Dette er superfotografens favorittstier - kun én finnes i Norge

Whistler, Canada - Klodens beste sykling

Alle terrengsyklister har hørt om Whistler, uansett om hjemlandet er Norge, England eller et eller annet land i Sør-Amerika. Alle syklister får et drømmende blikk når de hører om Whistler. Stedet er verdensberømt, og den første skidestinasjonen som ble en skikkelig sykkeldestinasjon sommerstid.

Gjennom årenes løp har den kanadiske byen blitt en smeltedigel med folk av alle nasjonaliteter som vil oppleve den verdenskjente syklinga, fortrinnsvis i Whistler Bike Park.

Parken har blitt et forbilde for sykkelparker over hele verden. Her skapes og vokser trender når alt fra nybegynnere til proffer ruller forbi. Slik har det vært i 20 år, og ingenting tyder på at sykkelinteres- sen minsker.

Sykkelparken i Whistler er fantastisk, og utrolig velbygd, her fins noe for alle, uansett om du er nybegynner eller proff.

Psst!: Gira på å bare ta sykkelferien hjemme i Norge? Her får du beste tipsene.

Stisyklinga rundt Whistler er ikke like kjent blant utenlandske turister, men den holder verdens- klasse! Disse stiene når du bare hvis du tråkker opp selv, men opplevelsen blir desto sterkere. Bli med den lokale sykkelklubben Worca på en av klubbens ukentlige «Toonie Rides», da møter du lokale syklister som kjenner til de beste stiene.

Hvert år arrangeres Crankworx, en av verdens mest kjente sykkelfestivaler. Verdens beste syklister samles i nesten to uker, og alle konkurransene når hele verden via internett. Slopestylekonkurran- sen Joyride, som avslutter festivalen, er voldsomt spektakulær, med 20 000 tilskuere på plass, og flere millioner foran dataskjermen.

Det er kjempeenkelt å reise til Whistler: Fly til Vancouver og lei bil eller kjør buss de siste to timene til byen. 

Stisykling i Whistler, Canada. Foto: Mattias Fredriksson

Stisykling i Whistler, Canada. Foto: Mattias Fredriksson

Stisykling i Whistler, Canada. Foto: Mattias Fredriksson

Courmayeur, Italia - Episk singeltrack ved Mont Blanc

På solsiden av Mont Blanc ligger Courmayeur, ved den italienske enden av tunnelen under Alpenes høyeste fjell: Mont Blanc.

Fjellbyen Courmayeur er mest kjent for skikjøring og klatring, men tro meg: det er vel verdt et besøk også for stisyklingas skyld! Hele Aostadalen kryr av smalsti i fantastiske omgivelser, og akkurat som de andre fjellbyene nevnt i artikkelen, er det den eldgamle vandringskulturen som gjør Courmayeur så bra som sykkeldestinasjon.

Store deler av den verdenskjente vandringsrunden Tour de Mont Blanc passer utmerket for stisykling, og det finns både store og små rifugios langs veien for de som vill stoppe for en pause, en matbit eller natta. Blant mye annet, an- befales en tur inn i Val Ferret, der Tour de Mont Blanc (TMB) går forbi Rifugio Bonatti.

Sykle TMB fra dalen og tilbake mot Courmayeur –utsynet mot Grand Jorasses og Mont Blanc er spektakulære, og selv om det tidvis er en slitsom sti, holder den verdensklasse. Videre anbefales nabobygda La Thuile, som har en bike park med kun naturlige stier, og Pila, som har en av de beste sykkel parkene i denne delen av Alpene. Aosta Freeride Valley fikser både guiding og helibiking i området.

Fly til Genevé (2 timer unna) eller Torino (halvannen time). Kjør leiebil eller buss den siste biten. 

Stisykling i Courmayeur, Italia. Foto: Mattias Fredriksson

Stisykling i Courmayeur, Italia. Foto: Mattias Fredriksson

Stisykling i Courmayeur, Italia. Foto: Mattias Fredriksson

Cortina, Italia - Juvelen i Dolomittene

Den klassiske skidestinasjonen Cortina ligger vakkert til i hjertet av Dolomittene, og akkurat som Zermatt, er Cortina drømmeland for fotturister. Og vi stisyklister vet godt hva det innebærer: mengder med perfekt opptråkka og gamle stier. Bingo!

I Cortina er det best å ta heisene opp til Faloria og Tofana, og derfra sykle opp, ned eller bortover. Tofana har også en liten bike park med maskinbygde løyper, men det er stisyklinga som er Cortinas store styrke. For lengre turer anbefales fjellene i Fanes National Park. Her finnes fantastiske stier i et makeløst landskap, milevis unna Prada-veskene og rikfolka med sine statussymboler i Cortina.

