– Andre påskeaften varsler vi betydelig skredfare (faregrad 3) også i Hallingdal, Vest-Telemark og Heiane. Skredfaren her styres hovedsakelig av middels store våte skred som kan løsne av seg selv. Grunnen er stedvis mye regn, og mangel på nattefrost som gir vannmettet snøoverflate, sier vaktleder i snøskredvarslingen, Markus Eckerstorfer.
HEIANE: Lite skred i Åseral 29. mars. Foto: Nina@obskorps / regobs
VÅTT: Skredaktivitet like ved Hunnedalen i varslingsregionen Heiane. Foto: KimS@obskorps / regobsUendret i Jotunheimen
Han legger til at i Jotunheimen, som har hatt de mest krevende snøskredforholdene denne påsken, er det fortsatt vanskelige forhold og faregrad tre.
– Det endres ikke i Jotunheimen i løpet av de siste dagene i påsken. Et nedbørsområde passerer natt til søndag, og øker belastningen på det vedvarende svake lag av nedføyket overflaterim. Skred kan bli store og vi forventer noen naturlig utløste skred også. Under mildværsgrensen kan også middels store, våte skred løsne av seg selv, sier Eckerstorfer.
Hvor mye farligere er faregrad 3 sammenlignet med 2?
Vaktlederen forteller om de viktige forskjellene mellom faregrad 2 - moderat skredfare - og faregrad 3 - betydelig. Dette er de to faregradene som tar flest liv i snøskred.
– Faregrad 2 beskriver lokalt ustabile forhold hvor skredfaren ofte kan knyttes til visse terrengformer, som bratte konvekse heng eller bak rygger og rabber. Betydelig skredfare - faregrad 3 - derimot, beskriver generelt ustabile forhold hvor både utbredelsen av et skredproblem i terrenget ofte er større, og særlig konsekvensene fordi det forventes større skred. Husk også at skalaen øker eksponentielt, altså at 3 er dobbelt så farlig som 2. En studie fra Sveits har nylig vist at risikoen å bli tatt i skred i de mest utsatte himmelretninger og høyder tredobles mellom faregrad 2 og faregrad 3. Samtidig er risikoen utenfor de mest utsatte områdene ved en faregrad omtrent like høy som den totale risikoen ved faregrad 2. Derfor betyr faregrad 3 generelt ustabile forhold, og derfor må man gjøre egne vurderinger, sier Eckerstorfer.
Vått i vest og stabilt i nord
Inn i siste del av påsken er det varme som øker skredfaren på Vestlandet, og i Nord-Norge ligger det an til å bli enda mer stabilt mot neste uke.
– Skredfaren på Vestlandet knyttes til våte løssnøskred i lavere strøk, og et fokksnøproblem som er i ferd med å stabilisere seg i høytliggende områder med tørrsnø. På Nordvestlandet blir det litt mindre regn, men stort sett samme skredproblemer som lenger sør på Vestlandet. I Nordland og Nord-Norge går det mot mer stabile forhold mot påskemandag, i takt med stabilisering av fokksnøen fra før helgen. Noen steder kan fokksnøen har lagt seg over rim eller kantkorn, og på disse stedene forsinkes stabiliseringen, sier Markus Eckerstorfer.
