POPULÆRT: Med enorme fjell som er usedvanlig lett tilgjengelige med skiheiser er det ikke rart Alpene er ettertrakta for skikjøring. Her kjører Stian Hagen i Chamonix. Arkivfoto: Adam Clark
Lesetid: 3 minutter
Det er noe eget med det. Skiferie i Alpene. Snødekte fjell og maleriske gamle landsbyer. Heiser som tilgjengeliggjør enorme mengder stilig skiterreng. Flerdagers turer på en Haute Route eller jakten på den beste snøen og den perfekte utsikten på en topptur. Uansett hva du er ute etter, mulighetene for fantastiske skiopplevelser er mange nok for flere liv. Men er snøen virkelig hvitere i Alpene enn andre steder? Oppfører snøskredene seg annerledes? Naturligvis ikke. Snøen er like hvit, og bruddmekanikken i et flakskred er den samme. Fra et snøskredvarsler ståsted er det likevel noen småting som det kan være lurt å kjenne til som skiturist.
SKREDEKSPERT: NVE-observatør og tindevegleder Markus Landrø. Arkivfoto: Erlend Sande
Alle varslingstjenestene i Alpene er medlemmer av EAWS (European Avalanche Warning Services). Alle arbeider etter samme europeiske standarder og følger prinsippene for informasjonspyramiden, der de viktigste elementene, faregrad og hovedbudskap, vises først. Det betyr også at alle arbeider med de samme snøskredproblemene og at en faregrad 3 betyr det samme som i Norge. En forskjell er imidlertid at varslingstjenesten i Sveits presenterer faregradene med +/-, f.eks. 2+ som betyr en høy faregrad 2. Det å følge med på skredvarselet dit man har tenkt seg en stund før man skal av gårde kan være nyttig. Da får man med seg utviklingen litt over tid og er bedre forberedt når man er på plass. En del varslingstjenester oversetter alle elementer i varselet til flere språk, deriblant engelsk. Der hvor varselet ikke presenteres på engelsk funker det ganske bra å bruke et oversetterprogram som for eksempel deepl.com. Snøskredvarsel for alle alpelandene finner du på nettsiden avalanches.org. Fra hovedsiden kan du klikke deg videre til skredvarslet for det område du skal til.
Er en regelbasert tilnærming veien å gå? Studenter ved Høgskolen i Sogndal har undersøkt og skrevet oppgave om temaet.
Som i Norge, er det flest fatale ulykker i forbindelse med vedvarende svake lag. Disse lagene er like uforutsigbare i Alpene som i Norge og alle varslingstjenester anbefaler det som kalles konservative veivalg, noe som egentlig betyr å unngå skredterreng. En forskjell mellom Norge og Alpene kan man se på ulykkesstatistikken. Den viser at nordlig sektor ser særlig utsatt. I denne sektoren får ikke solen så godt tak og kantkorn og rim har bedre vekst forhold enn i mer solvendte sider. Derfor er snøen ofte mer ustabil og uforutsigbar her. Samtidig er det ofte i denne sektoren at snøen holder seg kald, tørr og løs lengst. Ikke lett dette.
For den som vil på toppturer finnes enormt mange guidebøker. Et bra sted å begynne er baechli-bergsport.ch eller panico.de.
Et digitalt alternativ er skitourenguru. Her finnes turer både i Østerrike, Sveits, Nord-Italia og deler av Frankrike. Alle turene i databasen rangeres daglig fra grønn – lav skredrisiko, oransje – middels skredrisiko og rød – høy skredrisiko. I tillegg til standardinformasjon som høydeforskjell, teknisk vanskelighetsgrad og beregnet lengde på turen, er kritiske punkter markert. En ring betyr skredterreng, to ringer betyr typisk skredterreng og tre ringer betyr veldig typisk skredterreng. Dette er altså steder der du bør stoppe opp og vurdere skredfaren. Du finner også turbeskrivelser, lenke til værvarsel og muligheten til å laste ned GPX-spor.
Skjermdump fra skitourenguru.
Det var det for denne gang. Det er fortsatt en del igjen av vintersesongen i Alpene og skredene har heller ikke tatt ferie. Denne siste uken i mars har det vært fatale ulykker og en hel del nestenulykker både i Østerrike, Frankrike, Sveits og Italia. Som skredvarsler er det fort gjort å fokusere på farer og problemer, men jeg kan love at vi koser oss på ski vi og. Også i Alpene.
Hva synes du om denne saken?
Allerede abonnent?
Logg inn her
Kjøp abonnement og få tilgang til artikkelen.
Alle abonnement gir full tilgang til hele vårt digitale univers. Det inkluderer Fri Flyt,
Terrengsykkel, UTE, Klatring, Landevei og Jeger sine nettsider og e-magasin.
12 måneder
Digital tilgang til 6 nettsider
8 utgaver av Fri Flyt Magasin
99,-
per måned
3 måneder
Digital tilgang til 6 nettsider
2 utgaver av Fri Flyt Magasin
119,-
per måned
1 måned
Digital tilgang til 6 nettsider
Papirutgaver av Fri Flyt
139,-
per måned
Abonnementet fornyes automatisk etter bindingstiden. Si opp når du vil, men senest før perioden utløper.
Friflyt.no har daglig dekning av det som skjer i skianlegg og toppturområder, og vi dekker debatter og dilemmaer om alt fra snøskred til klimaendringer. Om sommeren skriver vi om aktiviteter skifolk er opptatt av når det ikke er snø på bakken, som vannsport og sykkel.
På friflyt.no finner du også Fri Flyt sine skitester og mer enn 750 guider til toppturer.