Årlig pumpes det ut filmer, serier, bøker og podcaster med andre verdenskrig som tema. Nordmenn blir aldri ferdige med krigen, sies det. Det virker å stemme godt. Selv blir jeg aldri ferdig med min ekvivalent til krigen, vinteren 2024.
Da snørekorder ble slått på Østlandet, og et Facebook-innlegg som avslørte fabelaktige pudderforhold på Håøyas østre side ble starten på en miniekspedisjon til indre Oslofjords største øy, med mål om å kjøre linjer ingen hadde gjort før oss.
Første utfordring var transport; vi trengte båt, og det fort, før snøen smeltet.
SEA TO SUMMIT: Det lokale kystlaget stilte opp med både skimodeller og båttransport fra fastlandet og ut til Håøya. Foto: Christian Nerdrum
Et halvt år tok det, etter flytting fra hovedstaden, før jeg innså potensialet for snølek i den bratte gata utenfor mitt nye hjem.
Ski over bord
Tette bånd mellom ulike entusiastmiljøer har sine fordeler. En telefonsamtale senere, til Daniel Novello i Drøbak kystlag, og to båter med skippere fra kystlaget ble bekreftet klare. «Oppmøte klokken 09.00 på brygga om to dager», sa Novello. Snakk om effektivitet hos kystlaget.
Så der stod vi to dager senere, fire vintersportsentusiaster og en fotograf, i stram giv akt på brygga, mens kystlagets båter ble tømt for is og snø. Deretter var det duket for ekspedisjonens andre utfordring; ski over bord.
Et av Østlandets grelleste eksempler på nedbryting av natur ble med et trylleslag forvandlet til et frikjøringseldorado.
Redningen manifesterte seg gjennom monoskikjører og kystlagets Borge Bringsværd, som, elegant antrukket i Nevica-dress fra 80-tallet, enkelt fisket opp skien fra sjøen med rett redskap. Er det ikke deilig med skikkelige fagfolk?
Opptur
Den 5500 mål store øya, med høyeste punkt på 230 meter over havet, ruver i indre Oslofjord. Hvor nådeløse og bratte fjellsidene på øyas østside var, ble en realitet da vi gjennom kikkerten så oss ut linjer fra sjøen.
Mens boligmarkedet i hovedstaden kokte, fant frikjøringsprofilen Christopher Lange (36) sin egen vei til boligdrømmen på Bygdøy.
Blankskurte knauser stupte rett ned i havet, uten muligheter for å stoppe i bunnen. Ramlet du, eller enda verre, det gikk skred, var neste stopp en iskald Oslofjord, som med sine 4 grader ville gjort oss til kolleger med druknede tyske soldater som ble senket sammen med Blücher 9. april 1940.
Splitboarder Christian Klemmetsen, mannen bak Facebook-innleggetsom inspirerte turen, pekte ut Ormeleina som trygt for frikjøring. Den støpte murveien som snor seg oppover fjellet fra Ormeleinas brygge, ble i sin tid bygget for å frakte utstyr til øyas kanonstillinger.
Antakelig har det vært noen med NATO-plank her tidligere. Men ski og brett? Neppe.
Toppturski med mellom 85 og 100 millimeter midtbredde er nok til å flyte bra i pudder og myk snø, samtidig som vekten er lav. Her er 12 nye tester og guide til valg av riktig toppturski.
For oss ble den utgangspunkt for puddersvinger på svaberg med glissen skog som rundingsbøyer.
«Toppstøtet på Håøya er 231 meter», sa Klemmetsen og høynet den offisielle høydemeteren med én meter for kjente. Monoskier Bringsværd, som bare dager i forveien hadde løpt 24 timer i strekk under et ultraløp, gikk upåvirket først i køen med snø til knærne og tråkket spor med alpinstøvler som truger og monoskien på skuldrene.
Selv døde tyskere på havbunnen lot seg imponere. En påtatt krigsreferanse. Klarte ikke dy meg.
Det styggbratte sandtaket ved Oslofjorden som ble til Alaska over natten.
Nedtur
Snøen på Håøya i januar var av premium kvalitet. Rundt en meter pudder hadde på kort tid lagt seg i østhellingene, som tok oss til utfordring nummer tre; ingen såle. Bare løs snø rett på fjellet.
