Kidsa er hjemme fra skolen. Gatene er tomme. Alt av treninger er avlyst. Kino, svømmehall og alt det andre som foregår i kulturhuset er avvikla. Det er ingen på skøytebanen eller kunstgressbanen (som ble brøyta for snø typ to dager før Korona meldte seg på). Nyhetene handler bare om en ting. Folk hamstrer og dør og en del hytteeiere (min far inkludert) driver og setter en slags verdensrekord i i-landsproblem.
Det er rett og slett veldig rart for tiden.
Samtidig er vinteren på sitt aller fineste. Jeg bor et sted med fine skifjell like utenfor døra (særlig nå når skisenteret er stengt og ingenting er preppa). Selv om Hovedredningssentralen ikke er så gira (ikke uten motstand for øvrig), så er det pokker meg ikke snakk om å holde seg inne. Det er heller ikke anbefalt – lek bør foregå ute melder helsenorge.no – for da er det mindre sjans for å spre smitte eller bli smittet.
Fem minutter med bilkjøring fra huset mitt ligger et knaus som heter Vålåstadhammeren. Den er veldig lett tilgjengelig med toppturski på beina, og på vestsiden er en bratt og fin flanke som kan by på spennende skikjøring. Bekkdalen mellom Vålåstadhammeren og langt mer populære Stensesbrona har fantastisk skogskjøring.
Når den lokale sportsbutikken låner ut toppturski gratis (koronatiltak), skredfaren er temmelig liten, sola skinner, hjemmeskolen unnagjort og solkremen og brødskivene er påsmurt – ja da viste det seg at koronahverdagen var helt ok for både litt liten og nokså stor.