2126 meter over havet finner du Rifugio Sennes, hvor du kan både spise, drikke eller sove ekstra godt. San Vigilio ligger i nærheten hvis andre stier i Dolomittene skulle friste.

Cortina er ei skikkelig fjellbygd med sterk kultur for både klatring, fotturer og sykling i fjellene. Joda, fintfolket liker å spasere i hovedgata Corso Italia for å vise seg fram, men det fins ekte engasjement, og ikke minst følelser, for fjellene i Cortina også. Stemningen er likevel avslappet og fin, vi er tross alt i Italia. 

Fly til München og kjør over Brennerpasset, det tar cirka fire timer, eller fly til Venezia for videre transport de siste halvannen til to timene. 

Stisykling i Dolomittene, Italia. Foto: Mattias Fredriksson

Stisykling i Dolomittene, Italia. Foto: Mattias Fredriksson

Stisykling i Dolomittene, Italia. Foto: Mattias Fredriksson

Åre, Sverige - Skandinavias sykkelmidtpunkt

Med nesten 1000 høydemeter og 40 stier spredt over enorme områder er Åreskutan et skikkelig paradis for stisykling.

Heisbasert sykling har eksistert siden 1994, men selv om VM ble arrangert
i Åre i 1999, drøyde det til midten av 2000-tallet før Åre ble en skikkelig sykkeldestinasjon, med Åre Bike Park i spissen.

I dag er også stisyklinga utenfor sykkelparken verdt å nevne, selv om de lokale grunneierne ikke akkurat bidrar til utviklinga.

Åre Bergscyklister, den lokale sykkelklubben, jobber hardt for å utvikle stinettet, og de lokale syklistene er både mange og aktive.

Hver sommer arrangeres Åre Bike Festival, som har blitt Skandinavias største sykkelfestival for freeridesykling.

Som helhet kan ingenting sammenlignes med Åre, ikke i Skandinavia, og knapt nok i Europa. Sykkelkulturen i den lille bygda med 1500 innbyggere kan sammenlignes med British Columbia; pick-up ́er med sykler på lasteplanet som koster dobbelt så mye som bilen, sykkelboms som kommer til Åre for sesongen, og et sentrum hvor det meste handler om sykling sommerstid.

Det er enkelt å komme seg til Åre med både tog, buss og fly. Trondheim og Åre-Östersund er de nærmeste flyplassene. Kjører du bil er det E6 til Stjørdal i Nord-Trøndelag, og E14 derfra som gjelder.

Stisykling i Åre, Sverige. Foto: Mattias Fredriksson

Stisykling i Åre, Sverige. Foto: Mattias Fredriksson

Fruita, USA - Ørkensykling i Colorado

I Colorados høyfjellsørken, omtrent mellom Denver og Salt Lake City, ligger den lille, søvnige byen Fruita.

Vet du ikke hvor du skal svinge av Highway 50, så passerer du på et par minutter, men hvis du vet hva omgivelsene skjuler, da er Fruita et selvsagt mål, og vel verdt avkjøringa. Hundrevis av kilometer med herlige flytstier i alle vanskegrader, perfekt for all-mountain og crosscountrysykling.

I Fruita handler det meste om sykling, og lokalbefolkninga lever både av og for stisykling, akkurat som folk lever av og for skikjøring på skisteder. Sola skinner på Fruita 245 dager per år i gjennom- snitt. Vår og høst er de beste periodene for sykling i Fruita og naboområdet Grand Junction, da er nemlig temperaturen litt mer human.

Sommerstid er det veldig varmt, og svært støvete på stiene. Fruita Fat Tire Festival arrangeres i slutten av april, og er en klassisk sykkelfestival vel verdt et besøk.

LES OGSÅ: Verdens beste stisykling i Fruita

Den lokale sykkellegenden Troy Rarick har skrevet Fruita Fat Tire Guidebook – et must for alle sykkelturister som vill skaffe seg oversikt over mulighetene i Fruita. Her fins beskrivelser for alle stier verdt navnet, og allmenne tips for syklinga i The Grand Valley, som området heter.

For reparasjoner på sykkelen, sjekk ut Over the Edge Sports i Fruita. Klassisk sykkelbutikk som er vel verdt et besøk bare for å se hvordan en skikke- lig sykkelbutikk skal være.

Fly til Denver eller Salt Lake City, det er omtrent 4-5 timer fra begge flyplassene. Fortsett derfra med leiebil. 

Stisykling i Fruita, Colorado, USA. Foto: Mattias Fredriksson

Stisykling i Fruita, Colorado, USA. Foto: Mattias Fredriksson

Stisykling i Fruita, Colorado, USA. Foto: Mattias Fredriksson

Zermatt, Sveits - Singletrack i Shangri-la

Valais-området i Sveits er kjent over hele verden for sin gode vin, ost og sjokolade. I visse kretser også for fantastiske sykkelstier. Ved foten av det ikoniske Tobleronefjellet Matterhorn ligger fjellbygda Zermatt, hvor århundrer med fjellhistorie sitter i hver eneste vegg.

