mens vi sleit oss opp steinuren etter å ha rundet Varas på 240 moh, var fordi jeg snakket med en person på en fest for ikke lenge siden som ikke hadde mye erfaring med toppturer og spurte litt hva slags turer jeg likte å gå. Jeg sa det som det var at jeg går på turer hvor er det tider er terreng som heller over 30 grader bratt og rennekjøring ikke alltid er å forakte.

Og da kom det raskt tilbake om jeg ikke tenkte på risikoen på det jeg drev og at det er unødvendig å sette seg selv i fare med tanke familien hjemme som sitter og bekymrer seg. Det er aldri noe lett svar på sånne ting og jeg prøvde å forklare at jeg absolutt ikke tar mer risiko enn hva jeg føler er trygt ut fra forholdene.

Etter rundt 400 høydemeter traff vi endelig snøen, skiene gikk av sekken og vi kunne begynne oppstigningen mot toppen. Først slak stigning opp mot ryggen til ca 700 moh hvor vi satte oss ned og tok en matbit før vi fortsatte de siste 800 høydemetrene mot toppen, som i dette tilfelle gikk i terreng som var rundt 30 grader bratt.  

Da er vi tilbake på det med risiko da og hva slags vurderinger man skal gjøre når man kommer i et terreng hvor det er bratt nok til at det kan løsne. I dette tilfellet var det såpass sent på sesongen at snøen har blitt til sløsj og vi anså dermed faren for snøskred relativt minimal.

Det skal også sies at jeg hadde de sureste lårene noensinne etter en litt overivrig start på løpesesongen og det resulterte i at jeg havnet bakerst i gruppa hele veien opp. Dermed var det fire andre kompiser foran meg som hadde mulighet til å ta fortløpende vurderinger hele veien opp.

I andre tilfeller derimot, si ved et nylig snøfall tidlig i sesongen, så hadde jeg nok gjort større forberedelser og vurderinger både før og under turen. Som å sjekke varsom.no og regobs angående snøskredfaren, tatt en snøprøve under oppstigningen og også tatt hensyn til vær og vind. 

Siden dette er en nordvendt flanke så hadde den ligget skjermet for solen store deler av dagen. Dermed ville den ikke blitt kokt av sola om den hadde blitt gått tidlig på dagen, men hadde det vært mye vind dagen før så hadde det vært en faktor jeg hadde tatt i betraktning. 

Denne dagen var det derimot så trygt som det kan bli og etter rundt fem timer på beina og på fellene i solsteiken så kom vi til toppen hvor vi nøt utsikten over Storfjorden og den sørlige delen av Lyngen-halvøya.

Nedkjøringen bød på fantastisk fin urørt sommersløsj før vi dreide litt vestover for å komme inn i en renne som ville føre oss lengre ned i dalen og nærmere parkeringen. Renna hadde ikke blitt eksponert for solen i samme grad som flanken vi gikk opp og her var det ganske hardt. Men den var såpass slak og bred nok til at et fall ikke ville innebære mer risiko enn noen litt kjipe skrubbsår for de som denne dagen gikk for shortsvarianten. 

Vel nede ved parkeringen var det god stemning i gruppa etter en nydelig dag på ski i sola.

Når det kommer til risiko så ble det fastslått tidlig at dette var en tur hvor konsekvenser for snøskred eller fall var lave. Det vil alltid variere fra person til person hva man anser som stor risiko når man går i fjellet. Det ligger i mennesket sitt natur å gå lengre, høyere og brattere og det vil også innebære større risiko. Jeg skal ærlig innrømme at jeg kanskje er villig til å ta større risiko enn andre, men det er utfra vurderinger som jeg føler er trygt og som jeg har ferdigheter til.

Det har vært flere tilfeller i vinter hvor jeg har snudd på turer og på topper og tatt en annen nedkjøring enn planlagt fordi jeg ikke anså det som trygt der og da. Samtidig er det ganske mange andre som er villig til å ta mer risiko enn det jeg er villig til og derfor vil dette alltid være en subjektiv vurdering utfra egne erfaringer og ferdigheter.  

Eneste som er sikkert, er at man skal ha respekt for fjellet og gjøre gode og trygge vurderinger både før og under tiden man er på fjellet.