– Jeg har kjørt det henget utrolig mange ganger, sier snowboarderen som har god kunnskap om stedet hendelsen skjedde.
Han kjører splitboard, og i Østlandets vinterferie valgte han et av sine yndlingsfjell: Stavsnuten på Haukelifjell. Stavsnuten har ikke bare en marengs-aktig og fristende fjellside, hvor snøen ofte legger seg fin og myk. Det er også en av de mest populære turene på Haukelifjell.
– Det første henget er godt over 30 grader, men etter en egenvurdering og meldinger om skredfaregrad 2, tenkte jeg at det ikke ville slippe denne dagen, sier Bjerck.
Den vanligste nedfarten fra Stavsnuten (1661 moh) går ned en bred, lang fjellside, som starter på et platå og ofte avblåst høyfjell. Deretter åpner fjellsiden seg. Litt brattere først, før det slakker litt ut.
(Artikkelen fortsetter under bildet.)
De fleste kjører ned samme vei som de går opp. Desto flere som er på topptur den dagen, jo mer fristende er det å traversere ut til skikjørers høyre, hvor det er hakket brattere og snøen ligger sporet lenger.
Det er akkurat det Leonardo gjør. Nede står samboeren, Wenche Spjøtvold og filmer med mobiltelefonen.
– Jeg kjenner jo dette fjellet veldig godt. Jeg visste at det var faregrad 2 denne dagen, og når jeg sjekket lagdelingen i snøen, var det et lite tynt lag på toppen. Det slo meg ikke at dette kunne løse ut og bli til noe skred, sier han.
Bjerck regner med at han har hatt rundt 40 nedkjøringer ned fra Stavsnuten.
– På fine dager går jeg og Wenche sammen opp. Noen ganger tar jeg to-tre turer ekstra opp og ned, mens hun ser på.
Les også Fri Flyts turbeskrivelse av Stavsnuten.
Sjekker med lokale
Splitboardkjøreren pleier også ringe noen lokale, for å sjekke hva de tenker om trasévalg og skredfare. Men akkurat denne dagen rakk han ikke det. I sekken har han spade og søkestang, og skredsøker under jakka.
– Hadde jeg finlest skredvarselet, hadde jeg også sett det var fare for snøfokk i bratte heng. Det hadde lagt seg mer fokksnø enn pudder i hele den øvre delen. Dette var en feilberegning. Han sier det ikke så lett å se når man ikke går samme vei opp som man skal kjøre ned.
I det Leonardo setter fart og legger seg ut i store svinger, tar det noen sekunder før skredet løsner. Han anslår bruddkanten til snaue 10-15 centimeter. Skredet var utrolig bredt, nesten hele siden løste ut. Han kjører nesten ti sekunder i skredet før han faller.
– Jeg vet ikke om jeg rakk to eller tre svinger, men jeg følte jeg kjørte på et dekke av hvite skiferheller. Snøen delte seg opp i store flak, forteller Leonardo og legger til:
– Sekundene gikk utrolig sakte, fortsetter han.
(Artikkelen fortsetter under bildet.)
Samboeren Wenche filmet
– Det merkeligste var at jeg følte jeg sto stille. Jeg svingte, men kom ikke noe sted. Det var jo fordi snøen rant nedover samtidig, sier han.
Etterhvert skyter skredet fart og innhenter Leonardo med mer kraft og mye mer snø.
– Jeg husker jeg tenkte at nå skal jeg ha ansiktet opp, jeg skal se lyset. Jeg skal ikke få hodet ned i snøen. Da skredet stilnet lå jeg fortsatt opp på snøen og kunne reise meg å kjøre ut av skredet selv. Jeg var på beina før snøføyka etter skredet hadde lagt seg, sier han.
Den ivrige splitboardkjøreren har også lurt på om det var en fordel med brett i akkurat denne situasjonen, at brettet hjalp ham å holde seg bedre på beina.
– Jeg har jo stått mye på ski selv, men begynte med splitboard for fem år siden. Jeg tror kanskje jeg fløt bedre oppå skredet med brett, sier han.
– Men jeg vet ikke.
Les også: Tips til fine toppturer på Haukeli
Skredsekk fra mamma
Etter den dramatiske opplevelsen på Stavsnuten delte Leonardo filmen på egen Facebook-profil. Der haglet det med «bra du slapp med skrekken»-kommentarer, og noen etterlyste også skredsekk.
– Jeg har jo kjøpt en slik skredsekk, men har ikke fått kjøpt selve ballongen og patronen - det er jo ganske kostbart, så jeg har utsatt det.
Men nå kan det virke som det blir komplett skredsekk.
– Ja, mamma ringte. Hun sa at hun spanderer, sier Leonardo Bjerck og humrer.
(Artikkelen fortsetter under bildet.)
Leonardo og Wenches fjell
Egentlig var det tilfeldig at Leonardo fant Haukelifjell - eller at Haukelifjell fant ham.
– Min tidligere arbeidsplass hadde to firmahytter. En i Hemsedal og en på Haukelifjell. En helg var plutselig bare Haukeli-hytta ledig og da tok vi turen dit. Da fikk jeg øynene opp for disse flotte fjellene.
De to har vært mye på tur sammen, og en fin senvinterdag for noen år siden fridde han også til samboeren på Stavsnuten.
– Det er et fjell som betyr mye for oss, sier Leonardo.
– Det var en perfekt dag, jeg hadde en liten flaske champagne i sekken og vi fant oss et fint sted nedenfor toppen, hvor vi nøt den fine utsikten og feiret, forteller han.
I dagene etter skredet har Leonardo fått god tid til å tenke.
– Jeg skal være enda mer forsiktig, sjekke skredvarselet enda nøyere og se føret han. Dessuten skal jeg vente med de brattere nedkjøringene til sent på våren, sier Leonardo Bjerck.
