– Vi har opprettholdt faregrad tre - betydelig skredfare - i Jotunheimen. Grunnen er overflaterim som ble nedsnødd forrige helg. Oppå dette svake laget ligger delvis betydelige mengder nysnø. Siden det ble det rapportert både ferske flakskred og faretegn som drønnelyder og skytende sprekker fra regionen. Det nedsnødde rimlaget er fortsatt lett å påvirke, og kan føre til store snøskred, sier vaktleder Ingrid Skrede i Norges Vassdrags- og Energidirektorat (NVE), som står bak skredvarslingen på varsom.no.
Store deler av Norge har ellers temmelig stabile forhold, men rimlaget som skaper trøbbel i Jotunheimen er også til stede i nærliggende regioner.
– Det samme problemet finnes også i Indre Fjordane og Indre Sogn, men med mindre utbredelse i terrenget. Vi antar skredproblemet også er tilstede sør i, siden vi har fått en del observasjoner av drønn fra regionen, sier Skrede.
Hun beskriver overflaterim som et vanskelig problem som skaper komplekse forhold - slik det er i de nevnte varslingsregionene nå.
– I utgangspunktet dannes overflaterim overalt hvor det er fri utsikt mot himmelen. Men både varme og vind kan enten ødelegge eller legge rimkrystallene flate før laget snør eller føyker ned. Ofte finnes bare lommer av nedsnødd overflaterim med usikker utbredelse i terrenget. Disse lommer finnes oftest i skyggesider og i skjermede, lune formasjoner, til og med i glissen skog. Ved lavt skydekke eller tåke kan det danne seg en ring med overflaterim i grensen til disse skyene eller tåkelaget, sier vaktlederen.
– Hvordan skal vi skifolk håndtere dette skredproblemet?
– Den usikre utbredelsen av rim som vedvarende svakt lag gjør det vanskelig å bekrefte eller avkrefte skredproblemet ved å grave snøprofiler. Du kan finne rimlaget i den ene snøprofilen, men ikke i den neste 20 meter unna. I tillegg kan rimlaget være svært tynt og dermed vanskelig å finne uten stabilitetstest. Overflaterim regnes som en ekspertfelle som har overrasket mange fagfolk tidligere. Når vi varsler nedføyket eller nedsnødd overflaterim anbefaler vi folk å helst unngå skredterreng. Siden det er stort potensial til fjernutløsning bør man holde god avstand til utløpsområder. Faretegn som drønnelyder er et veldig tydelig tegn på at overflaterim er til stede.
I Nord-Norge har mange benyttet stabile forhold til å kjøre bratte linjer - blant annet på Holmbukttind i Troms. Lenger sør er det også stabilt og løssnøskred som følge av solpåvirkning og varme er den mest framtredende utfordringen.
– I nord er det fortsatt generelt stabile forhold og faregrad 1. Enkelte steder er det mulig å løse ut små skred i fokksnøen. Det samme gjelder Nordland, men her har sterk vind bygget opp litt større fokksnøflak, som dermed kan det løsne middels store skred. Det gir faregrad 2. På Vestlandet og i Sør-Norge er våte løssnøskred mest framtredende som skredproblem. I høyden over mildværsgrensen finnes et fokksnøproblem. Stort sett faregrad 2 i disse regionene, sier Ingrid Skrede.
