– Vi har ikke sett maken til dette i Norge

Pål-Trygve Gamme (51)

• Telemark- og fjellskientusiast bosatt i Hakadal.

• Jobber som coach og har lang erfaring med ulike kurs for skientusiaster.

• Arrangerer ukentlig topptur i Varingskollen. 

La Skieda - verdens største telemark-festival med 1500 deltakere arrangeres snart for 23 gang i Livigno. I fjor var Norge representert med 16 mann fra telemarkklubben Akerselva Ski&Beksøm og Per Ståle Grude - Norges internasjonale, kontaktskapende og selvdrevne telemarkpromotør. 
– Vi har ikke noe maken til dette i Norge, sier Per Ståle, inspirert til sin egen festival på Folgefonna.  
Livigno (uttales liv-in-jooh) - det svinger til og med av navnet på denne alpelansbyen mot den sveitsiske grensen. Og det har lenge vært liv i svingene i Livigno som virkelig har vært en vugge for utvikling av skisport i Europa.

På denne festivalen feires og hylles den frie, løs-hælede skiformen uavhengig av om du er blant de raskeste kjempende i offisielle konkurranser eller om du er helt fersk i denne teknikken.  Om du kjører med fast hæl er du også velkommen. Gleden over å være på ski sammen uten stressende stoppeklokker og stramme regler gjennomsyrer hele festivalen der lokal kultur og raus servering av mat og drikke lager rammen for samvær og fester.
Antipasti - italiensk tapas av beste slag, lokale grillretter med vellagrede oster, rikelig med vin, og orange gratis drinker er hver dag inkludert i festivalbilletten. Trepallini-partyet disket opp til 1100 sultne skiløpere i høyfjellet og tre dager etter vandret 600 peroner mellom de ulike stølene med lokale matspesialiteter i Federia-dalen på Transumanza-festen. - Ordet betyr å overføre dyr og mennesker til setra, sier Per Ståle ivrig. Han har blitt godt kjent med familliene på de ulike stølene og satt til å røre i den store polenta-gryta og fikk ikke slippe fra stølen før han hadde fremført alle stev han kunne. Siste kvelden i den ukeslange festivalen forteller var det også solid middag forteller han.
– Recykle dinner der alt som var igjen av mat fra tidligere i uka ble servert.

• Les også: Her er franskmannen som vil gjøre telemarksporten stor igjen

Det mangler ikke på de skirettede aktivtetene der det daglig var guidede turer til de mange toppene på over 3000 meter i dette området. Guiden Paulino - er like morsom og humørfylt som hatten sin og spøker med den fargede snøen som faktisk er sand fra Sahara som kommer hit ved spesielle værtyper.  - Neste uke drar jeg til Tromsø for å gå i Lyngsalpene, sier han som også har lang erfaring som skiinstruktør for de hundre Tele-Kids som hver dag får opplæring i den norske svingteknikken. Giuliano Bordini- den andre guiden vår - er like spøkefull, har vært flere turer i lofoten, og jeg kjenner han igjen fra Norrøna reklamer i norske magasiner.  Etter flott rennekjøring ned fra Mt Campaccio - og faktisk en halvtime i Sveits - blander han seg fysisk inn i instruksjonene til den kvinnelige skilæreren på en slik måte at de blir liggende sammen i snøen til stor latter for oss andre. 
Telemarksklubben Akerselva Ski&Beksøm - som valgte å legge sin 25-års jubileumstur hit -  vil heller ikke bli glemt med det første etter  fremføring av sitt klubb-stev på galla-middagen. 

Les også: Fri Flyt gir deg alt om freestyle utøveren Tiril Sjåstad Christiansen

– Det er akkurat slik det skal være - rom for frihet og improvosert utfoldelse!  sier 65 år gamle Luigi Martinelli, en av europas mest trendsettende skifotografer og grunnleggeren av La Skieda.   
– Det ble ikke så moro når alt var regulert innenfor fastsatte regler og preparerte løyper. Vi ville hele tiden utvikle noe nytt, ha mer frihet til å være kreative. Det var slik vi begynte med å ta bilder i av frikjøring i løssnø.  og så  utvikle freestyle som en egen skidisplin på 70-tallet. Når vi hadde fått til freestyle til OL-gren i 1984 og jeg begynte å jobbe i FIS mistet jeg lidenskapen. 
– Du vet,  jeg er ingen organisasjonsmann,  jeg er fotograf og søkte alltid etter skape det som ingen hadde sett før, vakre og dristige bilder der hele fjellet var arena for lek og frihet på ski. - Det fikk vi tilbake med telemarkskiene - og derfor begynte vi heller å arrangere telemarkfestival i 1994 - og interessen var stor, deltakerantallet doblet seg hvert år de første fire årene.  

