Gikk 19 norske fjelltopper på tidenes topptur-roadtrip

Sammen med lillebror Jirij, høvla de over 21 av Norges mest ikoniske fjell i løpet av en måned langs veien. Men hvordan klarer et tsjekkisk brødrepar som tjener 8000 kroner i måneden å leve en måned i verdens dyreste land?

– Det eneste vi kjøpte i Norge var bensin til bobilen og fergebilletter. I Tsjekkia og Slovakia er det tradisjon å feire en vellykka tur til fjells med en dram, men vi var på så mange turer at vi hadde slett ikke råd til å kjøpe all spriten i Norge! Nøkkelen til suksess var å leie bobil hjemme, og fylle den med alt vi trengte før vi forlot Tsjekkia, sier Jirij.

Brødrene tilbragte litt over en måned i Norge, og klatret og kjørte ski på totalt 21 topper i tolv forskjellige fjellområder, gikk 24 550 høydemeter, kjørte 10 500 kilometer med bil og tilbragte totalt 46 dager på veien.

Trenger du inspirasjon til din neste tur kan du sjekke ut denne linken for flere toppturer, eller lese her for å se flere toppturguider i Norge.

– God logistikk og kunnskaper om målene er avgjørende, sammen med fleksibilitet og at man er innstilt på å forandre planene på kort varsel. Særlig dette med forståelse for hvordan snøen forandrer og utvikler seg, slik at man finner stabil vårsnø hele tiden, er viktig.

Vi startet i kystfjellene i Sør-Norge – Sunnmøre og Romsdal – før vi fortsatte til kystfjella i nord. Innlandsfjellene i Jotunheimen, Rondane og Dovre, hvor sesongen er lang, besøkte vi sist på turen. På denne måten fulgte vi våren hele tiden, og det fungerte veldig bra. Men vi hadde flaks også. Så vidt vi forsto var det en veldig tørr og bra vårsesong i Norge, hvor vi fikk kjørt mange av de bratte linjene med liten eller moderat snøskredfare.

Det finnes også en rekke klassiske skifjell på Vestlandet.

«Vi var ganske sikre på at potensialet for fine skiturer var stort, og det stemte – for å si det mildt!»

– Dere har vært over store deler av verden med klatretau og ski. Hvorfor valgte dere Norge denne gangen?

– Målet vårt er å være på minst en stor skitur eller ekspedisjon hvert år. Etter å ha besøkt Cordillera Blanca i Peru og Dhaulagiri i Nepal tidligere, følte vi tiden var moden for en litt mer avslappa tur i litt enklere fjell –­ men med bedre snø. Vi har besøkt Norge mange ganger tidligere, og alltid vært veldig glad i landet. Vi var ganske sikre på at potensialet for fine skiturer var stort, og det stemte – for å si det mildt!

– Hva er det vanskeligste med en sånn tur?

– Å være motivert for såpass krevende fysiske og psykiske påkjenninger over så lang tid. Samtidig må man passe på å være defensiv og fokusert på sikkerhet når man er på sitt ivrigste i starten av turen. Ikke la iveren etter å komme seg til topps og videre til neste fjellområde overskygge hensynet til sikkerhet. Det er viktig å huske at å ikke lykkes med å nå toppen er en del av gamet.

De skumleste opplevelsene fikk brødrene på Store Venjetind i Romsdalen og Kuglhornet like ved Narvik i Nordland. På det høyeste fjellet i Romsdalen var snøforholdene krevende.

– Den mest krevende klatringa fikk vi på Store Venjetind i Romsdal, først og fremst på grunn av noe høyere skredfare enn ellers på turen. Også den eksponerte snøryggen på Store Austanbotntind og toppen på Hornindalsrokken var krevende. Øverst på sørryggen på Hornindalsrokken måtte vi frisoloere grad 2 i skistøvler både opp og ned, og det var ganske skummelt, forteller Ondrej.

– Hva med skikjøringa?

