– Jeg vil advare mot å lage et forbudsregime som brukerne av Hardangervidda ikke skjønner seg på, skriver Norges fremste skredekspert Markus Landrø i denne kronikken.
DOKTOR LANDRØ: Markus Landrø er Tindevegleder en av landets fremste eksperter innen snøskred. Foto: Tor-Olav Naalsund
Lesetid: 3 minutter
KRONIKK: Du har gitt Statsforvalteren i Viken i oppdrag å fremlegge tiltak for å bedre levekårene til villreinen. De som har greie på slikt sier at det står dårlig til med ham.
Noe må gjøres og vi i Norge har et særskilt ansvar for å ivareta den siste livskraftige bestanden av villrein i Europa. Nå har vi fått lest forslagene til tiltak og tar til motmæle. Ikke mot vern av villreinen, som har vært på Hardangervidda lenge før oss menneskeheter, men mot selve tiltakene.
Dette er saken
Statsforvalteren har presentert en tiltaksliste på hvordan villrein-stammen på Hardangervidda skal forbedres.
Her foreslås det å blant annet:
Forbud om kiting på hele Hardangervidda.
Nedleggelse av stier og sterke restriksjoner om generell ferdsel.
Nedleggelse av fire DNT-hytter.
Sterke restriksjoner på åpning av hytter.
Vis mer
De må stå i forhold til det en ønsker å oppnå.
Som samfunn har vi en nullvisjon når det kommer til trafikk. Dersom vi innførte 30 km/t sone på alle veier, ville trolig ingen omkommet i trafikken. Samtidig står det ikke i forhold til den kostnaden, i form av økt reisetid, det ville utgjøre for trafikantene.
Det ville blitt ramaskrik.
På samme måte setter jeg spørsmålstegn ved grunnlaget for at det er nødvendig med et totalforbud mot kiting på hele vidden – fra Bergensbanen til E134 over Haukelifjell.
Jeg er kiter. Jeg seiler i fjellet med drager festet til lange liner, også på Hardangervidda. Da vil du, kjære Stat, kanskje si at jeg gråter for min syke mor. At jeg bare er opptatt av meg selv og ikke av å ivareta villreinen?
Til det vil jeg svare: at en har egeninteresse i noe, betyr ikke at en ikke kan ha to tanker i hodet med rett til å uttale seg.
KITE PÅ VIDDA: Kiterne har levd med en dynamisk forbudssone av hensyn til villreinen. Forbudssonene er blitt utarbeidet av Statens naturoppsyn, som kunne gi daglige oppdateringer om reinens posisjon. Foto: Marius Arnesen
Den Norske Turistforening varsler at store deler av tilbudet deres på Hardangervidda må holdes vinterstengt om Statsforvalteren sitt forslag til villrein-tiltak går gjennom.
Sist vinter hadde vi en dynamisk forbudssone, utarbeidet av Statens naturoppsyn. Daglig oppdatering viste hvor reinen sto – slik at vi kitere kunne holde oss unna.
Det ble etterlevd – og ga et strålende eksempel på en fremtidsrettet regulering, hvor man spiller på samme lag: De som ønsker å benytte fjellet og de som vil ivareta villreinen.
Jeg vil tro at du i andre sammenhenger har erfart at det er lettest å få folket du satt til å styre forstår hvorfor du gjør som du gjør. Derfor vil jeg advare mot å lage et forbudsregime som brukerne av vidda ikke skjønner seg på.
Innehaveren av DNT-hytta Rauhelleren mener myndighetene opptrer uredelig når de tar drastiske grep i håp om å verne den utrydningstruede villreinen på Hardangervidda.
Legger du opp til symbolpolitikk? Ønsker du å vise at du i i alle fall gjør noe for villreinen mens randsonene rundt vidden blir nedbygd med alpelandsbyer og gondolanlegg?
Da du opprettet Hardangervidda nasjonalpark ville du verne et område på en slik måte at: «planter, dyreliv, natur- og kulturminner og kulturmiljøet elles blir bevart, samtidig som området skal kunne benyttes for landbruk, naturvennlig friluftsliv og naturopplevelse, jakt og fiske og undervisning og forskning».
I et land hvor allmennretten står sterkt, og ferdselsretten er forankret i Friluftlov, må du ha svært gode argument for å gå bort fra dette. Eventuelle forbud og inngrep må dessuten være forholdsmessige.
Slik som forslaget ligger nå, går du for langt.
Markus Landrø
Markus Landrø er tindevegleder og en av landets fremste eksperter innen snøskred . Han har doktorgrad i snøskred og beslutningstaking i bratte vinterfjell.
Landrø er forsker på hydrologisk avdeling i NVE. I 2002 skrev han boka Skredfare.
Sammen med Kronprins Haakon, Vegard Ulvang, Ronny Finsås, Kunuk Lennert og Harald Dag Jølle var Landrø var også med i ekspedisjonen som krysset Grønland i 2022. NRK lagde en serie på denne ekspedisjonen.
Landrø er gift, har to barn og bor på Gol i Hallingdal, hvor han også har vært lærer på folkehøgskolen.
Hvor stor skal kiten være, og bør du velge oppblåsbar eller foilkite til snø? Her får du en stor guide til snowkiting, samt tips til gode steder å kite på snø.
Stisykling er en flott måte å oppleve naturen på, og du kan for det meste sykle over alt i Norge. Men noen unntak finnes, blant annet i nasjonalparker og verneområder. Hvor er det ikke lov å sykle, og hvordan finner du reglene?
Allerede abonnent?
Kjøp abonnement og få tilgang til artikkelen.
Alle abonnement gir full tilgang til hele vårt digitale univers. Det inkluderer Fri Flyt,
Terrengsykkel, UTE, Klatring, Landevei og Jeger sine nettsider og e-magasin.
1 måned
Digital tilgang til 6 nettsider
Papirutgaver av Fri Flyt
3 måneder
Digital tilgang til 6 nettsider
2 utgaver av Fri Flyt Magasin
12 måneder
Digital tilgang til 6 nettsider
8 utgaver av Fri Flyt Magasin
Betal smartere med Klarna.
Abonnementet fornyes automatisk etter bindingstiden. Si opp når du vil, men senest før perioden utløper.
Friflyt.no har daglig dekning av det som skjer i skianlegg og toppturområder, og vi dekker debatter og dilemmaer om alt fra snøskred til klimaendringer. Om sommeren skriver vi om aktiviteter skifolk er opptatt av når det ikke er snø på bakken, som vannsport og sykkel.
På friflyt.no finner du også Fri Flyt sine skitester og mer enn 750 guider til toppturer.
