10 fiaskoer fra ski- og brettsportens historie

I denne saken guider Fri Flyt deg gjennom 10 fiaskooppfinnelser fra ski og brettsportens historie, som trygt kan arkiveres i skuffen for elendige ideer. De fleste forsvant like fort som de kom, og har aldri vært å se igjen. Enkelte har gjort comeback, for så å floppe på nytt.

Fiasko eller suksess; vi heier på innovasjon. Enten det avstedkommer generasjonsskifter innen utstyr, eller ender på fiaskolisten hos Fri Flyt.

Få med deg pollen i bunn av saken!

Les også

Fargene som trender i vinter

Fri Flyt har analysert trendbildet. Dette er fargene som gjelder for kommende vinter ifølge de store klesprodusentene.

Skibinding med tilbakeslagskabel – BURT

På 70-tallet fant amerikaneren Burton A. Weinstein opp en skibinding han kalte BURT. 

Konseptet var en uttrekkbar vaier under bindingens helfeste, som gjorde at skien løste seg delvis ut ved fall, mens støvelen fortsatt satt fast i tåbindingene. De som kjøpte BURT gjorde smertefulle erfaringer i at patentet fungerte dårlig. Å falle med en tung 70-tallski med stålkanter, som slo tilbake på foten, i stedet for å løse seg ut, bidro til skader og ubehagelige opplevelser for kundene. 

Produktet ble en dundrende fiasko og forsvant raskt fra markedet. Vi gir allikevel Weinstein plusspoeng for en helløfteroppfinnelse som mulig kan ha inspirert fremtidens telemark- og randonnebindinger.

Les også

Toppturbindinger

Toppturbindinger er alpinbindinger med oppoverfunksjon –altså at du kan løsne hælen og gå oppoverbakke med feller under skiene, altså gåfunksjon.

Skateboard med vinger - Skatewing

Den australske ingeniøren og båtbyggeren Ben Lexchen bygget tidlig på 80-tallet en kjøl til seilbåt, som revolusjonerte designet på kjøler. Med form som en hydrofoil, og kjølen montert opp ned, vant den australske båten America II, prestisjetunge Americas Cup i 1983, som første ikke-amerikanske båt på 132 år. 

Oppfinnelsen må ha gitt Lexcen overtenning, for mot slutten av samme tiår, designet han et skateboard med vinger, under navnet Skatewing. Oppfinnelsen så ut som et romskip tatt ut av en dårlig science fictionserie på kabel-TV. Ytterst på vingene var det montert et skatehjul på en singeltruck. På oversiden var det håndtak. Vanlige trucker var montert på tradisjonelt vis, slik at doningen var kjørbar. 

Skatewingen sitt innsalgsargument var det skulle være et enklere brett å lære skating på enn ved bruk av vanlige skateboard. Designet tilsa det motsatte. Skatewing fungerte best til å sitte på, rullende ned en bakke. Som skateboard floppet det fullstendig. 

I skrivende stund selges en Skatewing på eBay til 28.000 kroner. Som bekrefter det Skatewing egner seg best til. Å selge det. 

Ski med ledd – RS1 Skis

Oppfinner av ski med ledd, Ronie Shirion, fikk idéen til konseptet da han så en hai svømme i et akvarium. Den bølgende bevegelsen haien gjorde under svømming, mente Shirion kunne ha overføringsverdi til hvordan en alpinski beveget seg når den svingte. Kunne en ski være todelt, og ha like gode, om ikke bedre, svingegenskaper som konvensjonelle ski? 

Shirions oppfinnelse fikk navnet RS1 og kom på markedet i 2012. Med et bevegelig ledd på skiens bakre del, skulle det være enklere for nybegynnere å svinge. Skiens svingeegenskaper viste seg å ikke være bedre enn vanlige ski. 

Produktet floppet. «If it aint broken, don`t try to fix it», er et uttrykk som passer godt til RS1 Skis, som aldri nådde lengre enn Shirions lokale skihall i England. 

Borrelåssko til surfebrett – Sector Deck

Da surfere begynte å bevege seg over bølgetoppene på 90-tallet, og airs ble en del av repertoaret til pionerer som Christian Fletcher og Laird Hamilton var det mange rekreasjonssurfere som også ville hoppe. De fant fort ut at det var vanskelig å gjøre airs på surfebrett. Så hvordan løse problemet, slik at hvermansen kunne hoppe med surfebrettet? 

Svaret var borrelåssko. 

I pakken fra produsenten Sector Deck kom det to neoprensko med borrelås under, samt pads til å feste på surfebrettet, med motsatt borrelås. Idéen var å feste surferen til brettet, og gjennom det gjøre airs mulig for massene. Problemet var at skoene festet seg til padsene i det øyeblikket foten traff brettet. Og da sjelden i riktig posisjon. Resultatet ble surfere fastlåst i ikke surfbare «stancer». 

I tillegg falt borrelåspaden av brettet, da limet løsnet i saltvann. I en kultur som surfing, hvor mye handler om kredibilitet, undrer vi oss over hvor mange som fikk bank på stranda når de møtte opp med borrelås på føttene og brettet? 

