For fire år siden hadde du to valg når du kjøpte griptape – Jessup eller Mob. Det fantes selvfølgelig flere typer grip der ute, men det var ytterst få butikker som så noe vits i å bestille inn noe annet. Enten skulle man ha Jessup, eller så skulle man ha Mob. Dette var frem til en høylytt eks-narkoman startet opp et griptape- og klesmerke med navnet Shake Junt og fikk alle vennene sine til å reppe det. Så fort folk så dollartegn i grippen, kastet «alle» seg på bølgen. Plutselig trengte man ikke å snu brettet for å vise de andre i skateparken hva slags type skater man var!
Grizzly grip
Hvis du skater på griptape fra Grizzly, er sjansene store for at du fortsatt er i tenårene. Grizzly-skateren er en habil street league-fanatiker og de store favorittene er Chaz Ortiz, Nick Tucker, og selveste Gizzly-gudfar - Torey Pudwill. Når det kommer til musikk er det hiphop det går i. Iphonen til Grizzly-skateren shufler artister som Wiz Kahlifa, Juicy J og Lil Wayne på en daglig basis, og molly, swag og Monster energy er hete temaer i kammeratgjengen. Han er som oftest å finne i parken, hvor han finpusser hardflippen og kickflip frontboarden ned a-frame railen.
Shake Junt
Shake Junt-gripperen har store ambisjoner om å komme seg over dammen etter hvert. Norge er så døvt - det finnes verken skikkelige handrails eller ditches her. Dessuten er det teknisk umulig å få hendene på noe Miller Light. Favorittskaterne, eller nærmere sagt favorittgjengen, er alle gutta på Bakerboys distribution. Når det kommer til musikk er Shake Junt-skateren mest stoka på klassisk/stoner-rock, og Pink Floyd, Jimi Hendrix, Deep Purple er de tre store. (Han hører også på litt gangsterrap i ny og ned da, men det er mest ironisk). Shake Junt-skateren har også en usedvanlig stor kjærlighet for billige solbriller i plast og skitne flanellskjorter. Han er også den eneste typen skater som faktisk liker Neen Williams, og hvis lokalsjappa er utsolgt for favorittgrippen, så funker en Thrasher-grip til nød.
Logokuttet
Denne gripjobben er forbeholdt de litt overvektige skaterne i 30-åra. Denne karen var en habil skater i løpet av nittitallet og nå som junior har begynt å få øynene opp for skating, har han funnet ut at dette er en gylden sjanse til å ta det opp igjen selv også. Denne skateren snakker ofte om hvor magisk det var da Ed Templeton og Jamie Thomas gjestet Veidekke i Hamar i 97, gjerne til yngere skatere som ikke har peilig på hva han babler om. Logokutteren synes skating har blitt altfor «soft» nå, han prøver derfor å gjøre sitt beste for å reppe de merkene som fortsatt holder det hesh, nemmelig Creature, Santa Cruz og Vision. Trickbaggen har minket litt med årene, men axle stallen og frontside rocken sitter fortsatt som støpt i minirampa. «Skating er som å lære å sykle, man glemmer det lissom aldri».
Welcome-gripperen
Denne trenden dukket opp en gang i 2011, sammen med det nyoppstartede merket Welcome skateboards. Den fargerike mosaikk-lignende gripjobben, ofte akkompagnert med et par fraser fra en folk/punksang skrevet med hvit maligstusj, tok verden med storm nærmest over natten. Denne skateren er ikke som resten, og har en uhyre trang for å la resten av verden/byen/bygda få vite det. For Welcome-skateren handler det om å ta 80-tallet tilbake, i form av texas-plants, inverts og earlygrabs. Truckerne skal helst være så løse at det rasler, og selv om det er buer som står i fokus er ikke Welcome-skateren flau for å slenge inn et par triks på street-arealet heller. Plata er naturligvis fra Welcome, og er et sted mellom 8.6-9 tommer bred, pyntet opp med et par rails fra Bones. (De er på ingen måte en nødvendighet, men det hører liksom med i pakka).
Plaine Jane
Den gode gamle sorte griptapen kan minne litt om det tattooerings-hysteriet som foregår i disse dager, man skiller seg plutselig mer ut om man ikke har noe på grippen. Skal man trekke ut noen fellestrekk med de som kjører den plaine varianten så ville det vært at de ofte er over tyve, og at de har en relativ nøytal klesstil. Men det blir liksom litt feil det også, det blir som å prøve å finne likhetstrekk mellom alle som ikke har tattoveringer. Det kan være utallige grunner for at en person velger å kjøpe en vanlig jessup-grip fremfor den Hubbagrippen med hu nakne dama på.
Selv om de med plain grip er en minoritet akkurat nå, kommer det ikke til å ta mange åra før alle er tilbake på det kjedelige, sorte sandpapiret og tenker «Herregud, hvorfor skatet jeg med den støgge SKATE AND DESTROY-grippen?».
