Tekst: Mirja C. Finstad
– Jeg tror det vil være mulig for noen av kjørerne å nå 10 meter, men det vil variere fra kjører til kjører, avhengig av vekt og hvilket triks han gjør. En rookie, som veier lite, vil maks kunne komme opp i 6 -7 meter, sier Terje Håkonsen.
Bare små justeringer er gjort på monster-quarterpipen til i dag, etter at de første kjørerne følte seg fram i går. Alle 26 kjørerne har kommet, og er i full gang med å teste ut Terjes byggverk.
For ikke å forstyrre kjørerne når de trener, er hele området stengt frem til fredag for både presse og publikum. Kun en håndfull bransjefotografer og internasjonale magasiner som Onboard, Future og Method Mag er sluppet inn på området.
Tirsdag formiddag: Mellom de våte snøfnuggene setter Henning Marthinsen utfor. Han er førstemann ut. Han tar et par fartsprøver, før han forsiktig toucher coping og sklir ned igjen.
Treningen er offisielt i gang.
– Jeg kjører fra andre utgang. Hvis jeg hadde kjørt fra toppen, hadde jeg kjørt rett igjennom hele quarterpipen, flirer Marthinsen.
TAC har jobbet sammen med vitenskapsfolk og entreprenører for å designe den nye bakken. Utøverne vil i år kunne oppnå en fart på 90 km/t ved hjelp av et 24 meter høyt stillas. Derfra kan de velge mellom tre utganger, som gjør det lettere å variere den tekniske vanskelighetsgraden på triksene ved ulike hastigheter.
Alle deltakerne har fått et skjema, beregnet ut i fra sin kroppsvekt, som forteller dem hvor høyt det er forsvarlig at de kan gå, hvor stor fart be kan og bør ha i forhold til hvilket triks de vil ta, og hvor mye g-krefter de vil oppleve.
For eksempel vil en kjører på 85 kg, som setter utfor utgang nr. 3, kunne komme 10 meter over copingen. Da trenger han på det meste en fart på 95 km/t. Denne farten vil gi en g-kraft på opptil 4.
Etter noen runder, er gutta blitt litt varmere i trøya, og høyden kommer i takt med triksenes vanskelighetsgrad. Terje har vel og merke hatt høyden og triksene på plass fra første runde. De andre deltakerne klapper og plystrer mens forbildet leker med monsteret sitt.
Yngstemann, og dagens ivrigste, Dimi De Jong (12), har ingen forbilder blant den stjernespekkede kjørelisten.
– Jeg liker best Eero Ettala, sier han.
Dimi gjorde seg kjent internasjonalt etter sin imponerende kjøring med seniorerne i O`Neill Evolution. Selv etter en kraftig hjernerystelse fortsatte den lille, store mannen konkurransen. Nå er han med i TAC for første gang. På spørsmål om den lille gutten er redd for den digre arktiske quarterpipen, svarer han "nei, jeg er bare superstoka på å få kjøre den"!
I neste øyeblikk er nederlenderen nok en gang på vei opp bakken for å kjøre.
– Oi, det var stort!, kommenterer den svenske rookien Zebastian Landmark (15) da han ankommer Midtstuen.
Etter sitt første run forteller han at han syntes det var ”skummelt, men grymt”, mens han gliser fra øre til øre. Litt senere måtte han kjøle ned en blåveis og verandaleppe med en isklump.
– Jada, det går bra, smilte han, mens han fremdels synes det var ”grymt” å kjøre.
Selv om det er gråvær, fuktig og plussgrader, lover shaper Claes Høgstrøm topp forhold i quarteren hele uken.
– Hvis været forandrer seg, tilpasser vi quarteren sånn at den er maksimal til enhver tid, sier den svenske eksperten.
– Det er en del smådumper og litt vanskelig å få samme retning ut hver gang. Du vil helst 90 grader, men noen ganger er du på vei inn på platået, andre ganger lander du i bånn. Jeg er ikke helt kompis med den ennå, men jeg tror det skal funke, sier Henning Marthinsen om den første treningen tirsdag.