«Free your heel - free your mind!" og "free your heels - and the rest will follow» er noen av slagordene som ble misjonert fra denne festivalen.  
– Vi hadde jo da allerede rundt 20-års erfaring med skiarrangementer og informasjonsarbeid, og kjente mange viktig kontaktpersoner.
– Paramountains Club kalte vi oss - og vi jobbet mest med fotografi,  men også kommuniksjon og gjennomføring av mange skiarrangementer.  Plutslig forstår jeg den høye kvaliteten på brosjyrer og invitasjoner til La Skieda gjennom alle disse årene - for her har det virkelig vært proffe fotografer og designere bak.
– Vi arrangerte også - sammen med St. Moritz - det første verdensmesterskapet for brettkjørere i 1983.  Du har kanskje hørt om Craig Kelly som vi fikk med, en legende innen brettmiljøet som desverre om kom i ras for noen år siden.

Han vekkes til av det uanonnserte, norske innslaget som er på gang og reiser seg fra stolen for å klappe frem den lite scenevante gjengen. Det lyser av entusiasme og energi av øynene hans. 
Jeg må stoppe samtalen med Luigi for Per Ståle Grude - norges store, internasjonale og selvdrevne telemarkpromotør, - går på scenen for å introdusere den norske skiklubben med 50-åringer som over halve livet har hatt store opplevelser med telemarksvinger.  Per ståle er for tredje gang med på La Skieda,  kjenner de fleste engasjerte telemarkspersoner i Europa og guider klubben gjennom de mange ulike arrangementene i denne skifestivalen.
Etter fengende bluestoner fra klubbens munnspiller over det store lydanlegget blir det helt stille - og alle salens øyne er rettet mot de 17 nordmennen på scenen. Hva  
– Bona siera, Italia!  Bona sierra,  Livigno!  Bona sierra,  LA SKIEDA! 
Hele salen jubler og klapper ivrig. Akerselva Ski&Beksøm sin formann, Bjørn Espen Aase,  har tatt salen med storm. Så starter han å dunke den solide bjørkelurken til Per Ståle mot scenegulvet.
Dunk, dunk, dunk.  
Salen koker og jeg må ha en liten pause før jeg fortsetter med Luigi. Det hele begynte med fire skivenner og fotografer som på 70-tallet fikk delt sin lidenskap for friere skiformer til forsidene på mange av de store ski- og trendmagasinene over hele verden.  som skilte oss fra de ha frihet til har hatt stor betydning for utbredelse av både frikjøring, freestyle og snowboard andre.

Les også: Fri Flyt sine artikler om Supervention 2

Jeg forteller at veldig mange i Norge har gitt opp telemarksvingen i de siste ti årene  - Folk spør om jeg ikke snart skal feste hælen i min alder - å konvertere til alpint slik mange andre. Men det er for farlig. Du vet jeg liker fart - å kjenne vinden blåse i håret - og høy fart er ikke så bra for en mann på min alder,  sier han, og forteller om en skivenn som nylig ødela kneet så stygt at han ikke kan kjøre på ski mer. 
– Det nye alpinutstyret er så stivt og lite bevegelig om du faller.  På telmarkski bøyer utstyret seg mer når du faller fremover - mer fleksibilitet, spesielt med lærskoene som vi begynte å kjøre med. 
Han gestikulerer ivrig og viser med hendende hvordan kroppen kan stupe fremover mens skiene står igjen.  Jeg smiler da han kun snakker om fall fremover ,  offensiv teknikk som preger gode telemarksløpere tenker jeg.  Den 65-år gamle mannen har tydelig presset "mestringsterskelen" mange ganger gjennom sitt rikholdige skiliv
– Faren den gangen var øyenene og ansiktet, sier han og peker hvor spissene på de lange skiene traff når han stupte fremover.  
Jeg vet ikke om han deltar på festivalens morgenyoga - men han sier han skal tidlig i seng. I morgen skal han nemlig være i fjellet kl 06.00 om morgenen på "Sunrise-party" . 

Les også: STS Alpereiser overtar sportreiser