– Det snudde om på hele karrieren min. Det var et enormt steg framover, og det merket jeg selvfølgelig på interessen fra media og sponsorer, sier Andreas Ygre Wiig til Playboard.
Det er nå åtte år siden 34-åringen for første gang gjorde seg virkelig historisk i snowboard-sammenheng. Året er 2007 og norsk snowboard hadde opplevd sin største tørkeperiode med internasjonale triumfer noensinne. Det var allerede ti år siden Daniel Francks gull i X Games, og på toppen av parken i Aspen står en 26 år gammel Ygre Wiig klar. Året før tok han sølv, og i 2005 tok han bronse. Nå var han klar for gull.
I finale med finske Jussi Oksanen og superstjerna Shaun White ser veien lang ut. Men Ygre Wiig leverer, og sikrer Norges første X Games-gull siden årtusenskiftet. Historien om en skuffet White har stått som en påle siden den gang. Skuffet forlot han målområdet, uten å gratulerer nordmannen med seieren.
VANT: Andreas Ygre Wiig under seiersrunnet i 2008.
– Hvor mye betydde gullet for deg?
– Det betydde ekstremt mye for meg. Mitt største mål når det gjaldt konkurranser, var hele tiden å vinne X Games. Det var et mål jeg hadde hatt helt siden jeg var liten. Ettersom jeg hadde en bronse og et sølv fra årene før, smakte det ekstra godt å endelig ta gullet. Det var en utrolig lettelse, forteller Wiig.
– Kan du fortelle noe om presset man får i etterkant av et slikt gull?
– Det ble mye mer press i etterkant. Plutselig ble jeg mannen å slå. Ettersom jeg også vant mange andre konkurranser på den tiden, følte jeg at presset var der hele tiden. Men jeg følte et ekstra press i forhold til X Games.
LES OGSÅ: Røisland debuterer i X games –En underdog med gode sjanser
Han er helt klar på at X Games-medaljene er det største som har skjedd karrieren. I Playboards akriv over gullmedaljevinnere er han i en ekslusiv gruppe av fem norske gullmedaljevinnere på snowboard i X Games.
– Hva forandret seg etter gullet?
– Oppmerksomheten forandret seg utrolig mye. Året før jeg tok det første gullet i 2007 tok jeg sølv i X Games. Det ble nevnt i en bitteliten notis i Aftenposten. Da jeg tok gull, kom det i media overalt, til og med i USA. Det var mer oppmerksomhet fra snowboard-media også, men jeg merket størst forskjell på interessen utenfra, forteller Wiig.
De siste årene har fokuset forandret seg en god del for den tidligere konkurransekjøreren. Mye av kjøringen har blitt lagt til frie fjell, og helst litt vekk fra parkene. Likevel får han et lite innskudd av konkurranseinstikt. I 2014 var han blant annet med i Real Snow Backcountry.
LES OGSÅ: Gullet som startet alt
Selv om han til slutt endte med gullmedaljene, kunne skuffelsen også vært like stor. Shaun White var på toppen av karrieren, og en selvskreven gullmedaljevinner.
– Hvilke følelser sitter du igjen med nå i ettertid?
– I ettertid er jeg lettet over at jeg klarte å få noen gull til slutt. Det ble mange tredje og andreplasser en stund og jeg var redd for å bli den evige toer. Derfor er godt å kjenne på at jeg nådde noen av mine største mål da jeg hadde sjansen. Hadde ikke akkurat vœrt så lett nå om dagen.
Når X Games kommer til Oslo i slutten av februar er det Ståle Sandbech, Silje Norendal og Kjersti Buaas som skal ta over stafettpinnen. (med forbehold om at flere invitert). Det er en følelse Wiig misunner de inviterte kjørerne.
– Å vinne X-games gull på hjemmebane hadde vœrt helt fantastisk. Men vi har jo noen sterke kandidater fra Norge til å ta det gullet, så jeg får heie på dem. Jeg får heller vœre med på festen etterpå, avslutter Wiig.
LES OGSÅ: Skadet Kleveland mister X games