– Det er lett å svare på. De første svingene i Kuglhornrenna var det skumleste vi gjorde på hele turen! Øverst er renna veldig trang, går rett ned, og er mellom 50 og 52 grader bratt i 350 høydemeter. Utvilsomt en av de vanskeligste og skumleste rennene vi har kjørt. Men også Store Smørskredtind, Gangnesrenna, Higravtinden, Jiehkkevárri, Lodalskåpa og Austabotntind var krevende turer. Enklest var faktisk Norges høyeste fjell, Galdhøpiggen, som vi besteg fra Spiterstulen.

Den lengste turen gutta gikk ble – kanskje ikke så overraskende – det høyeste fjellet i Lyngsalpene, som selv med «normale» ambisjoner er en svært lang tur.

– Jiehkkevárri-rundturen i Lyngen hvor vi gikk opp breen, for så å vente ganske lenge på de rette forholdene for å kjøre den gigantiske vestrenna. Da vi endelig var nede måtte vi gå tilbake rundt hele fjellet. Turen tok totalt ti timer, og ble den lengste på hele roadtrip'en, sier Jirij.

«Men for en sentraleuropeer er det – ikke overraskende – store fjell i kombinasjon med saltvann som er den store greia.»

Brødrene skryter voldsomt av de norske fjellene, som de mener er mer variert enn i noe annet land. Men for en sentraleuropeer er det – ikke overraskende – store fjell i kombinasjon med saltvann som er den store greia.

– Jeg tror en tsjekker og en nordmann vil ha forskjellige preferanser i forhold til hvilket av fjellområdene vi besøkte som skiller seg ut mest. Ta Lyngen for eksempel, i Norge kaller dere det Lyngsalpene, og området er veldig populært på grunn av likheten med deler av Alpene lenger sør i Europa.

Men en klatrer eller skikjører fra Alpene vil nok sette større pris på de svære granittfjelene rundt Tysfjord og Eidfjord, og de dype fjordene rundt Jostedalsbreen, rett og slett fordi dette er så annerledes enn hva vi er vant til. Men når vi viser bilder og film fra turen på forskjellige festivaler hjemme i Tsjekkia, er det Sunnmøre, Narvik og Lofoten som får mest oppmerksomhet, fordi skikjørere fra Sentral-Europa vil se skikjøring med fjordutsikt, forteller Ondrej. 

Selv om mellomeuropeerne er ville etter kombinasjonen fjell og fjord, så mener brødrene alle fjellområdene de besøkte i Norge har sitt særpreg. Og at ingen land i verden har like varierte fjell.

– Hurrungane har taggete fjell med originale former, Jostedalsbreen er spesiell med sin enorme, og flate bre kombinert med dype, mørke fjorder. Dovrefjell føles som klassisk, arktisk tundra, Narvik har enorme granittvegger omgitt av hav, Lyngen og Romsdal er skikkelig alpine fjell, Kågen er et fjell- og øyparadis, og på Sunnmøre har du en perfekt miks med hav og fjell, mener Jurij.

– Hva er den største forskjellen på fjellene i Norge og hjemme i Tsjekkia?

– Fjordene selvsagt, men også langt mindre folk, og de originale formene på fjellene, som i sin tid ble formet av isbreer.

«Veldig imponerende er det norske nettverket med selvbetjente hytter, som er fullstendig tillitsbasert. Det er et helt utrolig bra system!»

– Hva med folkene, hvordan opplever dere nordmenn?

– Vel, nordmenn er ganske inneslutta, og ikke så lett å komme i kontakt med. På den annen side er dere veldig hjelpsomme hvis man havner i trøbbel. I Norge kan du være sikker på at du får hjelp fort hvis noe går galt, og det er nok ikke like vanlig i andre deler av Europa. Veldig imponerende er også det norske nettverket med selvbetjente hytter, som er fullstendig tillitsbasert. Det er et helt utrolig bra system! Det virker også som om nordmenn er litt mindre ute etter å pushe grenser som skikjørere fra Alpene. Det er en litt annen mentalitet i Norge, hvor de lokale ser ut til å sette mer pris på enklere og litt mer avslappa turer. Jeg tipper det er fordi dere har slåss mot tøft klima og brutal natur i tusenvis av år!