– Når ble den første snowskaten laget, spør quizmaster Terje Haakonsen før verdenspremieren på Leo Cittadellas snowskatefilm «In The End».
– Midt på 60-tallet, bekrefter Haakonsen, etter forslag fra ulike tiår. Den første moderne snowskaten, derimot, ble unnfanget på midten av 90-tallet, da amerikanske Steve Frink kappet en ski i to, monterte et skateboard oppå, og fødte prototypen på en såkalt bi-deck snowskate, altså snowskate bestående av sub-deck, trucker og top-deck.
Omtrent tretti år senere, nærmere bestemt torsdag 7. desember, var rundt seksti snowskate-entusiaster samlet i hovedstadens gamle landbrukskvartal for å se den første, rendyrkede snowskate-teamfilmen, produsert av Leo Cittadella for Hovland Snowskates.
Se sekvensene fra Norge og Japan i denne saken - og filmen i sin helhet lengst ned i artikkelen.
Fra 1960 til 2023
Men det var ikke gitt at en liten aktør som Hovland Snowskates skulle være premissleverandør for verdens første snowskate teamfilm. For allerede tidlig på 2000-tallet lanserte store bransjenavn som Burton, Morrow, Salomon og World Industries bi-deck snowskates på markedet. Det spekuleres i om for høye produksjonskostnader og stiv pris, samt begrenset kundegrunnlag, var årsaken til at de store gav opp snowskaten.
– Jeg har også en teori om hvorfor snowskate ikke ble større, forteller filmskaper Cittadella til Fri Flyts journalist, og forklarer:
– Sannsynligvis fordi de som testet snowskate tidlig på 2000-tallet, gjorde det med snowboardstøvler, noe som reduserte ankelstyringen betraktelig, slik at skaten føltes vrien å styre, hadde klare begrensninger på å gjøre triks og dermed fungerte dårlig. Nyere tid viser jo at med annet fottøy er snowskate kjempelett å lære seg.
Uansett årsak; tilbake stod et nesten ferdig utviklet produkt som ble omfavnet og videreutviklet av små, uavhengige produsenter som Ralston, Harfang, Boyd Hill, Hovland Snowskates, og det norskbaserte merket Sk8func, startet av Rune Hole Sommer tilbake i 2014. Med flere merker som dekket ulike markeder og miljøer, har det med tiden vokst frem snowskatemiljøer i hovedsakelig USA, Japan og Norge.
Når vi skriver 2023 har Hovland Snowskates blitt den dominerende aktøren på det globale markedet, med team bestående av sterke navn som Terje Haakonsen, Reidar Øren, Dylan Burnley, Yuki Nakano, Jordan Karash, og Skyler Gallardo.
På høy tid med snowskatefilm, da altså, noen tiår etter unnfangelsen til Steve Frink.
Japan, Norge og USA
In The End er bygget på tre kapitler som er filmet i henholdsvis Japan, Norge og USA. Gjennom filmen er vi innom Myoko, Sapporo, Stryn Sommerskisenter, VM i Solheisen i Hemsedal, Oslo/Tryvann, og Høgevarde Fjellpark, før det rundes av med opptak fra Minnesota, Colorado og Big Bear
Kort oppsummert, er kjøringen eventyrlig god gjennom hele filmen. Det samme er redigeringen til Cittadella. Klipp og musikk flyter elegant og sømløst, fra start til slutt, noe som også ble påpekt etter visningen av to av kjørerne i filmen, Terje Haakonsen og Reidar Øren, som begge så filmen for første gang på premieren, og var imponerte av Cittadellas sluttresultat.
Sekvensen fra Japan leverer nydelig skogskjøring i fjærlett dypsnø. Parkkjøringen er også solid. Reidar Øren varter opp med boneless, ollie one foot og gliser stort når han nesten drukner i løssnøen. En klok avgjørelse var det å ikke bruke musikk i delen av filmen som er tatt opp i kraftig snøstorm i et nedsnødd alpinanlegg.
COVER: Filmcoveret til Leo Citadellas In The End.
Leo Citadella og Reidar Oren. Foto: Kenneth Erlandsen
QUIZ: Quizmaster Terje Haakonsen og filmprodusent Leo Citadella. Foto: Kenneth Erlandsen
Autentisk lydbilde
Lyden av vind og snø som pisker mot kameraets mikrofon, og brett som sprayer snø mot filmeren, er autentisk og en nytelse for sansene. Her er naturen sitt eget soundtrack mer enn nok. Dette kan vi fint se mer av i snowboard og skifilmer fremover.
Telefonopptakene av et stoket crew som skåler på after-skaten, er både gjenkjennelig og sjarmerende. Og nettopp kombinasjonen av profesjonell actionfilming og glade amatørklipp fra kjørernes telefoner, gjør filmen godt.
I USA kjøres det pudder, park og urban snowskating. Nivået er rett og slett ellevilt høyt på Skyler Gallardo, Jordan Karash og Dylan Burnley, som i all hovedsak kjører på de minste, og mest skateinspirerte brettene fra Hovland, kalt 5-0.
Det settes triks som det vrient å henge med på. 50-50 grind til pressure flip ut railen. Alle tenkelige varianter av boardslides, med flips av bokser og rør. Alt gjøres med stil. Spesielt Karash, som har flest triks med i filmen, imponerer stort med en nesten magisk evne til å fange brettet etter spins og flips.
Terje Haakonsen har for lengst sementert sin posisjon som tidenes mest innflytelsesrike snowboarder. Nå er han i ferd med å posisjonere seg som en av de aller mest progressive på snowskate. Trickbagen hans er så full at han kunne hatt det moro på brett resten av livet, uten å ha lært seg noe nytt.
Men Haakonsen syntes åpenbart ikke forrige sesongs triks er tilfredsstillende nok å flyte på. Han virker å alltid ville videre med det han gjør på brett. Progresjon og utvikling, basert på lek og kreativitet, er det som fremstår som driveren bak Terjes motivasjon som brettkjører. Hopplinjene han kjører på Stryn viser en brettfølelse og kantkontroll som går utenpå det meste.
Det er lekent, inspirerende og grenseløst moro å se på. Samkjøringen med Ståle Sandbech på snowboard, der de er millimeteren fra å kollidere mens de krysser hverandres spor, bare bekrefter Haakonsens enestående brettforståelse og timing, selv i høy hastighet uten bindinger.
«In The End» har Leo Cittadella skrevet over hele seg. Klippingen er karakteristisk for hans stil, noe de som følger han på Instagram vil kjenne igjen. Å formidle snowskatekjøring på film er et fag han kan og har perfeksjonert gjennom en årrekke. Mye av musikken i filmen har han komponert selv, og han anslår til Fri Flyt at han har gjort rundt 70 prosent av all filmingen til prosjektet.
De siste månedene har blitt brukt i klipperommet. Et sted Cittadella virker å trives. For det har blitt et solid håndverk av en snowskatefilm, som dokumenterer den imponerende nivåhevingen vi har sett de siste årene. Herligheten klokker inn på rundt tretti minutter og det er akkurat passe.
«In The End» har blitt et prakteksemplar av en snowskatefilm og et eksempel til etterfølgelse for alle som skal lage noe tilsvarende. Cittadella har gitt snowskate den filmen snowskate fortjener.
Kultstatusen er allerede sikret.
In the end slippes til allmenn nytelse på YouTube 11.desember.
