Norge er fullt av fine, lange skiturer for toppturer og randonee. Her får du tips til 12 fine og lange toppturer på over 1500 høydemeter du bør gå - fra Lyngsalpene til Jotunheimen.
FINE TURER: Fløtatind er blant de 12 forslagene til fine og lange toppturer du bør gå. Foto: Kristian Aalerud
Lesetid: 7 minutter
Her er 12 av de fineste turene i Norge som er 1500 høydemeter eller mer, uten at du trenger å gå innom flere topper. Samtidig: Norske fjell, særlig i de kystnære områdene i Troms og på Nordvestlandet- har drøssevis av lange turer å by på, dette er bare et lite utvalg.
Disse turene er hentet fra diverse guidebøker, og i tillegg til forfatterne har også Sandra Lappegard, Dag Inge Bakke og Trygve Sande bidratt med informasjon.
Turen til Troms høyeste fjell er en monumental affære på over 2000 høydemeter, men for en ivrig skikjøringsentusiast får du sikra deg godbitene ved å nøye deg med Holmbukttind, som «bare» gir 1600 høydemeter nydelig skikjøring, opp til 35 grader bratt.
Slår du på stortromma og tar turen helt opp til toppen av Troms har du flere varianter å velge på vei ned, både av den brattere og mer komplekse sorten, og noen enklere alternativer. Uansett må du være ute lenge, og håndtere det meste som er å finne av utfordringer i alpine vinterfjell.
SNART FRAMME: Torben Rognmo i ferd med å slite seg de siste av totalt 2200 høydemeter til topps på Troms´ høyeste fjell: Jiekkevarri i Lyngen. Foto: Espen Nordahl
Tomastind (1554 moh), Troms og Finnmark
Naboen til Store Lakeselvtinden er en godbit som kan kjøres helt fra toppen ved gode forhold, og hvor du får den berømte Tomasrenna med på kjøpet. Dette er en topp som er litt mer skivennlig enn naboen med storlaks i navnet, og turen er bratt den siste delen, opptil 45 grader opp mot toppunktet.
Som guidebokforfatter Espen Nordahl sier: – Dette er stort sett en laaang motbakke opp den verdenskjente Tomasrenna til breen den Himmelske Freds Plass.
PÅ FJELLET TIL TOMAS: Jon Frode Vaksvik og Leiv Kreyberg nærmer seg toppen av Tomastind, etter å ha gått opp den svært definerte Tomasrenna. Foto: Espen Nordahl
Det høyeste punktet på Frostisen stikker opp blant de omgivende isbreene.Området karakteriseres av mye villmark og få besøkende. Området har rikt dyreliv, men det kan være vanskelig å få syn på skye dyr som jerv, kongeørn og gaupe på de store viddene.
Frostisen har områdets største fallhøyde og skimulighetene er fantastiske, såfremt du har erfaring med å ferdes på isbre, og å orientere deg i høyfjellsmiljø. Turen krever isøks og stegjern, og du bør ha utrustning for brevandring.
Det optimale toppturfjellet. Storslagne isbreer, vakre pass, fantastiske gryter, løssnøgjemmesteder og herlige nedkjøringer. Og en spektakulær ryggvandring siste biten opp til den luftige toppen. Det er en skikkelig tindebestigning med en del klatrefølelse. Storfjellet byr på alt du kan ønske, men stiller også høye krav til kunnskap og gjennomføring.
Tilfredsstiller du disse kravene får du garantert en bra topptur. Turen krever isøks og stegjern hvis du vil komme deg helt opp på toppen.
Turen til Fløtatind har nesten like mange høydemeter som turen til Store Trolla, men der stopper også likhetene. Denne turen går i moderat terreng nesten hele veien, og det er en grei sak å unngå skredterreng –kanskje med unntak av helt øverst, hvor turens bratteste parti befinner seg. Her kan det være temmelig heftig hvis du må brøyte selv eter snøfall, men i opptråkka spor er siste biten grei.
Nedkjøringa er variert, og her kan du velge heng i flere forskjellige himmelretninger. Dette kombinert med isbre som holder temperaturen nede gjør at sesongen er lang, og at det ofte er god snø å finne.
Turen er ikke bare lang, men også bratt, over 40 grader i de bratteste partiene. Dette setter store krav til vurdering av skredfare. Toppflanken er stor, og det er langt mellom trygge og skjermende formasjoner i terrenget. Men på den rette dagen kan du få vanvittige skiopplevelser i denne nydelige fjellsiden.
