I årenes løp har fjellene innenfor 5 timer kjøring fra Lillehammer blitt flittig brukt. Ettersom utallige høydemeter er forsert, og svinger på alt fra pudder til kartong er satt har valg av turmål, fjell og motivasjon gradvis utviklet seg. Man ønsker å oppleve noe nytt, gå lengre, kjøre nye linjer, nyte utsikten fra nye fjell, og kanskje sette toppturlivet i nye lys og perspektiver.
Etter pudderkjøring i Sogndal, rennekjøring i Hemsedal, krusing i Romsdalen og høydemeter i Jotunheimen gjennom vinteren sto skikjøring i nord på ønskelista. Når mørketiden slapp taket, og dagene ble lengre, ble flybilletter bestilt og leiebilen leid. Eller, vi trodde vi hadde leid leiebil.
Har du lest denne? Skikjører inn for å stoppe heliskiing i Lyngen
Foto: Martin Andersen
0800 letta flyet fra Gardemoen med Tromsø som mål. Vel fremme skinner sola fra skyfri himmel, og vi er helt på tuppa etter å komme i gang. Dette måtte bare bli bra!
Med smil fra øre til øre henvender vi oss i bilutleia ”Hei, her er vi. 100% klar for tur, hvor er bilen?”
”Dere har ikke bil før kl 1630 i morgen”
Se denne! Det beste fra Lyngen
Der sto vi. Klokka var 10.00. Sola skinner, og vi kunne ikke være mer klar for tur. Ikke en ledig bil å oppdrive nord for ring 3. Gode råd er dyre, og det må gås alternativt til verks.
Redningen var en over gjennomsnittlig helpsom fyr fra Rentarack, med en 1993mod Toyota Hiace varebil ledig. Den var ikke vaska, servoen slutta å fungere på tiden da A1 herja hittlistene og dekka måtte fylles minst en gang i døgnet. Jaja, i nøden spiser fanden fluer, og vi var klar for tur.
Foto: Martin Andersen
Vær og føre
Varsom.no har gjennom vinteren blitt flittig brukt, og forholdene i Lyngsalpene nøye studert. Vår største frykt var å møte et kantkorn lag fra en kuldeperiode i januar, et vedvarende svakt lag som bredde seg over hele området. Tre dager før avreise var derfor gleden stor da faregraden ble nedgradert fra faregrad 3 til faregrad 2, det hadde stabilisert seg. Likevel, med et vedvarende svakt lag var det en ting som sto fremst, vurdering av skredproblematikk. Spaden skulle bli flittig brukt, og utallige profiler skulle graves. Det skulle brukes god tid på hver enkelt tur for at ”prosjektene” vi så for oss skulle bli gjennomført på en trygg måte.
Planen var å bruke værmeldingen for å velge turmål for dagen. Vi hadde lagd ei liste med potensielle fjell og renner vi ønsket å se nærmere på, men ønsket å gjøre det med ”riktig vær” i forhold til behovet for turen for å få mest ut av alle dagene.
Har du lest denne? Skred-debatt i Lyngen
Dag 1
Tre timer etter planen er vi på vei. Første mål på lista var Store Lakselvtinden, og Tomasrenna. I 14 tiden travet vi av gårde med sola i ryggen og smil om munnen. I sekken lå hodelyktene klare, da det med stor sannsynlighet ville bli snakk om hodelyktkjøring. Tomasrenna bød på veldig god snø og en herlig solnedgang, som kun Nord-norge kan presentere. Vel oppe på toppen av Tomasrenna hadde mørket slukt dagen, og vi besluttet å la toppen stå urørt for denne gang. Det ble likevel en nydelig nedkjøring i lyset fra hodelyktene, og med snø som kyssa oss i ansiktet.
Dag 2
Med ruskete vær i vente ut fra værmeldingen ble målet å oppsøke gode referanser i terrenget. Vi hadde snakket mye om den mye omtalte Øksehogget renna etter å ha sett Nikolai Schirmer sin film på youtube, og bestemte oss for at dette måtte være en perfekt dag for dette prosjektet. Turen var godt beskrevet på nett, så turen opp gikk forholdsvis greit. Som krydder i suppa gikk vi også på en stor rypeflokk som trippa foran oss oppover lia. Toppen av renna er relativt enkel å finne, med en stor stein med flere rappellfester. Renna er kun tilgjengelig via rappellering, og hvis du ikke går den opp vil vurdering av snøforholdene være vanskelig. Løsningen var å grave snøprofil, og vurdere forholdene i ei parallell renne 100 meter unna, med tilgjengelig innsteg.
Med god snø rappellerte vi oss ned i ”hogget”. Det er en mektig opplevelse å skulle kjøre ei bratt og smal renne med høye fjellvegger rundt, og det var to meget fornøyde karer som sklei tilbake til Hiacen.
Se også denne: Norges fineste vårturer
Dag 3
Field Productions har gjennom flere år inspirert og motivert skientusiaster verden over til å oppsøke fjellet for skikjøring, og det var i deres fotspor vi gikk når Koppangen og Store Lenangstind ble et turmål. 20-30cm med hvitt gull falt dagen før, og alt lå til rette for en fantastisk dag. Innmarsjen til Koppangsbreen er lang, veldig lang, men når veggen mot Lenangstindene stiger frem er dette fort glemt. Vi kjørte to linjer i veggen med en rekke renneformasjoner. Her er det bratt og en spektakulær natur som bare Lyngen kan by på, og når snøen i tillegg er fryktelig god er det bare å bukke og neie. Det er fort gjort å bli litt høy på seg selv på sånne dager.
Foto: Martin Andersen
Dag 4
På turen innover Koppangsbreen dagen før så vi ei fin renne fra Goalborri som vi ønsket å kjøre før lunsj. Med lite research ble oppstigningen noe mer utfordrende enn forutsett, og det skulle vise seg å bli en bratt og luftig klyvetur opp ryggen fra øst. Utsikten på toppen kunne tatt pusten fra de fleste. Når vi nærmer oss toppen finner vi ei enda mer attraktiv sørvendt renne, da den opprinnelige planen var nordvendt skyggeside. Renna var ca 40 grader med masse kule momenter . Vi staker fornøyd tilbake til Koppangsdalen. Turen blir imidlertid ganske mye lengre enn vi hadde forutsett og tur nummer to for dagen, Store Koppangstind ble avbrutt pga lyset og tåke som kom sigene inn på ettermiddagen.
Har du hørt denne? Lyngens Hemmelighet
Dag 5
Avreisedag. For å rekke en tur før flyet letta valgte vi å reise til Tromsø for å ta en tur på Kvaløysletta. Målet for dagen ble Storsteinestinden. Knall sol, 14 minusgrader og alt lå til rette for en kanon avslutning på turen, prikken over i ´en. Turen opp gikk veldig greit, med en relativt enkel oppstigning, og utsikten fra toppen var helt rå. Målet for turen var to renner som lå lengst vest for selve toppen. Herlig renner med ca 40grader og fine momenter med en felles god utgang som la til rette for å dra på litt ordentlig. Nedkjøring var så fin og etter en optimistisk vurdering av tidsforbruk bestemte vi oss for å gå opp igjen å kjøre renna en gang til. Det ble hold et jevnt tempo opp, nedkjøringa var like fin andre gangen og vi rakk flyet med et nødskrik.
To slitne og fornøyde gutter satt i drømmeland på tur hjem. Så får det så være at kroppslukta antageligvis skremte alle på flyet. Vi fikk leve i en drøm noen dager, og tar turen tilbake ved første anledning!