En grunnleggende dårlig idé, som i tillegg endte som søppel i havet. Kan det bli verre?

Stav på leggen - Finlay Board Pole

Vi skal nok en gang til postordresidene til snowboardbladene midt på 90-tallet. Til produktene du ikke visste du trengte. Finlay Industries lanserte i 1995 The Finlay Board Pole. En teleskopstav til å feste rundt leggen med borrelåsstropper. 

Idéen var at staven kunne trekkes ut ved behov, og hjelpe brettkjørere som mistet fart på flater, kjørte seg fast, falt ned i trebrønner, eller som det stod i annonsen, til hjelp i heisen. 

Uten at vi skjønner hva en stav skal avhjelpe med under heisturen? Det gikk med Board Polen som det gjorde med insertsbeskytterne. Dårlig.

Mikrosekk til snowboardbinding

Et produkt som har kommet og gått gjennom flere år, er en liten sekk til å feste på highbacken på snowboardbindingen. Allerede midt på 90-tallet gjorde mikrosekken sin debut. Også den som postordeprodukt bakerst i snowboardmagasiner. 

Det ble ingen suksess. Nå er den relansert. 

Vi tviler på suksess denne gangen, også. For når savnet du sist en mikrosekk på bindingen når du var i bakken? Plassert nærme bakken, utsatt for snøsprut, fukt og støt ved fall, undres vi over hva vi skal lagre i sekken, som ikke får plass i lommene på jakka eller buksa? Telefon? Bilnøkler? Lommebok?  Trukke det. Mikrosekken er produktet du aldri har savnet, og aldri vil savne. 

«Insert»-beskytter til snowboard

På siste halvdel av 90-tallet, når snowboardsportens popularitet eksploderte, dukket det opp produsenter som skulle melke sporten for alt den var verdt. Bakerst i magasiner, på små annonser i svarthvit, ble det reklamert for mye rart. 

Et av produktene var «insert»-beskyttere. Små plastknotter til å dytte ned i insertene du ikke brukte. Produktet forsvant så fort fra markedet at det i dag ikke finnes spor av det på nettet. Det nærmeste vi kommer illustrasjonsfoto, er hullplugger fra Temu, som er identiske med 90-tallets «insert»-beskyttere.  

Tidenes mest ubrukelige snowboardprodukt. Punktum.

Turbotunnelfinne til surfebrett – Turbo Tunnel Fin

Med et sylinderformet hull midt på finnen, skulle surfefinnen Turbo Tunnel gi økt retningsstabilitet på brettet, samt muliggjøre lenge noserides. De som testet den ved lansering i 2006, fortalte om ingen merkbar forskjell fra vanlige finner. Og da forsvant poenget med turbohullet. 

«Denne oppfinnelsen funker nok bedre som sexleketøy for menn», skrev Stab Magazine, etter å ha testet den. 

Sannsynligvis er den like dårlig som sexleketøy, som surfefinne, mener vi. Med mindre du er veldig raus med glidekremen, da. Tør du vise deg på en hardcore surfestrand med denne, spanderer Fri Flyt taxituren til legevakta.  

Skredballongen

På 70-tallet, da mannlige alpinister aldri brukte lue, kom noen på idéen om å bruke heliumballonger som verktøy for å gjøre frikjøring sikrere. 

Store heliumballonger ble festet rundt livet til skikjørere med meterlange hyssinger, slik at ballongen hang i lufta over kjører. Ble du tatt av skred, skulle ballongen gjøre det enklere å lokalisere den nedgravde, da ballongen befant seg over snøen. Godt tenkt? Både ja og nei. 

Ballongen gav falsk trygghet. Hvis skredet var voldsomt nok, røyk snoren rundt livet og ballongen forsvant til himmels. Eller sprakk i møte med snøen. Til skogskjøring trenger du ikke mye fantasi for å skjønne hvor kort levetid ballongen ville hatt. Alt i alt et velment produkt, som ikke virket etter hensikten.

Vi legger likevel godviljen til og kaller ballongen forløperen til dagens skredsekker. Som er heliumballongens rake motsetning, og et suksessprodukt som faktisk virker etter hensikten. 

Todelt surfebrett – The Pope Bisect

Allerede i 1964 laget amerikaneren Karl Pope et todelt surfebrett, kalt The Pope Travelboard. Tanken var at med et todelt brett slapp du unna høye bagasjekostnader, da målene var under flyselskapenes krav til spesialbagasje. 

Pope Travelboards var lealause greier. De gikk knapt å surfe på, falt fra hverandre, kunne ikke repareres, og selskapet til Pope ble raskt avviklet. 

Idéen fikk sin renessanse på 2000-tallet, under navnet North Shore Travel Boards. Også disse brettene falt fra hverandre, og var vanskelige å reparere. Når du i tillegg ikke kom unna å betale for spesialbagasje, selv når brettene var delt i to, var hele poenget med idéen borte. 

Det er vel bedre å ta sjansen på å reise med et helt brett, og håpe det overlever turen, enn å reise med et ferdig ødelagt et? Todelte surfebrett var en like dårlig idé som de høres ut som, og har fått sin høyst fortjente plass på oppfinnelsenes kirkegård.