/ Surf

Slik blir du en surfer!

Surfing har kommet for fullt de siste årene. Friflyt.no har laget en omfattende "Surf ABC" som gir deg informasjonen du trenger for å komme deg opp på brettet og ut i vannmassene!

Sist oppdatert: 25. juni 2007 kl 15.35
Det tar tid å lære å ta bølgen slik som Åge Obrestad gjør her på Jæren. Foto: Truls Schaal
Det tar tid å lære å ta bølgen slik som Åge Obrestad gjør her på Jæren. Foto: Truls Schaal
Lesetid: 5 minutter

Den salte, rå kraften i havet møter eleganse, teknikk og timing til en hypnotiserende lek. En lek som fordrer venting, studier av alskens meteorologiske varsler. Og lange bilturer. I dag surfes det jevnlig på en rekke kjente og etablerte steder langs kysten, pluss noen hemmelige. Norge har kaldt vann og mange bølgeløse fjorder. Men vannet er rent, naturen vakker, surferne i fåtall og tropiske farer som hai er langt borte.

Kursrekord

Norsk bølgehovedstad: Jæren. Denne våren ble det trolig satt kursrekord, rundt 600 personer gikk på et av jærkystens kurstilbud i april og mai.

– Vi har jo mange faste, lokale deltakere, men de drar med seg stadig nye. Nå kommer folk fra hele landet. En mamma ringer og bestiller til begge sønnene sine. Eller det kommer hele bedrifter, gjenger fra oljeselskap, sier Rune Lye i Surfschool på Jæren.

Neopren er obligatorisk

Nord for polarsirkelen finnes eksotisk og arktisk surf, og de siste årene er Norge - og særlig Lofoten - blitt valfartssted for internasjonale surfmagasiner. Med moderne neoprenkostymer er det ikke håpløst kaldt å surfe langs norskekysten. Selv Lofoten vinterstid går fint i sju millimeter tykk drakt med hette, hansker og sko. I sommerhalvåret er det absolutt ikke noe å klage på. Samtidig er informasjon er tilgjengelig på en helt annen måte. Bølgevarsel på Internett og surfevenner på mobiltelefon gjør at sjansen for forsmedelige bomturer er mye mindre.

Surfing er vanskelig

Den som skal lære seg å surfe, må være forberedt på å få juling av bølgene, bli vasket mot land og at munnfullene av saltvann blir langt mer tallrike enn de vellykkede bølgerittene. Men stadig flere finner ut at det går an å lære. At det faktisk er moro å kave der ute i dønningene, og at drømmene får et nytt mål.

Ingenting annet er som surfing

Første bud er å komme deg ut i vannet og opp og stå på brettet. Da trenger du et brett som det er sjanse for at du klarer å stå på. Det beste er å ta et kurs, slik at du kommer på rett spor med en gang.

Følg disse teoretiske tipsene, og du har fått en ny kjær hobby.

1. Kle deg rett

Drakten (og glem for all del å surfe uten drakt i Norge, selv sommerstid) må være varm nok til at du kan kose deg i vannet hele dagen. Det betyr i klartekst en drakt som dekker både armer og bein.

2. Velg rett brett

Brettet må være langt. Glem filmscenene med proffsurfere som ripper med krappe svinger på ørsmå fjøler, og gå for et langt brett. Et longboard (over ni fot) er lett å padle, sørger for at du lett får bølger og er stødig og tilgivende når du skal reise deg opp og surfe.

2. Øv takeoffs

En kjapp og smidig bevegelse fra liggende til stående stilling er essensielt for å få til å surfe. Dette øver du både hjemme på stuegulvet og på stranda. Du tar tak i brettet på begge sider i hoftehøyde og skyver overkroppen opp. Samtidig får du beina under deg. Noen reiser seg opp via knestående. Men dette kan fort bli en uvane det er vanskelig å kvitte seg med. Derfor anbefales det å satse på den ene bevegelsen helt fra starten.

3. Padle

God balanse stående på brettet hjelper ikke dersom du ikke kan padle. Først må du ligge riktig. Finn fram til til punktet hvor brettet flyter lett. Fronten skal ha litt klaring til vannflata. Så løfter du overkroppen opp og padler med jevne bevegelser.

4. Surf skummet

Skumsurfing er ikke skikkelig surfing, men i starten kommer du ikke nærmere. Velg en bølge som har brutt, men som kommer alene. Gi ekstra gass med noen padletak og kjenn at du er med bølgen før du forsøker å reise deg. Stå rett inn mot stranda og smil. Med et stort brett og gjestmilde forhold får du til dette fra dag en, og det gir verdifull trening i å stå på brettet.

5. Kom deg over brekket

For å komme ut og surfe skikkelige bølger, må du over området hvor de bryter. Sett fart rett utover, slik at du glir over bølgetoppene. Om bølgene er for store, kan du presse brettet ned under deg, slik at vannet passerer mellom deg og brettet.

6. Få en bølge

Nå begynner det å skje. Du velger en bølge som reiser seg rent og fint og gir full gass med padlearmene for å komme med. Om det ikke skjer noe betyr det at 1) bølgen ikke har reist seg skikkelig og at du er for langt ute, 2) at du ligger for langt bak på brettet eller 3) at du padler for sakte. Først og fremst er det snakk om timing, timing og timing.

7. Surf en bølge

Forarbeidet er gjort, du har øvd takeoffs og er med bølgen. Da er det opp og stå! Om bølgen ikke er så bratt, kan du stå rett fram inn mot land. Om den er brattere, er du nødt til å vinkle brettet for å unngå å styrte rett ned i vannflaten. Brettet skal vinkles i forhold til hvordan bølgen bryter. Om den bryter mot venstre, vinkler du brettet mot venstre.

8. Sving på bølgen

Å kunne svinge er en forutsetning for lange bølgeritt. På longboard svinger du lettest ved å flytte vekten langt bak på brettet slik at tuppen kommer opp og du lett kan vri retningen. Kortere brett svinger når du kanter, omtrent som et snowboard eller en ski.

Publisert 25. juni 2007 kl 13.48
Sist oppdatert 25. juni 2007 kl 15.35

Relaterte artikler

Fri Flyt utgis av Fri Flyt AS | Postboks 1185 Sentrum, 0107 Oslo

Ansvarlig redaktør og daglig leder: Anne Julie Saue | Redaktør: David Andresen | Journalister: Tore Meirik | Christian Nerdrum | Henning Reinton (magasinansvarlig)

Salgssjef Fri Flyt AS: Robert Robertsen