Toppskavler
Står du på trygg grunn? Toppskavler som knekker eller raser ut er livsfarlig.
En skavl kan defineres som en overhengende snøkonstruksjon i toppen av et bratt leheng eller stup. Skavler skapes av vindtransportert snø og varierer i størrelse fra år til år, avhengig av snømengde og vindstyrke. Skavler er forræderiske «tak» som kan henge flere meter ut fra fast fjell. For en skikjører kan det være svært vanskelig å vurdere hvor toppryggen slutter og skavlen begynner.
Den skjøre konstruksjon holdes utelukkende oppe av bindingen mellom snøkrystallene. Den kjemper en kamp mot tyngdekraften den før eller siden er dømt til å tape. Skavler løsner vanligvis av seg selv, når bindingen mellom snøkrystallene blir svakere på grunn av vær, eller at totalvekten og momentet overstiger konstruksjonens bæreevne.
Men historien har dessverre vist at den svake konstruksjonen er noe både toppturentusiaster og klatrere skal være oppmerksom på. Skavler tåler svært lite ekstra vekt, og selv små endringer i spenningsforholdet kan forårsake at enorme snømasser gir etter. Vanligvis befinner det seg også et skredutsatt heng i fjellsiden under store skavler, og det er ikke uvanlig at skavler som løsner forårsaker flakskred når de lander i snødekket nedenfor.
Svært mange flotte turer avsluttes langs en smal egg mot toppen, og bratte fjellsider på begge sider. For toppturentusiaster som ikke kjenner fjell fra sommertid kan det være veldig vanskelig å vurdere hvor skavlen begynner, og fjellet slutter. Men flere ulykker har også rammet lokalkjente skikjørere som undervurderer hvor langt inne skavlen løsner.
Når en skavl knekker starter bruddsnittet som oftest der skavlen møter fjellet på undersiden. Rutinerte alpinklatrere opererer ofte med sikkerhetsmargin som tilsier at bruddsnittet kan være 45 grader inne på fjellet.
Det betyr at dersom skavlen er tre meter tykk kan den løsne tre meter inne på «fast grunn». Om snødekket er sju meter der skavlen starter (ikke uvanlig pga snøtransport), vil bruddkanten komme innenfor det som på sommerstid ville vært helt trygt.
Generelle råd om toppskavler:
Få kunnskap om de generelle forholdene: Snakk med lokalfolk om årets vinter i området.
Dann deg et bilde fra nedsiden: Vurder skavlene på vei opp, eller se på tilsvarende topper i området.
Snu hvis du er usikker: Enkelte topprygger er så smale at det noen ganger er umulig å nå toppen uten å utsette seg for uakseptabel risiko. Da snur du.
Legg et trygt spor: Hold «losiden» (den med minst snø) på topprygger med skavler så langt dette lar seg gjøre. Vis også disiplin på vei ned igjen fra toppen.
Gå spredt langs toppryggen: Dersom du må passere et område der skavler kan utgjøre en potensiell at ikke flere rammes av et eventuell ulykke, bør man unngå at gruppen går samlet. Dette for å unngå gruppens samlende vekt og for å sikre at ikke flere rammes av en eventuell ulykke.
Bruk sikkerhetsutstyr: Hjelm og ryggplate vil bedre sjansene om ulykken først er ute. Førstehjelpsutstyr vil gjøre deg i stand til å gi viktig hjelp til offeret. Tauredningsutystyr vil kunne forenkle en redning i bratt lende.
Kapittelet er hentet fra boka Toppturer i Norge.