Med start på Urke nesten på havsnivå er den klassiske toppturen til landemerket Råna litt av en tur. Øverst på toppryggen serverer fjellet nydelig cruising, men lenger ned blir det brattere, her får du både spenstigere kjøring og noe mer krevende terreng, før det slaker ut i den siste delen av turen.
Hvis snøen er hard er isøks og stegjern nødvendig for å ferdes trygt opp til den lange og breie toppryggen, hvor det på østsiden er en stor skavl man må passe seg for. Hvis veien er åpen kan du kjøre inn til Haukåssetra og få en noe kortere tur.
ENDELIG: Stig Helset, Sindre Rudi og Terje Myklebust i gang med nedkjøring fra Råna på Sunnmøre. Halvannen høydekilometer venter. Foto: Håvard Myklebust
Lang skitur i fint og moderat terreng. Følger du samme vei ned som opp får du fin cruising i deilig og nokså slakt terreng, uten å måtte ferdes i skredterreng. Men hvis du vil slippe den litt leie oppoverkneika denne nedkjøringa innebærer, så kan du –når skredforholdene er trygge-velge den brattere nedkjøringa fra høyde 1312 og rett ned på setervegen.
Er veien åpen kan du kjøre inn til Viddalssetra og spare et par hundre høydemeter og tre kilometer gåing.
UTSIKT: Ingenting å utsette på omgivelser og utsikt fra toppen av Risenosa. Fjorden ligger 1500 meter lenger ned, og Stig Helset, Sindre Rudi og Olav Viddal gjør seg klar for nedturen. Foto: Håvard Myklebust
Det er mulig å velge en trase som unngår de bratteste partiene, men turen krever god sikt og vurderingsevne. På toppen finner du DNT-hytta Skålatårnet, som gir deg en helt spesiell opplevelse om du velger å overnatte. Herfra ser du både utover Jostedalsbreen, Sunnmøresalpene og ut over Nordfjorden.
Norges fjerde høyeste fjell er stort og bratt, med flere forskjellige linjer. Alle er bratte og krever gode skiferdigheter og god skrevurderingsevne. De øverste 500 høydemetrene er de mest spektakulære –uavhengig av hvilken rute du velger på vei ned- men også den siste vertikale kilometeren ned til Turtagrø har mange fine heng i slakere terreng.
Store Styggedalstind er en av Norges flotteste alpine toppturer.
Storivilen er det høyeste punktet inne på Lomseggen, fjellpartiet mellom Bøverdalen og Skjåk. Fjellet er snilt og litt rund i formen, med fantastisk utsikt. Her har det vært vanlig å krysse over, og i 2011 blei det funne deler av ei ski på Lendbreen som var 2700 år gammel -så her gjekk de på topptur i bronsealderen. Skjåk er ikke kjent for de mest snørike vintrene, men vanligvis er det skiføre hele veien.
Start i Lundadalen, Skjåk (505moh), og følg traktorvegen opp mot snaufjellet. Terrenget over skoggrensa er vidt, og alternativene opp mot toppen og er mange. Returner der snøen er god, utenfor skredterreng. En kan også ta turen over fjellet og ned i Bøverdalen.
Høydeforskjell: 1560 meter
Sesong: November – Mai
Mer info: Kartblad 1518 І
Allerede abonnent?
Kjøp abonnement og få tilgang til artikkelen.
Alle abonnement gir full tilgang til hele vårt digitale univers. Det inkluderer Fri Flyt,
Terrengsykkel, UTE, Klatring, Landevei og Jeger sine nettsider, app og e-magasin.
1 måned
Digital tilgang til 6 nettsider
Papirutgaver av Fri Flyt
3 måneder
Digital tilgang til 6 nettsider
2 utgaver av Fri Flyt Magasin
12 måneder
50%
rabatt
Digital tilgang til 6 nettsider
8 utgaver av Fri Flyt Magasin
Betal smartere med Klarna.
Abonnementet fornyes automatisk etter bindingstiden. Si opp når du vil, men senest før perioden utløper.
Friflyt.no har daglig dekning av det som skjer i skianlegg og toppturområder, og vi dekker debatter og dilemmaer om alt fra snøskred til klimaendringer. Om sommeren skriver vi om aktiviteter skifolk er opptatt av når det ikke er snø på bakken, som vannsport og sykkel.
På friflyt.no finner du også Fri Flyt sine skitester og mer enn 750 guider til toppturer.
