Dyp oktober-pudder på Store Venjetind

Store (1 852 moh) og Lille Venjetind har utrolig mange fine og krevende skilinjer, som krever optimale forhold for å kjøres på ski. Det er ofte vanskelig å vurdere forholdene nedenfra. Etter en periode med regn og nokså kalde forhold for oktober, klarnet været opp, og det lå snø fra omtrent 300 meter over havet. Over 600 meter kom over en meter snø, slik det ofte gjør om høsten på Nord-Vestlandet. Vi hadde vært et par turer på Kirketaket ved forrige snøfall, og det var litt såle i fjellet. Foran den siste helgen i oktober var det dårlig vær, nedbør og kaldt. Været mot helga så imidlertid betydelig bedre ut. Jeg ringte Petter Jenset og lanserte tanken om fine forhold på Venjetind.

Jeg har vært rundt 25 ganger på toppen av Venjetind på ski. Jeg har snudd minst like mange ganger på grunn av utrygge forhold. Etter å diskutert med Petter ble vi enig om å forsøke oss på østsiden, Slingsbyruta. Her ville vi mest sannsynlig finne de tryggeste og beste forholdene basert på vindretning, nedbørsmengde og erfaringen fra andre turer så langt i sesongen. Det hadde kommet en god del snø, og så blitt varmt igjen. Så sank temperaturen og det kom ny nedbør inn mot helga. Dermed forventet vi et homogent snødekke med gode bindinger mot underlaget. Men vi visste også at vind fort kunne gjøre forholdene mindre stabile på grunn av et lite rimlag på toppen av nysnøen. Det ble derfor tidlig start. 

Eksponert og blytungt

Slingsbyruta regnes for å være ruta klatrelegenden William Cecil Slingsby og kompani brukte på førstebestigningen av Venjetind i 1881. Den står i klatregrad to sommerstid og er en bratt og krevende nedkjøring. De øverste 500 høydemetrene har en snitthelning på 45 grader. Nedkjøringen er svært eksponert, og selv et lite skred kan føre deg over klippene i fallinjen. Som Halvor Hagen skriver i boka «Toppturer i Romsdalen» om utglidning på denne ruta: 

– Ikke gjør det. 

Vi kjørte opp Venjedalsvegen til vi satt fast bilen i en halvmeter snø. Der sto den godt, og vi startet oppturen i svært djupgått snø. Vi gikk østover mot Hurrungsvatnet og videre rundt fjellet og inn i Slingsbyruta. Det ble mer og mer snø, og etter hvert som vi nådde hovedflanken varierte snødybden fra 80 centimeter til en meter. Både Petter og jeg fikk god nytte av treningen gjennom sommeren og høsten. Vi gikk en stund på beina, men det var vanskelig på grunn av snødybden. Vi gikk så en lengre periode på ski, som var krevende i så bratt terreng. Etter hvert økte brattheten og snødybden, og vi måtte hyppig skifte mellom å gå med og uten ski. I den djupe snøen festet vi sammen skiene, la de horisontalt i snøen som et anker, og flyttet beina gradvis oppover. Det var vanvittig tungt, og pulsklokka viste etterpå at vi hadde gått på melkestyreterskel i to timer. Definitivt den tyngste turen jeg har hatt opp Store Venjetind. Men vi kom opp til slutt, og på toppen var det både vindstille og veldig god stemning! Vi vet nemlig hva som venter under oss. 

Skummel sesongstart

Jeg kjørte først ut fra toppen og satte noen svinger ned den bratte østflanken. Jeg stoppet og filmet en nokså nervøs Petter som sesongdebuterte i et bratt snø hvor et fall vil medføre en temmelig sikker død. Jeg hadde fått meg et par skiturer, men Petter satte sesongens første svinger i nydelige forhold i den bratte toppflanken. Vi hadde gravd og testet snødekket flere steder på vei opp, og følte oss trygge på forholdene. Vi hadde funnet det vi forventet: gode bindinger i snøen, og et homogent lag nysnø øverst. Ingen svake lag. Vi tar likevel forbehold, kjører en og en, og stopper på trygge steder. Her er det bratt skikjøring og stup i alle retninger.

Riktig sted til riktig tid

Konsekvensene av å kjøre ski i så eksponerte forhold kan være fatale. Det kan være forhold høyt oppe man ikke kan vite om når man kommer nedenfra. Vi følger mye med på Venjetind gjennom sesongen. Ofte ser vi større og mindre skred som har løsnet høyt opp der utløpssonen går over oppoversporet. Store Venjetind er kompleks, og det er ikke et fjell du kan bestemme deg for å gå på den og den dagen, særlig ikke hvis du skal ha god snø. Det krever forberedelser. De siste sesongene har jeg ofte blitt veldig overrasket over hvilke tidspunkt og under hvilke forhold vi ser folk på Store Venjetind. Skiløpere på toppen på dager med faregrad tre og vedvarende svake lag i snødekket. Jeg er overrasket over sjansene som folk tar for å komme seg på fjellet, som har fått en slags troféstatus for skikjørere. Dette gjelder både når det er skredproblematikk, men også på dårlig snø med stor sjanse for utglidning og tilsvarende liten sjanse for å få morsom skikjøring.

Selv om vi bor i Molde er jeg alltid på hugget etter å få meg en skitur på Store Venjetind – såfremt snøen er god og trygg. Jeg er mye i Romsdalen i løpet av sesongen, og sjef Børge Gjeldvik hos arbeidsgiver Axess har investert i en kikkert med åtti ganger forstørrelse på kontoret vendt mot Romsdalen for å sjekke forholdene. Er det dårlig føre er det bedre å jobbe, men om kikkert-velferdstiltaket på kontoret bidrar til effektivitet på jobben skal ikke jeg uttale meg om. Det jeg derimot er sikker på, er at etter Store Venjetind i oktober med en meter pudder bidro til godt humør og bra samtaler i lunsjpause på jobben dagen etter.

Skikjøring i Venjetindene

Store Venjetind (1 852 moh) har i hovedsak to linjer fra toppen, og det finnes varianter av begge:

• Slingsbyruta som beskrevet. Den kan også kjøres helt ned i Kvanndalen ved å kjøre en renne.

• Nordsiden (normalveien) starter med østsiden for så å svinge over nordøsthjørnet inn i nordsiden, den følges til terrenget fører en ned en renne inn mot eggen og mer mot vest  og videre ned i Venjedalen. 

• Lille Venjetind har flere fine og svært eksponerte skilinjer mot vest/nordvest og ned i Venjedalen. De to sørligste er svært eksponerte og det kan være nødvendig å klatre eller rappellere et kort parti avhengig av forhold. Den har også en skilinje mot øst ned på Mjølnerbreen. Denne kan kjøres ved å starte å kjøre en renne rett nord for toppen eller fra toppen av Vestgjelet (renne mellom Store og Lille Venjetind under Galleriet). Følg breen og hold ski venstre til det er naturlig å slippe seg ned i Kvanndalen. 

• Det er flere renner og skilinjer i vestsiden på traversen mot Søre Venjetind. Det er også en flott tur å gå inn Kvanndalen opp brefallet til Søre Venjetind. Her går en over bre med dype sprekker og bør ha med riktig utstyr. 

• Alle linjene fra rundt Venjetindmassivet krever ekstremt stabile forhold og er i varierende grad svært sammensatt å vurdere i forhold til eksponering. Flere av linjene har kun noen få dager i året med fine og stabile forhold. 

• Turene er mer detaljert beskrevet i boka Toppturer i Romsdalen av Halvor Hagen.