Nettopp dette er stedet jeg vil anbefale for en perfekt dose med singletrack Shangri-La. Eldgamle stier finner du overalt i fjellene rundt Zermatt, og «share the trail»-konseptet gjelder, som i praksis betyr at syklister er hjertelig velkomne, også på stiene.

Men ta det rolig – tidvis er stiene fulle av fotgjengere, ofte av den godt voksne typen, så ikke sykle alt for aggressivt når det er mye folk. Rendyrka utforsykkel er ikke tillatt. På høyfjellet er dette greiere. Store, åpne områder gjør syklinga mer oversiktlig.

LES OGSÅ: På stisykkel gjennom Alpene

I Zermatt settes saker og ting i perspektiv; store fjell og små syklister. På en klar dag med sol ser du mer enn 40 fjelltopper over 4000 meter fra Gornergrat, som ligger 3131 moh. Dette er endestasjonen for toget fra sentrum i Zermatt, 1500 høydemeter lenger ned. Fra Gornergrat kan du velge mellom flere smalstier ned igjen, og spør du meg er dette noen av de mest spektakulære stiene i hele verden.

Det er enkelt å reise til Zermatt fra flyplassene i Genevé og Zürich, som ligger omtrent like langt unna. Derfra tar du tog til Zermatt. Siden byen er bilfri, er tog enklest uansett.

Stisykling i Zermatt, Sveits. Foto: Mattias Fredriksson

VILLE BAKTEPPER: Stisykling i Zermatt, Sveits. Foto: Mattias Fredriksson

Durango, USA - Klassisk stisykling høyt over havet

Den lille fjellbygda Durango ligger 2000 meter over havet, langt inne i San Juan Mountains i Colorado. Stedet har lenge vært kjent som et eldorado for terrengsykling.

Allerede i 1990 ble verdenshisto- riens første VM arrangert her, og Durango ble fort et av sportens mest sentrale destinasjoner, mye på grunn av sitt fine stinett og behagelige klima.

I dag kommer syklister fra hele verden til sørves- tre Colorado får å sykle på de klassiske stiene i Durango, og mange håper å møte legender som Ned Overend og John Tomac, som har bodd der i mange år.

Sammen med Fruita, Moab, Whistler og et knippe andre steder har Durango blitt et must for enhver dedikert terrengsyklist. Klassikere som Hermosa Creek Trail, Horse Gulch og The Colorado Trail lyder som musikk i ørene til en over snittet interessert terrengsyklist.

Durango er en gammel gruveby, som i nyere tid har blitt veldig populær for folk som elsker friluftsliv, og familier som ikke vil bo i storbyen. Når Outside Magazine kårer USAs «Best Mountain Towns to Live in», er alltid Durango med på lista.

Durango liger litt kronglete plassert, du må fly til Denver, og derfra kjøre fem til seks timer. Når du først er i området er det verdt å stikke innom Moab og Fruita, som ligger et par timer unna. 

Stisykling i Durango, USA.. Foto: Mattias Fredriksson

Stisykling i Durango, USA.. Foto: Mattias Fredriksson

Sunnmøre, Norge - Topptursykling i særklasse

Akkurat som skikjøringa, er stisyklinga på Sunnmøre i toppklasse, og veldig spektakulær. Joda, innimellom er det vel bratt og knotete, men like ofte snakker vi om verdensklasse på to hjul –ikke minst i Fjørå, Liabygda og Ljøbrekka, ikke langt fra mer kjente Stranda.

Som på vinteren finner du de beste opplevelsene gjennom toppturer. Ofte er det rett og slett for bratt til å sykle opp, så regn med å dytte sykkelen en god del, og pass på å ha heldempet sykkel som takler hissig stisykling når du skal ned igjen.

Jordbærparadiset Valldal er et godt utgangspunkt for stisykling på Sunnmøre. Derfra når du enkelt stiene ved Fjørå (for eksempel Mefjellet) og Liabygda (gå ikke glipp av Liahornet, rett ovenfor bygda).

Hvis du ikke kjører egen bil, ta fly til Ålesund eller Molde, og buss eller tog videre. 

Stisykling på Sunnmøre Foto: Mattias Fredriksson

Stisykling på Sunnmøre Foto: Mattias Fredriksson

Stisykling på Sunnmøre Foto: Mattias Fredriksson

Denne artikkelen stod opprinnelig i Fri Flyt 105. Tekst og foto: Mattias Fredriksson.