Ville snøen holde? Hva lå gjemt under snøen av stein og stubber? Hvor trygt var det å falle? Vi konkluderte med at det uansett var tryggere på Håøya nå enn under krigen, og satte utfor.
Snøen holdt, og kjøringen var overraskende morsom, selv om linjene ikke var de lengste. Joda, så smalt det av og til i ski- og brettsålene fra hoggtenner under snøen, men ikke like voldsomt som det smalt samme sted 9. april 1940, da Blücher ble senket av granater og torpedoer fra Oscarsborg festning.
Jeg skal snart gi meg med krigens referanser.
Borge Bringsværd demonstrerer at både Nevica-dressen og monoskien har overlevd 80-tallet.
Ørjan Rolness
Enkel anmars på skogsveien med upåklagelig utsikt ut mot Oscarsborg
Først ned
I ski- og snowboardkultur grenser fokuset på førstenedkjøringer til grandios personlighetsforstyrrelse. Den som kjører et fjell eller en linje først, kan bestemme kallenavn på nedkjøringen. Klemmetsen hevdet, i beskjedenhet, at Ormeleina sikkert var kjørt en gang for mange år siden av norske soldater på NATO-planker.
Jeg viste til Facebook-innlegget hans, som var første, dokumenterte brettkjøring ned fjellet, og hevdet det gjaldt. Derfor gav jeg området navnet Klemmyskogen, da førstenedkjøreren var for beskjeden til å hylle seg selv. Hemsedal har Gummiskogen. Håøya har Klemmyskogen. Det forblir navnet frem til andre bevis foreligger.
Og da teller ikke tysk skilek i perioden 1940 til 1945.
Du vet hva lengden på skia dine er på papiret, men hvor nøyaktige er målingene egentlig?
I motsetning til de ansatte på Blücher, både overlevde vi turen og kom stolte og fornøyde hjem etter vellykket ekspedisjon. Det får være min siste krigsharselas. For denne gang.
Men ferdige med krigen blir vi aldri. Ikke med vinteren 2023/2024 heller.
Nerdefakta om tallet 16
Turen til Håøya foregikk 16. januar 2024.
16. januar var det 16 minusgrader.
Vi la til kai i havna klokken 16:00.
16 minusgrader var lite forenlig med droneflyvning. Drona slet i kulda, stakk av fra fotografen, før den angret og kom hjem til stresset pappa. Akkurat som en grensetestende 16-åring.
Hva synes du om denne saken?
Denne saken er skrevet av
Kenneth Erlandsen
Kenneth Erlandsen har et blødende hjerte for aktiviteter som foregår sidelengs med og uten bindinger. Rett ut fra hytta på Tempelseter han utallige dager i fjellet på snowboard, snowskate og powsurf - gjerne hjemmelaget.
Med brett på sekken og truger på beina har han med årene blitt en lommekjent frikjører i områdene i og rundt Eggedal.
Han bor i Drøbak og skriver om brettsport og brettkultur for Fri Flyt.
I denne reportasjen skal vi aldri komme over tregrensa, og skikjøringen blir for så vidt deretter. Men den vinteren 2018 ville ikke så vært så magisk som den ble, uten Høgruta i Maridalen.
Allerede abonnent?
Logg inn her
Kjøp abonnement og få tilgang til artikkelen.
Alle abonnement gir full tilgang til hele vårt digitale univers. Det inkluderer Fri Flyt,
Terrengsykkel, UTE, Klatring, Landevei og Jeger sine nettsider og e-magasin.
12 måneder
Digital tilgang til 6 nettsider
8 utgaver av Fri Flyt Magasin
99,-
per måned
3 måneder
Digital tilgang til 6 nettsider
2 utgaver av Fri Flyt Magasin
119,-
per måned
1 måned
Digital tilgang til 6 nettsider
Papirutgaver av Fri Flyt
139,-
per måned
Abonnementet fornyes automatisk etter bindingstiden. Si opp når du vil, men senest før perioden utløper.
Friflyt.no har daglig dekning av det som skjer i skianlegg og toppturområder, og vi dekker debatter og dilemmaer om alt fra snøskred til klimaendringer. Om sommeren skriver vi om aktiviteter skifolk er opptatt av når det ikke er snø på bakken, som vannsport og sykkel.
På friflyt.no finner du også Fri Flyt sine skitester og mer enn 750 guider til toppturer.
