Jeg aldri hatt så mange fine skiturer på høsten som i år. Skikjøring i Oktober skiller seg gjerne ut fra skikjøring andre måneder med nydelig sol, tørr snø, ingen lagdelinger i snøen, men mye stein. Og mye skibæring. Men skibæring er verd innsatsen. Man beveger seg fra høst til vinter, får god trening og man har fjellene for seg selv.
Fine turer til Fløtatinden og Kongskrona, den siste med Robert Beddow, Bastien DelPozo og Odd Rune Lykkebø, ble toppet med ren adrenalin-jakt i rennene på Trondskjortetinden.
Tørrsnø i Sunndalsfjell from Bård Smestad on Vimeo.
Øksendalen
Det er tredje gangen siden 21. september jeg er her på Brandstad i Øksendalen. Det er et stykke opp til snøen, men over skaret der oppe mellom Saufjellet og Henrikbotnebba er det vinterlige forhold. Bærende skare med et lag tørr snø. Jeg vet at det ligger en bra base i det meste av hovedrenna på Trondskjortetinden. Og jeg tror den er toppet med fin snø. Kansskje 15 cm. Det har jo snødd litt i løpet av gårsdagen. Jeg ser for meg hvordan jeg kan sette fart ned der i løs snø med bergveggene tett på. Fartsfølelsen blir forsterket i slike omgivelser. Det er spenning og mestring.
Dette er kick-materiale. Adrenalin-kick. Men det er også en risiko. Ikke så mye for helsa. Men det er en risiko for at det er smalt mellom bergveggene. Eller at underlaget er hardt. Da blir det forsiktig nedkjøring. Ikke noe kick. Da er linja ned fra Fløtatinden, nordtoppen et bedre valg. Den vet jeg er fin. Men det er akkurat det. Jeg vet for godt hvordan det er å kjøre ned der. Jeg har kjørt der to ganger allerede. Det kan bli litt forutsigbart. Litt for lett. Er det for lett så er det ikke artig. Ikke noe kick.
PÅ VEI OPP: Bård Smestad har hatt fine turer til både Fløtatinden og Kongskrona i år. Foto: Bård Smestad
Sola slipper ikke helt inn i renna på denne tiden av året. Rett etter soloppgang så lyser den nok helt inn helt i toppen. Men etterhvert som solen flytter seg og lyser opp stadig mer av fjellet Trondskjortetinden så blir det mer og mer skygge i selve renna. Men det blir ikke flatt lys, det blir fint lys. Godt nok lys.
Jeg inngår et slags kompromiss og velger naborenna ned først. Siden sola ser ut til å bli værende der en stund. Naborenna ender i Hovedrenna. Og da kan jeg gjenbruke mine egne spor tilbake til topps. Ikke noe stress. Hovedrenna er uansett i skygge resten av dagen. En god plan. Man blir alltid ekstra trigget av gode planer. Plan B blir Fløtatinden.
NEDKJØRING: Smestad sier han ikke har hatt en så fin høstsesong noensinne. Foto: Bård Smestad
Det er ei lang økt å gjøre unna renna med mye tungt stæsj på sekken. Jeg setter nå pris på at jeg har bært litt ski de siste helgene. Skibæring opp og ned Hoåsbrenna f.eks, 850 høydemeter betaler seg nå. Til alle som drømmer om å kjøre renner i knedyp pudder. Det er bare å begynne å bære ski. Dere kommer til å trenge treningen.
Naborenna ser helt nydelig ut. Men jeg tenker at det ikke kan være særlig base her. Og jeg ser at det stikker opp steiner på sidene av renna. Siden jeg ikke har gått renna opp så beveger jeg meg forsiktig over kanten og inn i renna. Jeg blir litt overrasket over at det som så ut som en løs skavl er knallhard skare. Tenk om resten av renna er hard skare. Da er det bare å snu. Hovedrenna vet jeg er fin. Prøver litt til og under skavlen finner jeg fin løs snø. Jadaaa!
Skiing in Norway is mostly walking from Bård Smestad on Vimeo.
