Langlitinden (Harstad)

6.5.1 Vestsiden 

Følg vestsiden av Bjørndalselva og kryss over elva før du begynner den bratte oppstigningen langs sommerruta opp til et flatt område med et lite vann omgitt av en stor bolle.

Fortsett direkte mot Langlitinden til det blir naturlig å ta til høyre (sørover) på ca. 800-900 moh. Dette er den mest utsatte delen på denne ruten, og her har det gått store skred.

Traverser opp mot høyde 1033, og gå deretter til venstre (nordover) til toppen på en stor skråning. Siste 20 høydemeter kan være forblåst slik at skiene kanskje ikke alltid tas opp til topps.

For å komme til nedkjøringene på nord- og østsiden av Langlitinden følges kammen nordover. Her må man av og til basere seg på å ha med øks og stegjern, mens andre ganger kan man kjøre på ski. Vis uansett klokskap, og gå ikke ut på kanten, siden det alltid er store skavler mot øst. Ved tvil snu eller bruk tau og sikringer.

Nedkjøringen er for det meste 20-25 grader med noen partier med 35 grader. Man kan velge en brattere variant hvis man kjører ned Hallands bratte renne vestover på den store skråningen på ca. 1100 moh.

Man kan også kjøre ned de bratte partiene nord for sommerruta ned mot bollen, omtalt på vei opp. Her er også en pen bratt renne. Siden man enten velger en bratt rute ned eller kjører slakt, men i utløpssonen for skred, så må man ikke undervurdere skredfaren på denne toppen.

Høydemeter: 1270 m

Tid: 5-8 timer

Sesong: Januar-april

Utstyr: Alpinøks og stegjern

Parkering: Parker uten å være til hinder på snuplassen ved Vang. Kan av og til være brøytet videre inn men det er knapt med parkering og veien er ikke dimensjonert for vinter eller vår.

For øst- og nordsiden parkeres det ved Fornes på liten parkeringsplass av asfalt på vestsiden av Storelva. For Rytteran parkeres det på liten parkeringsplass ved veis ende ved Holte i Vasskaret. Ikke steng snuplassen.

6.5.2 Østsiden (Blåisen)

Østsiden av Langlitinden er en skjult skatt som nesten alltid har puddersnø når det er forblåst og skare på vestsiden. Dette er en nedkjøring der du kan cruise i høy hastighet, men her har det gått skred på begge sidene, så ikke bli fartsblind.

Ned fra Blåisen kjører man inntil en bratt høy fjellvegg som det av og til kommer is- og steinsprang fra, så ta hensyn til dette. Det kan også ligge noen gamle harde snøklumper og nedfallsstein på denne nedkjøringen, så ha øynene åpne.

I bratteste parti ned mot vann 484 har det også gått skred. Fra flata ved vannet tar man sikte på sørsiden av Jensevatnet og deretter Nordsiden av Kransevatnet før vannet krysses, siden vestsiden av vannet har et bratt skredterreng der det har gått skred i skog.

Etter å ha passert postkassa sør for Nordkollen kjører man ned på høyresiden (sør) av traktorveien ned til Fornes. Her er det stor offentlig parkeringsplass til høyre når man kommer ned langs traktorveien.

6.5.3 Østsiden (Langlia)

Denne følger samme start som 6.5.2, men man krysser rett over Blåisen og kjører rett østover ned mot Langlia og så mot Kransevatnet.

6.5.4  Nordsiden med Storeflaska

Fra flata mellom Nordsiden og Østsiden er det kun en skråning opp til Storeflaska. Under gode forhold kan det kjøres fra toppen mens andre ganger benyttes stegjern og alpinøks opp og ned.

Nordsiden av Langlitinden er ikke kjørt av mange, og det er fordi det er vedvarende bratt, utilgjengelig, mørkt og store konsekvenser ved skred. Her må man ha god stabil snø med styresnø på toppen.

Etter å ha kjørt det første bratte partiet på ca. 45 grader går det gradvis over i 40 grader og deretter 30 og 20 før det kommer et nytt bratt parti.

Herfra er det mulig å kjøre ned ei bratt renne som er særdeles viktig å finne inngangen på. Renna er opp mot 50 grader bratt og bøyer litt mot venstre halvveis nede, så her må man avpasse fart etter forhold så man ikke ramler utenfor skrenten.

Den fins en alternativ linje som går til venstre (vest) for hele dette bratthenget. Denne nedkjøringen er på maks 45 grader og er ikke teknisk like utfordrende. 

6.5.5 Lilleflaska 

Flott pinakkel med luftig alpin klatring. Samme rute som Nordsiden og Storeflaska men denne ligger litt lengre vest. To taulengder der første går opp fra innsteget på østsiden forbi en utfordrende liten kamin.

Etter dette traverseres det vestover og opp letteste vei til topp. Rappell ned på nordsiden. Anbefalt utstyr er to isøkser, stegjern, tau og et lite sikringsrack.

Bratteste parti: M4

Taulengde: 60 m

Utstyr: to isøkser, stegjern, 60 m tau og et lite sikringsrack

6.5.6 Rytteran 

Nydelig utsikt og bratt kjøring på nordvendt fjellside. Sørg for at turen kun legges til denne ruten når det er stabile snøforhold og ikke skredfare.

Start fra enden av veien i Vasskaret og gå østover over Mørkevatnet og når du kommer til Langvatnet starter oppstigningen sørover. Sjekk snøforholdene grundig siden dalen oppover er skredterreng og stor terrengfelle.

Når du er kommet opp mellom høyde 1152 og 1180 kan du glede deg til bratt nedkjøring. Stegjern og alpinøks anbefalt.

Nedkjøringen følger samme rute som opp og er ca 50 grader øverst og går over i 30-45 grader.

6.5.7 Rytterrenna 

Kjører man ned fra Rytteran og forholdene er gode kan skrårenna som er mellom 30 og 40 grader kjøres. Renna starter på ca 800 moh og går nordvestover mot Mørkevatnet (301 moh).

6.5.8 Rytterkløfta 

Start fra enden av veien i Vasskaret og gå østover langs bred sti mot Mørkevatnet. Når du har passert Strupen starter du oppstigningen rett sørover.

Sørg for at det er stabile snøforhold når du går opp her siden dette er skredterreng og terrengfelle. Kan være mye is første delen så stegjern og øks må tidlig frem men ta med skiene på sekken.

Fortsett opp slakere terreng på ca 30-35 grader til du er på ca 900 moh. Det er mulig å komme opp på høyde 1152, men her er det sjeldent fine skiforhold.

Til høyre ser du nå Rytterrenna som er en flott dyp renne omgitt av bratte fjellvegger. Stegjern og alpinøks anbefales igjen. Hvis snøen er stabil også her kan du fortsette opp til topps.

Se flere toppturer i Harstad.